Josef Mengele
Født		16. mars 1911 [1] [2] [3] [4] Gunzburg ( Kongeriket Bayern , Det tyske keiserrike ) [5]
Død		8. feb. 1979 [1] [2] [3] [4] (67 ar) Bertioga (kildekvalitet: nær)
Beskjeftigelse		Antropolog , militærlege, medisinsk forfatter, torturist
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universitat Munchen (? 1936 ) (studieretning: medisin , antropologi , akademisk grad: ph.d. , doktorgradsveileder: Theodor Mollison) Johann Wolfgang Goethe-Universitat
Doktorgrads- veileder		Theodor Hildebrandt Theodor Mollison
Far		Karl Mengele
Mor		Walburga Theresa Hupfauer
Søsken		Alois Mengele [6] Karl Mengele [6]
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ( 1938 ?) [7]
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Paraguay ( 1959 ?) Argentina ( 1954 ?)
Gravlagt		Embu
Medlem av		Sturmabteilung Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten ( 1931 ?) Schutzstaffel ( 1938 ?) Großdeutscher Jugendbund
Utmerkelser		Jernkorset Verwundetenabzeichen Ehrenwinkel der Alten Kampfer Krigsfortjenestekorset Østfrontmedaljen
Josef Mengele pa Commons

Josef Mengele (født 16. mars 1911 i Gunzburg i Tyskland , død 7. februar 1979 i Bertioga i Brasil ) var en tysk nasjonalsosialist og lege tilknyttet SS . Under andre verdenskrig utførte Mengele ekstreme og umenneskelige eksperimenter pa fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz .

Han klarte a flykte etter krigens slutt og bosatte seg i Sør-Amerika . Han ble derfor aldri dømt for de krigsforbrytelser som han var anklaget for.

Bakgrunn, tidlig karriere [ rediger | rediger kilde ]

Josef var den eldste av tre sønner av den velstaende bayerske industrialisten Karl Mengele . Han studerte medisin og antropologi ved universitetene i Munchen , Wien og Bonn . I Munchen fikk han doktorgrad i antropologi med en disputas i 1935 om de rasemessige forskjellene i underkjeven. Etter eksamen reiste han til Frankfurt for a jobbe med Otmar Freiherr von Verschuer , som var en viden kjent ≪ rasebiolog ≫.

I nasjonalsosialismens tjeneste [ rediger | rediger kilde ]

I 1933 ble han medlem av NSDAP og i 1938 av SS . Her fikk han rekruttutdannelse ved et SS-regiment. Deretter tjenestegjorde han i tre ar i Waffen-SS frem til han ble saret pa Østfronten , og erklært uskikket til strid. 24. mai 1943 ble Mengele lege ved den sakalte ≪sigøyner-leiren≫ i Auschwitz. I august 1944 ble den delen av leiren stengt, og han ble sjef pa sykestua i hovedleiren. Under sitt opphold i Auschwitz fikk Mengele tilnavnet ≪dødsengelen≫ siden han, sammen med andre leger, bestemte hvilke fanger som skulle sendes umiddelbart til gasskammeret , og hvilke som skulle utnyttes til slavearbeid eller eksperimenter.

Mengele var spesielt interessert i tvillinger . Alle tvillinger ble plassert pa en egen brakke. Eksperimentene pa dem inkluderte blant annet a forandre øyenfarve pa barn ved a sprøyte kjemikalier inn i øynene deres, amputasjoner og brutale operasjoner. I ett eksperiment prøvde han a fa to tvillinger til a bli siamesiske tvillinger ved a sy hovedpulsaren deres sammen, men dette resulterte bare i alvorlige infeksjoner . Nesten alle som overlevde Mengeles eksperimenter, ble ogsa myrdet.

Mengeles eksperimenter hadde ingen reell vitenskapelig verdi, og ble utført med total mangel pa etikk, for eksempel stekte han jøder i en ovn for a finne ut nar menneskekroppen fikk første, andre og tredjegrads forbrenninger, og prøvde a finne ut hvor mange kilos kraft en (levende) menneskelig skalle kunne tale. ^{[ trenger referanse ]}

Det eneste kjente eksempel man har pa at Mengele reddet et menneskeliv, var da Kristian Sjøvold fra Son paklaget at han som ikke-jøde var havnet i Birkenau. Han ble tatt med til Mengele, som spurte om han var jøde, og da Sjøvold svarte benektende, spurte Mengele: ≪Kjenner du Birger Ruud ?≫ Den overrumplede Sjøvold bestemte seg for at alle nordmenn ≪kjenner≫ jo til Ruud, og svarte med overbevisning at ja, det gjorde han. ≪Jeg er en stor beundrer av Birger Ruud, og var i Garmisch-Partenkirchen da han vant gull i OL i 1936 ,≫ forklarte Mengele, og gav ordre til at Sjøvold skulle føres til sigøynerbrakken, der det la mat og klær igjen etter sigøynerne, som var blitt gasset noen dager før. Sjøvold ble deretter overført til Sachsenhausen og overlevde krigen. ^[8]

Miklos Nyiszli , en jødisk lege fra Ungarn , kom til Auschwitz med en av de første transportene fra Ungarn i mai 1944. Nyiszli var født i Romania i 1901, men utdannet lege fra universitetet i Kiel . Han snakket derfor flytende tysk, og ble av Mengele utnevnt til assistent. Nyiszli overlevde krigen og avla vitneprov til krigsforbryterdomstolen i Nurnberg 8. oktober 1947. Her forklarte han at han snart etter ankomst ble satt til a obdusere fire tvillingpar fra sigøynerleiren. Han malte blodmengden i venstre hjertekammer , noe som er vanlig ved obduksjoner, og oppdaget at blodet hadde koagulert til en fast klump som luktet skarpt av kloroform . Alle atte barna var drept av injeksjoner med kloroform direkte i hjertet. Seks av de atte hadde heterokromi (ett blatt og ett brunt øye), og Mengele forlangte øyeeplene lagt i hver sitt glass med formalin .

Høsten 1944 ble ghettoen i Łod? likvidert. Med en av transportene fulgte en mann i femtiarsalderen med pukkelrygg, og hans 15 ar gamle sønn med ben av ulik lengde. Mengele plukket ut disse for at Nyiszli skulle undersøke dem i live og senere samme dag foreta obduksjon, enda det dreide seg om helt ordinære misdannelser uten medisinsk interesse. Faren eide et stormagasin i Łod? og hadde tatt sønnen med til spesialister i Wien , som hadde operert gutten slik at det deformerte benet nok ble kortere enn det andre, men kunne brukes ved hjelp av ortopedisk fottøy. Nyiszli sørget for at far og sønn fikk innta et godt maltid før han matte overlate dem til SS-mannen Erich Muhsfeldt , som skjøt dem ned. (Muhsfeldt var baker av yrke og dermed vant til ovner. Etter a ha blitt opplært i likbrenning i Auschwitz, ble han overflyttet til Majdanek . ^[9] Han ble dømt til livsvarig fengsel av amerikanerne, men senere utlevert til Polen , der han ble dømt til døden og hengt i januar 1948.) Mengele gav beskjed om at skjelettene skulle konserveres og sendes til Berlins antropologiske museum. Nyiszli ante ikke hvordan han skulle fa ordnet dette, men Muhsfeldt fremskaffet to staltønner fra lageret. To ildsteder ble murt opp pa gardsplassen, og etter fem timer begynte kjøttet a løsne. Tønnene ble satt til avkjøling mens Nyiszli ventet. Han sa ikke at noen polske murere, som var satt til a reparere skorsteinen pa det ene krematoriet , fant de to store grytene. De utsultede polakkene trodde dette var kjøtt som ble kokt til sonderkommando en (= spesialkommandoen, som tok seg av arbeidet i gasskamrene), og begynte a spise av det. Nyiszli ble alarmert og kom løpende; han glemte aldri synet av de fire mennene som stod som fastfrosset da det gikk opp for dem hva de hadde spist. - Knoklene ble vasket med bensin og satt sammen før forsendelse til Berlin, pastemplet ≪Viktig for krigsinnsatsen≫. ^[10]

Etter krigens avslutning [ rediger | rediger kilde ]

Mot slutten av krigen var Mengele utstasjonert ved konsentrasjonsleiren Gross-Rosen . I april 1945 kledde han seg ut som menig infanterist og ble tatt til fange av amerikanerne. Han ble holdt i en liten stund ved en krigsfangeleir i Nurnberg . Amerikanerne brydde seg ikke stort om ham, siden de ikke visste hvem han var. Kort tid etter ble han satt fri.

Han skjulte seg i Bayern frem til 1949, da flyktet han til Argentina . I 1958 skilte han seg fra sin kone Irene og giftet seg med broren Karls enke Martha. Mengele bodde med sin familie i et tyskeid vertshus i Vicente Lopez i utkanten av Buenos Aires fra 1958 til 1960. Hans familie i Tyskland støttet og finansierte ham, og han levde godt i 1950-arene, først som leketøysfabrikant og senere som partner i et mindre medisinselskap. Han gikk imidlertid konkurs.

I mai 1960 kom den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad pa sporet av Mengele i Buenos Aires . De unnlot imidlertid a pagripe han. Ifølge Rafi Eitan, tidligere agent i Mossad, var arsaken at de primært var kommet til Argentinas hovedstad for a pagripe Adolf Eichmann , en annen krigsforbryter fra andre verdenskrig. Ifølge Eitan fryktet de at Eichmann ville unnslippe dersom de forsøkte a pagripe begge samtidig, og ville pagripe Mengele senere. ^{[13] [14]} En nyere forklaring er at Mossad (etter tips fra Simon Wiesenthal ) var pa sporet av Mengele i Brasil i 1962, men Mossad-sjefen valgte a bruke knappe ressurser pa utviklingen i Egypt. ^[15] I Argentina skal han ikke ha forsøkt a skjule sin identitet. ^[16] Mengele forlot Argentina og flyttet til Paraguay noen uker etter at Eichmann ble pagrepet. I 1960 flyttet han til Sao Paulo der han fikk bo hos Wolfram og Lisolette Bossert og en familie av ungarske innvandrere. De hjalp ham ogsa ta i bruk en ny identitet som Wolfgang Gerhard. ^[17]

Bosatt i Brasil 1960–1979 [ rediger | rediger kilde ]

Mengele døde i Bertioga , Brasil, den 7. februar 1979, 67 ar gammel, av drukning pa en svømmetur. Dødsarsaken var muligens slag. Han ble gravlagt av ekteparet Bossert i Embu das Artes under navnet ≪Wolfgang Gerhard≫, en identitet han hadde brukt siden 1976. ^{[17] [18]}

Liket graves opp og DNA-identifiseres [ rediger | rediger kilde ]

Den amerikanske historikeren David G. Marwell bisto fra februar 1985 amerikanske justismyndigheter i jakten pa Mengele som da var antatt i live. Han hadde tilgang til Mengeles korrespondanse og dagbok. Marwells arbeid ledet blant annet til boken Mengele: Unmasking the Angel of Death . ^[16]

Under en razzia hjemme hos en bekjent av Mengele, oppdaget vesttysk politi den 31. mai 1985 flere brev fra Mengele og hans samarbeidspartnere i Brasil. Brasilianske myndigheter fikk denne informasjonen, og i juni 1985 var familiene som hadde gjemt Mengele blitt oppsporet. Gjennom dem fikk de vite hvor graven hans var.

Liket ble gravd opp i juli 1985 og identifisert som Josef Mengele ved hjelp av PCR -basert DNA -analyse i 1992. ^{[19] [20] [21] [22]} Levningene etter Mengele oppbevares pa Sao Paulos institutt for rettsmedisin (ved Universidade de Sao Paulo ) og brukes der i undervisningen i rettsmedisin. ^[17]

I 1985 ved 40-arsjubileet for frigjøringen av Auschwitz ble det i Jerusalem avholdt en slags rettssak ^{[ klargjør ]} uten Mengele til stede. Han var da antatt a være i live. Til stede var blant annet Telford Taylor , Simon Wiesenthal og Yehuda Bauer. Omkring 30 overlevende fra Auschwitz og Mengeles eksperimenter der vitnet. Etter tre dager konkluderte møtet med at Mengele var skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. USAs justisminister , William French Smith , ga da ordre om at anklagene matte undersøkes snarest. ^[23]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Anders Otte Stensager Doktor Mengele: liv og forbrytelse 2011 ISBN 978-82-530-3490-4

Referanser [ rediger | rediger kilde ]