Johan Falkberget
(født
Johan Petter Lillebakken
30. september
1879
i
Rugldalen
ved
Røros
, død
5. april
1967
) var en norsk
forfatter
,
journalist
,
gardbruker
og politiker (
Ap
). Han var gift med Anna Marie Olsdatter Skjølsvold, født
1880
, og de fikk tre barn, hvorav to vokste opp, datteren
Aasta
og sønnen
Magnus
.
Han ble født pa garden Falkberget (≪Inni Dala≫ ? Trondalen) ved Rugelsjøen pa
Røros
.
Falkberget begynte sin yrkeskarriere som gruvearbeider, og mange av Falkbergets romaner skildrer arbeidere og arbeidsvilkar i gruvesamfunnet. Gjennombruddet kom med romanen
Den fjerde nattevakt
(1923), en historisk roman med handling lagt til første halvdel av 1800-tallet. I
Christianus Sextus
-syklusen er handlingen lagt til 1720-arene, og gruvedriften er ogsa her et sentralt motiv. Johan Falkberget var innvalgt pa
Stortinget
fra
Sør-Trøndelag
1931?1933
, og dessuten varaordfører i
Glamos
herredsstyre 1931?1937. Falkberget var
frimurer
.
[6]
Johan Falkberget, ogsa kjent som ≪bergarbeidernes forfatter≫, levde et slitsomt liv pa Røros. Allerede som sjuaring begynte Johan sitt arbeidsliv i kobbergruvene, med hardt arbeid fra første stund. Fra tidlig var til frosne vintre, matte guttepjokkene sjaue malm og koks fra tidlig om morgenen. Smaguttene kunne bli vekket sa tidlig som firetida før morgengry, for a tumle ned til gruvene i det kalde mørket, nesten sovende. Ikke før de famlet rundt med de sprukne og hovne barnehendene i isvannet, vaknet de til liv. Her ifra matte de bære fat med malmklumper opp til malmvelten, før det bar seg ned igjen til det iskalde vannet. Slik kunne skiftet vare i opptil fire timer før en ny gutteflokk steppet inn for den forrige flokken av frosne gutter.
Fra Johan Falkberget var atte (men sa alltid han var elleve, minstealderen for a jobbe med gruvearbeid) til han var 27 ar jobbet han i gruvene, de siste arene som handelsbetjent hos sin far, som drev butikk oppe ved Kongens Gruve. Han fikk tidlig oppleve hva hardt arbeid var, der han levde i det gamle gruvesamfunnet. Det var lange og svært slitsomme dager, med blodslit og darlig lønn. Røros som en høytliggende by med ugjestmilde klimaforhold, satte dype spor i denne forfatterens liv. En av dem som jobbet sammen med ham i gruvene, var bade familiemedlem og venn. Onkelen og bergmannen Ole Johnsen Jamt var beskrevet som Falkbergslektens forfatterbegavelse. I en arbeidsulykke i gruvene ble han nesten helt blind. Men det er Ole Johnsen Jamt, ogsa kalt Blind-Steffa i gruva Christianus Sextus, som lærte Johan a skrive og lese. Mer enn noen annen, var det visstnok Blind-Steffa som hadde gitt Falkberget del i Rørosviddas sagn og historier ? og blitt et av Johans forbilder.
For a avkoble tankene fra det dagligdagse slit, begynte Falkberget a skrive etter at arbeidsdagen var over. Det var dette som startet hans liv som forfatter. Den unge forfatteren skriver om det han selv har erfart, og hva han mener om de sosiale forholdene mellom arbeidere og embetsmenn. Johan skildrer hvordan verkseiere og embetsmenn utnyttet arbeidere og fattige smafolk. Han beskrev svært detaljert og realistisk de slitsomme og nærmest uoverkommelige dagene arbeidere og smafolk levde.
Falkberget visste svært godt hvordan det a være arbeider i sma kar var. Det var livet i Røros-samfunnet som preget ham selv som menneske, som forfatter og bøkene hans. I bøkene skildret han samholdet blant bergmennene og deres drøm om en lysere framtid ? pa en svært levende mate. Johans familie fikk darlig utbytte fra garden Falkberget ved Rugelsjøen, selv om familien godt visste hvordan man kunne utnytte ressursene sine. Faren prøvde deretter a forsørge sin familie som gruvearbeider. Det var derfor fattige og trange kar som Johan Falkberget vokste opp med. Dette ble grunnlaget for hans forfatterskap.
Bade moren og faren var gode pavirkere til Johans forfatterliv. De var svært opptatt av bade dikt, musikk og bøker. I pausestundene i gruvene pleide Johans far a lese historier høyt, noe som ogsa pavirket sønnens forfatterskap. Johan Falkbergets foreldre var, tiden tatt i betraktning, svært opplyste mennesker med god innsikt i hva som skjedde. Falkbergfamilien var en svært kristen bergmannsfamilie ? som de fleste andre familier i gruvesamfunnet. A jobbe i gruvene var et farlig yrke. Arbeiderne visste godt at deres egen styrke og makt ikke hjalp sa mye i farlige situasjoner nedi gruvene, slik at deres skjebne ble overlatt i Guds hender. Dette satte ogsa preg pa hva Johan Falkberget kom til a skrive om.
I ti ar bodde Falkberget pa
Grorud
i
Oslo
. Om denne perioden har Sturle Kojen skrevet en egen bok. Det var i villaen Fløifjell, som ligger i
Kirkesvingen
pa Grorud, at Bør Børson jr. ble skrevet.
[7]
I sin tale da han ble utnevnt til
æresdoktor
ved
Stockholms
høgskole i 1950, sa Falkberget:
≪Min fars bergmannslampe ble min arvelodd. I lyset fra den har jeg tydet historiens bokstav bak arhundrene. Hans lampe har vært ‘mitt seende øye’ nar jeg retter den mot min egen tid og dens mennesker.≫
Et virkemiddel som var veldig sentralt i Johans diktning, var kontrasten mellom
romantikk
og
realisme
. Dette var en sjelden kombinasjon som ble et kjennetegn for Johan Falkbergets dikting. Et annet kjennetegn, nærmere et karakteristisk trekk, var hans politiske stasted ? som
kristen
sosialist
. Boka
Den fjerde nattevakt
, blir sett pa som hans gjennombrudd, der handlingen er lagt til første halvdel av
1800-tallet
. Her skrev han om de religiøse prøvelsene han hadde vært utsatt for, og konfliktene som oppstod i ham selv, om tro og tvil.
Som 60-aring formulerte Falkberget en selvtolkning:
≪Jeg er bergmannen. Jeg er det av vesen, av følelse, ? min diktning, min forskning er bergmannens og mitt syn pa alt. Nar man er runnet av en 300-arig bergmannsslekt, er det noksa naturlig.≫
Johan Falkberget skrev fra han var en ung mann i tjuearene. I 1902 ga han ut sin første fortelling,
Nar livskvelden kjem
. Han skrev helt til han var rundt 80 ar gammel. I løpet av denne perioden hadde han gitt ut rundt 50 bøker, hele 7000 innlegg i 90 forskjellige dagsaviser, 98 tidsskrifter, 49 julehefter og 25 vittighetsblad. Dessuten skrev han en utrolig mengde brev.
I perioden 1940?1959 avslutter han sitt forfatterskap, 80 ar gammel, med firebindsromanen
Nattens Brød
. Her foregar alt i et barskt og isolert gruvesamfunn pa slutten av 1600-tallet. Hovedpersonen
An-Magritt
kom til a bli et navn kjent i hele
Norge
. Hun er en kvinne som matte slite i et hardt og barskt mannlig gruvesamfunn. Idet folk tror hun skal gi opp, star An-Magritt frem og vokser i styrke og seier i kampen for levebrødet. Denne kvinnen ble et forbilde for mange andre norske kvinner. An-Magritt blir selve symbolet pa mennesket som aldri gir opp og ei som er full av styrke og godhet.
Mange
[
hvem?
]
mente Falkberget fortjente
nobelprisen i litteratur
. I 1949 fikk han noe som liknet. Han fikk nemlig ≪Det norske folks nobelpris≫ (Hjertenes nobelpris), som lød pa 165 000 kroner. Det var svært mange penger pa den tida og en pris som betydde svært mye for bade Johan Falkberget og det norske folk.
Falkberget hadde ogsa selv store norske diktere som forbilder. De som bør nevnes er
Bjørnstjerne Bjørnson
og
Sigrid Undset
. Det var visstnok Bjørnsons verker og Bibelen som gav Falkberget de beste leseropplevelsene. Johan Falkberget hadde som motto ? og gav stadig radet til andre:
≪Søk kontakt med de en kan lære noe ? og aller helst de en kan lære noe av. Alt anna er spille av verdifull tid.≫
A jobbe var noe Johan Falkberget likte a gjøre, med andre ord elsket a gjøre. Han gjorde nesten hva som helst for a kunne sitte i fred a skrive. I et litt oppskrytt sitat sier han:
≪Jeg unner meg maksimalt fem timer per døgn til søvn og kvile ? resten gar med til arbeid.≫
Falkberget ble
begravet pa statens bekostning
fra
Røros kirke
den 15. april 1967. Familiens gravplass er pa Røros øvre kirkegard. Hans hjemsted
Ratvolden
er i dag et museum.
Viktige arstall i Johan Falkbergets liv
[
rediger
|
rediger kilde
]
Ar
|
Tittel
|
1901
|
Mod lys og grav
|
1902
|
Nar livskvelden kjem - Forteljing
|
1903
|
Bjarne - Et billede fra en fjellbygd
|
1905
|
Vaarsus - Fortælling
|
1905
|
Moseflyer - Skitser og sagn fra Dovrefjeld
|
1906
|
Hauk Uglevatn - Fortælling fra Dovrefjeld
|
1907
|
Svarte Fjelde - Fortælling
|
1908
|
Mineskud
|
1908
|
Ved den evige sne - Fortælling I
|
1909
|
Fakkelbrand
|
1909
|
Urtidsnat
|
1910
|
Vargfjeldet - Smaa fortællinger
|
1910
|
Nord i haugene - Eventyr
|
1911
|
Fimbulvinter
|
1912
|
En finnejentes kjærlighetshistorie
|
1912
|
Jutul-historier - Fortalt av 'n Soplim-Tosten sjøl
|
1913
|
Eli Sjursdotter
|
1913
|
Eventyr. Nord i Haugene og Jutulhistorier
|
1914
|
Simen Mustrøen. Karikaturkomedie
|
1914
|
Av Jarleæt
|
1915
|
Lisbet paa Jarnfjeld
|
1916
|
Eventyrfjeld. Historier for barn
|
1916
|
Helleristninger. Historier fra fjeldet og jagten
|
1917
|
Brændoffer
|
1918
|
Rott jer sammen
|
1918
|
Sol. En historie fra 1600 tallet
|
1919
|
Barkebrødstider - Nye fortællinger
|
1919
|
Vidden - Fortællinger
|
1919
|
Bjørneskytteren
|
1920
|
Bør Børson - Olderdalens største sønn
|
1920
|
Byd lykken haanden eller da Johannes Mo løste rebusen
|
1920
|
Bør Børson Jr.
|
1921
|
Naglerne. Eller jernet fra Norden og andre fortellinger
|
1923
|
Den fjerde nattevakt
|
1924
|
I Nordenvindens land
|
1925
|
Vers fra Rugelsjøen
|
1926
|
Anders Reitan. Liv og virke 1826-1926
|
1927
|
Den nye Bør Børson jr.
|
1927
|
Christianus Sextus. De første geseller
|
1928
|
Det høie fjeld
|
1928
|
Solfrid i Bjørnstu og de syv svende
|
1929
|
I forbifarten
|
1931
|
Christianus Sextus. I hammerens tegn
|
1933
|
Der stenene taler
|
1935
|
Christianus Sextus. Tarnvekteren
|
1936
|
I vakttarnet
|
1940
|
Nattens Brød. An-Magritt
|
1944
|
Runer pa fjellveggen. Sagn og fortellinger
|
1946
|
Nattens Brød. Plogjernet
|
1948
|
I lyset fra min bergmannslampe
|
1952
|
Nattens Brød. Johannes
|
1959
|
Nattens Brød. Kjærlighets veier
|
1963
|
Jeg sa dem --
|
1964
|
Vers fra Rugelsjøen og andre dikt
|
Ar
|
Tittel
|
1987
|
Mod lys og grav
|
1989
|
Troll
|
1992
|
Simen Mustrøen og andre fortellinger
|
1999
|
Fortellinger i utvalg
|
Ar
|
Forfatter
|
Tittel
|
Forlag
|
Omfang
|
Noter
|
1936
|
Døhl, Einar
|
Bergstadens dikter : Johan Falkberget
|
Aschehoug
|
91 s.
|
|
1939
|
Paasche, Fredrik
|
Til Johan Falkberget pa 60-arsdagen
|
Aschehoug
|
252 s.
|
|
1949
|
Døhl, Einar
|
Johan Falkberget : Bergstadens dikter
|
Aschehoug
|
183 s.
|
|
1949
|
Kojen, Jon
|
Dikteren fra gruvene
|
Ansgar
|
215 s.
|
|
1959
|
Thesen, Rolv
|
Johan Falkberget og hans rike
|
Aschehoug
|
259 s.
|
|
1963
|
Døhl, Einar
|
Johan Falkberget : Bergstadens dikter
|
Aschehoug
|
147 s.
|
3. utgave
|
1970
|
Sæsbøe, Aksel
|
Atterskin av ar : samvær med Johan Falkberget og andre kjende menn og kvinner i vart ands- og kulturliv
|
Rune
|
166 s.
|
|
1971
|
Døhl, Einar
|
Johan Falkberget pa nært hold : glimt fra en brevbunke og mange samvær
|
Det Nordenfjeldske forlag
|
114 s.
|
|
1971
|
Falkberget, Aasta
|
Far og mor i unge ar
|
Aschehoug
|
170 s.
|
|
1974
|
Falkberget, Aasta
|
I Trondalen og pa Ratvolden
|
Aschehoug
|
239 s.
|
|
1979
|
Falkberget, Aasta
|
Minner
|
Aschehoug
|
409 s.
|
|
1979
|
Pettersen, Turid Barth
|
Falkberget na : artikler ved hundrearsjubileet
|
Aschehoug
|
180 s.
|
|
1979
|
Ødegaard, Sverre
|
Johan Falkberget
|
Røros museums- og historielag
|
56 s.
|
redaksjon: Sverre Ødegaard, Astrid Nyhus og Tor Inge Mølmann
|
|
2007
|
Kojen, Sturle
|
Johan Falkberget : forteller og stridsmann
|
Aschehoug
|
300 s.
|
|
2008
|
Helge Nordahl
|
Begynnersjel og sjeleleder. Et Victor Hugo-motiv i Falkbergets diktning
|
(Fjellheimen forlag)
|
|
2008
|
Eiliv Grue
|
Ordsmeden pa Ratvolden, med ordforlaringer til Christianus Sextus
|
(Christianus Sextus forlag)
|
|
2009
|
Evenstad, Ragnar
|
Vendt mot lyset : Johan Falkberget i liv og diktning
|
Luther
|
180 s.
|
|
2010
|
Ase Berg
|
I loddsnorens tegn
|
(Christianus Sextus forlag)
|
|
2011
|
Helge Nordahl
|
Johan Falkberget. Adelspenn i arbeidsneve
|
Falkberget-Ringen
|
|
2012
|
Eiliv Grue
|
Mesterverket, Johan Falkbergets Nattens brød
|
(Vidarforlaget)
|
|
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
Johan Petter Falkberget
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Johan-Petter-Falkberget
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000006905
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Proleksis Encyclopedia
, Proleksis enciklopedija-ID
20389
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Pressefolk : biografiske opplysninger om Norsk Presseforbunds medlemmer
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Frimurerne
bergstaden.org (besøkt 27. juli 2013)
- ^
≪Her ble Børson skapt≫
Arkivert
4. mars 2016 hos
Wayback Machine
.
Groruddalen.no.
2. november 2007.
Wikiquote
:
Johan Falkberget
? sitater