Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou
(født
17. januar
1944
i
Sodertalje
i
Stockholms lan
) er en svensk journalist og forfatter.
Han er en av Sveriges mestselgende forfattere. Guillou regner seg selv som sosialist.
[6]
Jan Guillou har fransk far (Charles Guillou) og norsk mor
[6]
(Marianne, født Botolfsen
[7]
). Pa grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden
1975
har han vært svensk statsborger.
Han studerte juss i to ar før han ble journalist.
[6]
Utenfor hjemlandet er Guillou særlig kjent for bokserien om den svenske agenten
Carl Hamilton
, som er filmatisert og vist blant annet pa norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen
Arn Magnusson
og hans innvirkning pa historien til det
svenske kongeriket
vært pa bestselgerlistene i flere land.
[8]
Guillou ble landskjent da han som journalist i 1973 sammen med kollegaen
Peter Bratt
i tidsskriftet
Folket i Bild/Kulturfront
avslørte at det Svenske
Informationsbyran
(IB) eksisterte. De to offentliggjorde informasjon om IBs agent
Gunnar Ekberg
og deres omfattende overvaking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som
IB-affaren
. For sin rolle i avsløringen ble Guillou i 1974 dømt til fengsel i ti maneder for spionasje.
[6]
Guillou har ogsa vært programleder for
Magazinet
pa
Sveriges Television
1981–1984 samt
Rekordmagazinet
.
Pa slutten av
1990-arene
stiftet Guillou det frittstaende bokforlaget
Piratforlaget
sammen med
Sigge Sigfridsson
,
Liza Marklund
og kona
Ann-Marie Skarp
.
[9]
Forlaget har et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine pa;
Piratforlaget
.
Guillou skriver regelmessig for det svenske
Aftonbladet
, og regnes som en Sveriges viktigste offentlige debattanter.
[6]
Han har opp gjennom arene statt fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og pa den maten, hele Vesten.
Avisen
Expressen
slo i 2009 stort opp at Guillou pa slutten av
1960-arene
hadde vært betalt agent hos
KGB
: ≪Nar Expressen i gar visade Jan Guillou dokumenten valde han att for forsta gangen bekrafta att han verkligen utfort uppdrag at KGB: - Jag fick ocksa betalt och fick skriva pa kvitton, sager Jan Guillou till Expressens Micke Olander≫.
[10]
Guillou har imøtegatt
Expressen
s framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk pa a ≪avsløre≫ KGBs virksomhet i Sverige.
[11]
[12]
- Bøker om
Arn Magnusson
- Bøker om
Carl Hamilton
- Bøker i serien
Det store arhundret:
Bøker om politioverbetjent Eva Johnsen-Tanguy
- Andre romaner
- Andre bøker
- 1971
Om kriget kommer
- 1977
Irak ? det nya Arabien
(sammen med Marina Stagh)
- 1979
Reporter
- 1982
Berattelser fran det nya riket
(sammen med Goran Skytte)
- 1983
Justitiemord
- 1984
Nya berattelser
(sammen med Goran Skytte)
- 1989
Reporter
(revidert nyutgave)
- 1990
Asikter
- 1990
Gudernas berg
- 2005
Kolumnisten
- ^
filmportal.de
, Filmportal-ID
1862f4603a2244ada307bf95673843d1
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 13. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12178690f
;
Autorites BnF
; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12178690f.
- ^
CONOR.SI
, CONOR.SI-ID 7386723,
Wikidata
Q16744133
- ^
≪
Jan Guillou {{!}} Leninpriset
≫
, besøkt 3. mars 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
Skarpskytteren.
A-magasinet
, 30. desember 2016
- ^
≪Muskeljournalisten≫.
VG
. 8. desember 1984.
- ^
≪Omveien til Damaskus≫.
Dagens Næringsliv
. 22. desember 2007.
- ^
≪Svenske pirater reagerer pa dyre norske bøker≫.
Aftenposten
. 14. september 2004.
- ^
Expressen 24. oktober 2009
- ^
Jan Guillou,
Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv
. Ny versjon med del 2 om
KGB-affaren
. Pocketforlaget, Sverige (
2010
)
ISBN 978-91-86369-47-7
- ^
Jan Guillou om KGB-historien pa det svenske Piratforlagets nettsider
(Besøkt 14. okt. 2010)
- ^
Halleraker, Tormod (5. desember 2018).
≪? Han kunne skaffe handgranater, og ville ha oss til a aksjonere mot synagogen i Stockholm≫
.
Dagbladet.no
(norsk)
. Besøkt 8. mars 2019
. ≪Guillou er ute med ≪De som dreper drømmer sover aldri≫. Den attende i bokserien om forrige arhundre tar for seg første halvdel av 1970-tallet. Hovedpersonen Eric Letang er en venstreradikaler som kommer i trøbbel med overvakningspolitiet ? ikke ulikt det Guillou selv opplevde da han som journalist i 1973 var med a avsløre den hemmelige svenske etterretningsorganisasjonen Informationsbyran (IB).≫