Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcus Aurelius
med
toga
. En kandidat var i Romerriket ≪en som bar hvitt≫; en som strebet etter et politisk embete.
En
kandidat
(latin:
candidatus
(menn) eller
candidata
(kvinner)) er en gradsbetegnelse brukt pa ulike
akademiske grader
av varierende omfang i flere land. Betegnelsen er bl.a. brukt i de
skandinaviske
landene, i hovedsak om grader som regnes som
eksamen av høyere grad
. Begrepet ble innført pa 1700-tallet i kandidatgradene i
teologi
,
jus
og
medisin
, og ble senere ogsa brukt om andre grader av lignende omfang. I Danmark og Norge ble ordet kandidat brukt om høyere grader i den latinske formen, mens i Sverige brukes en rekke tilsvarende grader med forsvenskede gradsbetegnelser. I det tidligere
Sovjetunionen
ble ordet
kandidat
brukt om en akademisk grad ansett a ligge omtrent pa niva med doktorgrader i flere vestlige land;
[1]
denne graden er i dag videreført i
Russland
og andre land. Begrepet har røtter i
Romerriket
og er i denne sammenhengen a forsta som ≪embetssøker≫. Kandidatgradene i Skandinavia ble ogsa kalt ≪
embetseksamen
≫.
Candidatus
kommer fra det latinske ord ≪candida≫, som betyr hvitt. I
antikkens Roma
var det gjengs at menn som aspirerte mot et politisk embete bar togaer som var kalket eller bleket helt hvite. Slik kunne de tilkjennegi sitt
kandidatur
nar de holdt taler eller deltok i debatter eller i andre sammenhenger fremstod i forsamlinger der de kunne legges merke til for folk som valgte eller utpekte til den ettertraktede stilling. Ordet ble dermed ensbetydende med
embetssøker
.
[2]
[3]
Ordet ble etterhvert ogsa brukt bredt om ethvert kandidatur.
Oversikt over grader med betegnelsen kandidat
[
rediger
|
rediger kilde
]
I
Danmark-Norge
ble betegnelsen kandidat opprinnelig brukt i de sakalte embetsgradene fra 1700-tallet, dvs. opprinnelig gradene i teologi, jus og medisin. Senere ble flere andre grader med betegnelse kandidat innført; i stor grad ble uttrykket kandidat brukt sammenfallende med eksamen av høyere grad, med visse unntak. De fleste kandidatgradene ble i Norge tildelt frem til 2007, da de ble erstattet av
mastergrader
. I Danmark tildeles kandidatgradene fortsatt, og betegnelsen anses som synonym med mastergrad. Graden
høgskolekandidat
i Norge var en lavere grad enn de andre gradene med betegnelsen kandidat.
De tre opprinnelige kandidatgradene i Danmark og Norge var
- Candidatus/candidata theologiæ
(
cand.theol.
) ? teologisk kandidat
- Candidatus/candidata juris
(
cand.jur.
) ? juridisk kandidat
- Candidatus/candidata medicinæ
(
cand.med.
) ? medisinsk kandidat
Senere har det blitt opprettet flere kandidatgrader i begge landene, i stor grad identiske eller lignende. Enkelte grader finnes bare i Danmark eller Norge. Blant de andre høyere gradene betegnet kandidat finner man i Norge:
- Candidatus/candidata philologiæ
(
cand.philol.
) ? filologisk kandidat
- Candidatus/candidata rerum politicarum
(
cand.polit.
) ? samfunnsvitenskapelig kandidat
- Candidatus/candidata odontologiæ
(
cand.odont.
) ? odontologisk kandidat
- Candidatus/candidata psychologiæ
(
cand.psychol.
) ? psykologisk kandidat
- Candidatus/candidata scientiarum
(
cand.scient.
) ? kandidat i naturvitenskapene
- Candidatus/candidata medicinæ veterinariæ
(
cand.med.vet.
) ? dyremedisinsk kandidat (
veterinær
)
- Candidatus/candidata oeconomiæ
(
cand.oecon.
) ? økonomisk kandidat
- Candidatus/candidata educationis
(
cand.ed.
) ? utdanningsvitenskapelig kandidat
- Candidatus/candidata pharmaciæ
(
cand.pharm.
) ? farmaceutisk kandidat
- Candidatus/candidata sanitatis
(
cand.san.
) ? sykepleievitenskapelig kandidat
- Candidatus/candidata magisterii
(
cand.mag.
) ? ≪skoleembetseksamen≫
- Kandidat i arbeidshelse
- Kandidat i helseadministrasjon
- Kandidat i sykepleievitenskap
I
Sverige
brukes betegnelsen kandidat pa en lignende mate som Danmark, i forsvensket form, eksempelvis
jur. kand.
og
fil. kand.
I
Sovjetunionen
og landets etterfølgerstater brukes kandidat bl.a. i graden
kandidat nauk
(кандидат наук), en vitenskapelig grad som omtrent tilsvarer doktorgrad i mange vestlige land.
- ^
Encyclopedia of Soviet Life, s. 278
- ^
Nordisk familjebok
vol. 17 s. 471, 1912
- ^
Peter Ørsted:
Romerne. Dagligliv i det romerske imperium
(s. 153), Gyldendal, København, 1991, iSBN 87-01 -72010-4
Autoritetsdata