Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Lauritz Bidenkap
(født
6. november
1828
i
Drammen
i
Buskerud
, død
20. oktober
1892
i
Kristiania
) var en norsk lege.
[4]
Johan Lauritz Bidenkaps foreldre var undertollbetjent Johan Jacob Bidenkap (1787?1864) og Bolette Vilhelmine Schive (død 1858). Han tok
examen artium
1847 og ble
cand.med.
i 1853. Bidenkap var student under
Carl Wilhelm Boeck
og til a begynne med tilhenger av dennes ≪syfilisasjonslære≫. Kunstnerisk begavet laget Bidenkap illustrasjonene til en del av Boecks vitenskapelige arbeider.
Han kartla mellom
1857
og
1859
utbredelsen av
lepra
pa Vestlandet og mottok
H.K.H. Kronprinsens gullmedalje
1863 for a ha pavist arsakene til
syfilis
. Han ble lærer for hudsykdommer i 1866.
Johan Lauritz Bidenkap giftet seg 9. mai 1866 med skuespiller
Elisabeth Jensine (≪Elisa≫) Berg
(1837?1885), datter av hospitalforstander Gabriel Berg og Andrea Bjønne.
Bidenkap arbeidet senere som overlege ved hudavdelingen pa Rikshospitalet i
Christiania
1868-88, og ble konstituert
stadsfysikus
fra
1867
og utnevnt fra
1869
. Svært mye av det offentlige helsearbeidet i siste del av 1800-tallet dreide seg om smittsomme sykdommer, noe som var et særlig problem i de voksende byene. I 1860-arene var smitteforholdene ved viktige sykdommer, f.eks. ved kolera, enna ikke tilstrekkelig klarlagt. Da Bidenkap tok over som leder av hovedstadens helsearbeid som stadsfysikus i 1867, var man midt oppe i en bitter faglig diskusjon om grunnlaget for hvilke bekjempelsesprinsipper som var de beste. Dette var problematisk, idet myndighetenes programmer for hygieniske tiltak uansett matte gjennomføres med relativt hard hand, skulle man lykkes. Og sunnhetskommisjonene hadde ganske vide fullmakter til a iverksette inngripende tiltak med hjemmel i sunnhetsloven av 1860.
Bidenkaps gate
pa
Meyerløkka
i
Oslo
ble oppkalt etter Bidenkap.