Johann von Staupitz
(født ca. 1468 i Motterwitz bei Leisning i
Tyskland
, død
28. desember
1529
i Stift Sankt Peter i
Salzburg
) var en teolog som er best kjent for a ha vært fremmer og skriftefar for den unge
Martin Luther
.
Staupitz var av saksisk adelsslekt. I
1490
inntradte han i tiggermunkordenen augustinereremittene i
Munchen
, og ble i
1497
prior for deres kloster i
Tubingen
. I
1500
ble han doktor i
biblia
(bibelteologi) i Munchen. Da kurfyrst
Fredrik den vise
opprettet
universitetet i Wittenberg
i
1502
, rekrutterte han Staupitz for a hjelpe med a bygge det opp etter mønster fra
universitetet i Tubingen
. Mellom
1502
og
1512
var Staupitz professor i bibelteologi og det teologiske fakultetets første dekanus, og i
1512
lot han Luther overta lærestolen i bibelteologi.
Siden
1503
hadde Staupitz vært generalvikar for augustinereremittenes observantkongregasjon (OESA), et verv han beholdt til
1520
. I
Nurnberg
(
25. mai
1503
) sørget han for at kongregasjonen fikk nye konstitusjoner), og sørget for at den ble uavhengig av augustinereremittenes ordensgeneral ved a fa den tilsluttet til den lombardiske observantkongregasjon (
Vercelli
-unionen
20. april
1505
). Men paven annullerte dette aret etter (
22. mars
1506
).
Staupitz forsøkte da en tid a fa i stand en union mellom den tyske observantkongregasjon og den saksiske OESA-provinsen, men lot dette falle da motstanden viste seg a bli for stor. Martin Luthers reise til Roma gjaldt dette ordensinterne anliggende.
I hvilken grad han hjalp Luther pa vei mot hans forstaelse av syndsforlatelsens nade ved tro uten gjerninger er det delte meninger om. Luther selv sier at Staupitz var den som reddet ham og som hadde gjort ham større tjeneste enn noe annet menneske ≪Om det ikke hadde vært for dr Staupitz hadde jag ramlet ned i helvete.≫
[7]
Selv om Staupitz var Luthers sjelesørger i Wittenberg, og hadde støttet ham da han ble kalt til a svare for seg for de romerske kirkelige myndigheter (for eksempel i forbindelse med avhøret hos kardinal
Cajetan
i
Augsburg
i
1518
), hadde han knapt forstatt rekkevidden av Luthers lære eller fremmet den i vesentlig grad. De mistanker som oppstod om at han selv var blitt "heretiker", var sikkert uten hold.
Fra høsten
1512
var Staupitz for det meste sør i riket (
Munchen
,
Nurnberg
,
Salzburg
) og arbeidet sjeleørgerisk i patrisierkretser og i nonneklostre. I
1520
ble han
dompredikant
i Salzburg. I
1522
tilsluttet han seg med pavelig tillatelse benediktinerordenen (OSB) og ble abbed i St. Peter-klosteret i Salzburg.
Som abbed distanserte han seg fullstendig fra den lutherske bevegelse. Staupitz' egen teologi var ikke luthersk; den var katolsk hva gjaldt ikke minst datidens nøkkelsspørsmal som viljens frihet, meritter ved gode gjerninger, og rettferdiggjørelsen.
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas
, Angelicum ID
18390
[Hentet fra Wikidata]
- ^
opac.vatlib.it
, VcBA-ID
495/28698
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Johann-von-Staupitz
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Luther: mannen som blev en epok
(swe)
. Stockholm: Diakonistyrelsen. 1960. s. 29.
- W. Eckermann:
Neue Dokumente zur Auseinandersetzung zwischen Johann von Staupitz und der sachsischen Reformkongregation
. In:
Analecta Augustiniana
40 (1977), S. 279?296.
- W. Gunter:
Johann von Staupitz (ca. 1468?1524)
. In: Iserloh, E. (Hrsg.):
Katholische Theologen der Reformationszeit,
Bd. 5, Munster 1988, S. 11?31.
- B. Hamm:
Johannes von Staupitz
. In:
Religion in Geschichte und Gegenwart
. 4., vollig neu bearb. Aufl. 2001, S. 538f.
ISBN 3-16-146944-5
.
- R. Markwald:
A Mystic's Passion: The Spirituality of Johannes von S. in his Lenten Sermons: translation and commentary
. New York 1990.
- R. Wetzel:
Staupitz und Luther
. In: Press, V. (Hrsg.):
Martin Luther: Probleme seiner Zeit
. Stuttgart 1987.
- M. Wriedt:
Gnade und Erwahlung: eine Untersuchung zu Johann von Staupitz und Martin Luther
. Mainz 1991.
- A. Zumkeller:
Johann von Staupitz und die klosterliche Reformbewegung
. In:
Analecta Augustiniana
, 52 (1989).
- A. Zumkeller:
Johannes von Staupitz und seine christliche Heilslehre
. Wurzburg 1994.
- A. Jeremias:
Johannes von Staupitz, Luthers Vater und Schuler
. Leipzig 1926.
- H. Fausel:
Dr. Martin Luther: sein Leben und Werk
. Neuhausen 1996.
- Stefan Oehmig (Hrsg.):
700 Jahre Wittenberg
. Koln 1995.
ISBN 3-7400-0957-8
.
- Walter Friedensburg:
Die Geschichte der Universitat Wittenberg
. 1917.
- (de)
Johann Friedrich von Schulte
: ≪
Staupitz, Johann von
≫. I
Allgemeine Deutsche Biographie
(ADB). Bind 35, Duncker & Humblot, Leipzig 1893, s. 529?533.
- (de)
Klaus Kienzler: ≪Johann von Staupitz≫ i
Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon
(BBKL). Bind 10, Herzberg 1995,
ISBN 3-88309-062-X
, sp. 1250?1253.