Bybrannen i København 6. juni 1795. Samtidig stikk som viser
Gammeltorv
, med radhuset i midten.
Københavns brann i 1795
startet fredag den
5. juni
1795
ved 15–tiden i
flatens
daværende stasjon sørøst for
Kongens Nytorv
pa
Gammelholm
i lageret av
kull
og
tømmer
, det sakalte Dellehave. Ettersom arbeiderne var gatt hjem varte det lenge før slukningsarbeidet kom i gang og av frykt for tyveri var brannhydrantene fjernet. Dessuten sperret Holmens folk for det sivile brannvesen, muligens i den tro at ettersom det var militært omrade skulle militæret sikkert klare det selv.
[1]
Etter en lang periode uten regn var alt treverk tørt og sammen med et stort lager av tauverk og tjære førte dette til at ilden hurtig utviklet seg til en storbrann. Vinden blaste temmelig sterkt og var østsørøst og det gjorde at utallige gnister ble ført gjennom luften innover byen. Pa grunn av det sterke solskinnet var sma flammer vanskelige a oppdage innen de hadde fatt bitt seg godt fast. Ilden bredde seg derfor fra
Gammelholm
til hovedmagasinet ved Holmens kanal og over Holmens kanal til omradet omkring Sankt Nicolai kirke og derfra videre langs
Gammel Strand
til omradet omkring
Nytorv
/
Gammeltorv
.
Begynnelsen pa Københavns brann 5. juni 1795. Etter stikk av
Lahde
.
Nettopp ved
Sankt Nicolai kirke
var det etter
bybrannen i 1728
blitt opprettet brannslukningsforanstaltninger fordi omradet var sa tett bebygget. Et basseng som rommet 400 tønner vann var gravet ut. Dessuten var det bygget et pumpeverk som kunne pumpe vannet gjennom en 800 fot lang slange. Trykkverket var i stand til a oppna et slikt trykk at man kunne gi 1 tønne vann i minuttet med slangen.
[2]
Men da en gnist antente tarnet i Nicolai kirke kunne man ikke fa tak i nøkkelen til døren til pumpeverket. Først etter et stund fant man ut at man kunne sla inn døren i stedet. Men da hadde ilden allerede fatt godt tak og beboerne i kvarteret som la rundt var blitt grepet av panikk. Veiene ble sa fulle av mennesker og flyttelass med møbler som de skulle redde fra brannen, at man ikke var i stand til a komme fram med brannslangen. Snart brant kirken ned til grunnen og med den ogsa trykkverket. Pa grunn av dette sto Sankt Nicolai-kvartalet ikke til a redde.
Københavns brann 5. juni sett fra Ahlefelds mølle rett før Nørregade. Etter stikk av Fridrich.
De fleste av beboerne i de branntruede kvarterene valgte a flykte fra omradet, men noen steder ble beboerne igjen ved sine hus og bekjempet brannen. Slik foregikk det i de første 3 til 4 hus pa Østergades nordlige side. Her hadde folk fordelt seg over alt i og pa huset, bevæpnet med spann og rikelige mengder vann. De forhindret ilden i a ta fatt og reddet pa denne mate ogsa
Købmagergade
, ettersom ilden uunngaelig ville ha spredd seg videre dit.
Konferensrad
Carsten Ankers
gard pa hjørnet av Vingardsstræde og
Kongens Nytorv
ble reddet ved at man dekket den og en sammenhengende bindingsverkbygning med seilduk som det hele tiden ble tømt vann over.
Justisrad
Peter Uldall
reddet sin gard i
Vimmelskaftet
ved a betale et stort mannskap for a bli pa stedet og slukke alle glør. Det forhindret ogsa ilden fra a spre seg til den nordlige siden av plassen, sa kun den sørlige siden brant ned.
Den sakalte Frederikskoloni av hjemløse familier pa den nedbrente
Christiansborgs
slottsplass etter brannen i København i
1795
.
Brannen døde ut søndag den
7. juni
omkring kl. 16 og hadde da fortært 909
hus
mens 74 var delvis skadet.
[3]
Knapt 6 000 av hovedstadens omtrent 100 000 innbyggere var dermed gjort hjemløse. Til alt hell var det sommer og mange av de hjemløse kunne dermed sla seg ned i
telt
eller under apen himmel. Et stort antall slo seg ned i ruinene av det nylig nedbrente
Christiansborg slott
. Murrestene var av en slik størrelse at en hel familie kunne ha bolig i en vindusnisje. Ogsa stallene ble tatt i bruk som boliger.
Brannen gjorde, sammen med
Københavns brann i 1728
, at stort sett hele middelalderdelen av København brant ned, slik at det i dag er meget fa hus fra før
1700-tallet
tilbake i denne delen av København.
Brannen var en sterkt medvirkende faktor til at
Danmarks
første realkredittinstitutt,
Kreditkassen for Husejerne i Kjøbenhavn
, ble opprettet i
1797
.
Etter brannen ble det utarbeidet en plan ved statskonduktør
Jørgen Henrik Rawert
og statsbyggmester
Peter Meyn
. I denne ble det besluttet at nyoppførte hus skulle være grunnmurte (ikke
bindingsverk
), og at hjørnehusenes gavl skulle være kuttet, slik at
brannvesenets
lange stigevogner lettere kunne komme rundt i svingene.
[4]
Dessuten skulle gatene rettes ut sa godt det lot seg gjøre.
Kart over Københavns brann 1795. Den mørke skraveringen angir delene som brant ned.
- Fullstendig nedbrent:
- Smagatene omkring
Nikolajkirken
- Begge Kirke- og Færgestræderne
- Højbrostræde
- Læderstræde
- Knabrostræde
- Nygade
- Skovbogade
- Klædeboderne
- Ved Stranden
- Kompagnistræde (det meste)
- Hyskenstræde
- Badstuestræde
- Gammel-
og
Nytorv
- Radhusstræde
- Lavendelstræde
- Kattesundet
- Frederiksberggade
- Vestergade
- Studiestræde
- Sankt Pedersgade
- Begge Larsbjørnstræderne
- Teglgardsstræde
- ^
KH3
s. 260 ff.
- ^
Rasmus Nyerup ?
Kjøbenhavns Beskrivelse
, Prost og Storchs Forlag, 1800, s. 199
- ^
KH3
s. 262
- ^
Jan Møller:
Borger i voldenes København
(s. 33), forlaget Sesam, 1979,
ISBN 87-7324-413-9
- Københavns Historie. Bind 3 ? Storhandelens by. 1728-1830
av Sv. Cedergreen Bech mfl. Gyldendalske Boghandel 1981.
ISBN 87-01-52571-9
[KH3]
- Kjøbenhavns Beskrivelse
av
Rasmus Nyerup
, Prost og Storcks Forlag, 1800, s. 196-207.
- Branden i Kiøbenhavn 1795
av
G.L. Lahde
, Fotografisk reproduksjon av antikvariat Richard Levin & Co Aps, 1977.
Autoritetsdata