Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Murray
(født
3. mars
1841
i
Cobourg
,
Ontario
, død
16. mars
1914
i Kirkliston,
Edinburgh
) var en skotsk-canadisk
oseanograf
.
Murray studerte ved
University of Edinburgh
og flere andre europeiske universiteter. Han ble mest kjent som medlem av den store britiske
Challenger-ekspedisjonen
1872?76 og var leder av denne ekspedisjonens vitenskapelige undersøkelser etter
Charles Wyville Thomsons
bortgang. Han sto ogsa som utgiver av
Reports of the Scientific Results of the Voyage of H.M.S. Challenger
(1882?96). Selv bidro han med den allmenne beretningen om ekspedisjonen samt med ≪Report on the Deep-Sea Deposits≫.
Han gjennomførte dessuten en rekke
hydrografiske
og hydrobiologiske undersøkelser, fra 1897 spesielt i Skottland; resultatene fra disse ble publisert i
Report on the Scientific Results of a Bathymetrical Survey of the Fresh Water Lochs of Scotland
(seks bind, avsluttet 1910).
Han var Storbritannias ombud ved den internasjonale hydrografisk-biologiske kongressen i
Stockholm
1899 og møtte der det norske forskermiljøet som ble med pa
Michael Sars-ekspedisjonen
til
Nord-Atlanteren
i 1910 som Murray finansierte og var selv med pa.
Han ble tildelt
Royal Medal
1895,
Clarkemedaljen
1900 og Vegamedaljen fra Svenska Sallskapet for Antropologi och Geografi i 1912.
Han omkom 1914 i en trafikkulykke.
Denne artikkelen er helt eller delvis basert pa materiale fra
Murray
i
Nordisk familjebok
, utgitt mellom 1904 og 1926 ? i dag
offentlig eiendom
.
- Supplement