Kaliber (fra fransk calibre , av latin qua libra hvilken vekt, eventuelt av arabisk qualib i betydningen form, modell), viser oftest til indre tverrmal av et rør, f.eks. løpet pa et skytevapen og i den sammenheng ogsa det tilhørende prosjektils utvendige diameter . Kaliber brukes ogsa om ytre diameteren av tilhørende kuler eller granater, eller som mal pa en stang eller vaier.

Innen skytevapen viser kaliber til diameter. Dette kan være diameteren til et løp (som ofterst boringsdiameter , men noen ganger istedet riflingsdiameteren ) eller diameteren til et prosjektil (f.eks. en kule). Det slurves imidlertid ofte med begrepet, og en vanlig feil er a si kaliber nar man egentlig mener kamring (for vapen) eller patron (for ammunisjon).

Navnet kaliber er beslektet med verbet ≪kalibrere≫, som betyr a male.

Metriske kalibre [ rediger | rediger kilde ]

For skytevapen angis de fleste moderne kalibre i millimeter, eller centimeter for større enheter. I et riflet løp er det to diametre, der løpets oppgitte kaliber oftest er 0,2 mm mindre enn løpets største kaliber. Kaliber 9 mm betyr en innvendig diameter 9 mm. Løpets kaliber males dermed mellom toppen av riflene. I for eksempel et vapen som har kaliber 7,62 mm har prosjektilet 7,82 mm, som tilsvarer løpets største diameter.

Ofte finnes det mange forskjellige patroner for et spesielt kalibermal. Patroner vil da ofte ha spesifikke navn eller betegnelser som klargjør hvilken type patron det er snakk om. Kaliber 7,62 mm finnes for eksempel som 7,62 x 51 mm NATO , 7,62 x 39 mm (Sovjetisk ammunisjon til AK-47 automatgevær), 7.62 x 63 (metrisk navn pa .30-06 Springfield ) og 7,62 x 38R , ammunisjonen til de gamle Nagant millitærrevolverne .

Kalibre for nyere handvapen oppgis gjerne ved en kombinasjon av kalibermalet pa prosjektilet og lengden pa patronhylsa, eksempelvis slik: 5,56 × 45 mm, der det andre tallet lengden pa hylsen i mm. Lengre hylse vil vanligvis gi plass til større mengder med krutt, men kruttmengden er ogsa avhengig graden av flaskehals pa patronen. Kanoner har vanligvis sylindriske patroner. Hvis kaliberet pa en kanon er oppgitt slik: 120 mm L/40, er lengden pa kanonens løp 40 ganger kaliberet.

Engelske og amerikanske kalibere [ rediger | rediger kilde ]

I engelsktalende land nyttes gjerne maleenheten tommer . Kaliber 0,45 tommer, ofte skrevet .45 , leses kaliber 45, og betyr at det innvendige tverrmalet er 0,45 tommer (1 tomme = 25,4 mm) slik at kaliber .45 betyr 11,43 mm. Pa samme mate tilsvarer kaliber .22, 5.59 mm.

Pa eldre patroner til rifle brukes gjerne en benevnelse med to tall. Det første tallet er selve kaliberet, det andre uttrykker kruttladningen i antall grain med svartkrutt . For kaliber .45/70 er .45 kulediameter i tommer og andre tallet 70 grain med svartkrutt som patronen er ladet med. Den lengre .45/120 -patronen har derved samme kulediamater, men en større ladning krutt. Tilsvarende har en del kalibre betegnelsene short , special eller magnum , som viser til lengden pa patronen. Pistolkaliberet .44 Magnum han en lengre hylse enn .44 Special, som igjen har en lengre hylse enn eldre .44 kalibre. Mange patroner har imidlertid mer eller mindre like kalibre og hylselengder, slik at de gjerne oppgis med navnet pa produsenten, slik som .308 Winchester eller .30-06 Springfield. ^[1]

Kanonkalibre i pund [ rediger | rediger kilde ]

Fra gammelt av ble kanonkalibre gjerne oppgitt etter vekta pa kanonkula. Som standard tok man utgangspunkt i en massiv kule av jern, som var det vanligste materialet i kanonkuler. ^[2]

Kanoner til artilleri ble gjerne laget som 3-punds, 6-punds eller 12-punds kanonløp. Kanoner til fast montering i bater eller festningsanlegg kunne være betydelig større. Selv om runde jernkuler ble byttet ut med granater pa 1800-tallet, ble kalibret til kanoner oppgitt pa denne maten til langt ut pa 1900-tallet. Dette var særlig vanlig i den Britiske hæren til etter 2. verdenskrig . I Norge brukte man under Napoleonskrigene en spesielt lett 1-punds kanon, kalt en ≪ Amusett ≫. ^[3]

Haglekalibre og lødighet [ rediger | rediger kilde ]

Fram til et stykke ut pa 1800-tallet ble ogsa kalibre pa handvapen oppgitt etter vekten pa prosjektilet. Man tok utgangspunkt i en rund blykule, og regnet ut hvor mye bly som skulle til for a lage en slik. Dette systemet gikk ut pa a angi en kulediameter ved brøker av et pund, sakalt lødighet . Et 18-lødig gevær skøt med kuler som veide 1/18-del av et pund. ^[4] Systemet ble brukt langt ut pa 1800-tallet, selv etter at man var gatt over til Minie-prosjektiler .

Kalibret pa hagler oppgis fremdeles etter dette prinsippet. En kaliber 12 hagle har en diameter tilsvarende en rund kule som har masse lik 1/12 pund bly, 18,53 mm. En hagle kaliber 10 vil da ha diameter tilsvarende en kule med masse lik 1/10 pund bly, som er 19,69 mm. Jo lavere kalibertall en slik hagle har, jo større er altsa løpsdiamateren.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Liste over pistolpatroner
• Liste over riflepatroner

Referanser [ rediger | rediger kilde ]