Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jernkvinnen
er en fransk-britisk biografisk spillefilm fra 2011, regissert av
Phyllida Lloyd
. Filmen handler om den
britiske
statsministeren
Margaret Thatcher
, som var statsminister for
Det konservative parti
fra 1979 til 1990.
Thatcher portretteres i hovedsak av
Meryl Streep
(og
Alexandra Roach
i hennes yngre ar), hennes mann
Denis Thatcher
spilles av
Jim Broadbent
.
Anthony Head
spiller
Geoffrey Howe
, hennes lengst sittende regjeringsmedlem. For sin rolle i filmen ble Streep tildelt
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
under
den 84. Oscar-utdelingen
.
I
tilbakeblikk
arbeider den unge Margaret Roberts ved familiens dagligvarebutikk i
Grantham
, og lytter til de politiske talene til faren hennes. Hun forguder faren sin, men det antydes ogsa at hun hadde et heller darlig forhold til moren sin, en
husmor
? og kunngjør at hun har blitt tildelt en studieplass ved
Oxford University
. Hun ma ogsa slass for a bli en del av det mannsdominerte
Det konservative parti
og deretter fa plass i
Underhuset
Forretningsmannen Denis Thatcher frir til henne, og hun blir utnevnt til minister i
Edward Heath
sitt kabinett. Hun beslutter a stille til valg som leder for det konservative partiet. Ytterligere tilbakeblikk undersøker historiske hendelser under hennes tid som statsminister, etter a ha vunnet
Parlamentsvalget i Storbritannia 1979
- inkludert den økende arbeidsledigheten knyttet til hennes politikk og stramme statsbudsjett. Andre problemer hennes regjering matte handtere var blant annet
Den britiske gruvearbeiderstreiken 1984?1985
og
Bombeattentatet i Brighton 1984
, som Thatcher og ektemannen hennes bare sa vidt overlevde.
Thatchter tok ogsa beslutning om a gjenerobre
Falklandsøyene
etter øyenes invasjon av
Argentina
i 1982, inkludert senkingen av
ARA ≪General Belgrano≫
ogsa kjent som
Falklandskrigen
. Thatcher skal ha vært nær venn av USAs president
Ronald Reagan
. I
1990
blir Thatcher vist som en rik, men aldrende skikkelse. Nestlederen hennes,
Geoffrey Howe
, trekker seg etter problemer med Thatcher. Hun mister ogsa støtte fra en rekke andre støttespillere i parlamentet. Dette gir henne lite annet valg enn a motvillig trekke seg som statsminister, etter elleve ar i embetet.