Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Jacques-Louis David
Født		30. aug. 1748 [1] [2] [3] [4] Paris ( Kongeriket Frankrike ) [5] [6]
Død		29. des. 1825 [1] [2] [3] [4] (77 ar) Brussel ( Det forente kongeriket Nederlandene ) [6]
Beskjeftigelse		Kunstmaler , politiker , bygningstegner
Embete		Deputy to the National Convention president av nasjonalkonventet (1794–1794)
Utdannet ved		Academie de Saint-Luc Academie royale de peinture et de sculpture Universitetet i Paris, Sorbonne Ecole nationale superieure des Beaux-Arts
Ektefelle		Charlotte David ( 1782 ?)
Far		Louis Maurice David [7]
Mor		Marie-Genevieve Buron [7]
Barn		Charles-Louis Jules David Laure Emilie Felicite David Eugene David Pauline Jeanne David
Parti		Jakobinerklubben
Nasjonalitet		Frankrike [8]
Gravlagt		grave of Jacques-Louis David [9] Pere Lachaise ( hjerte ) Grave of Jacques-Louis David
Medlem av		Academie royale de peinture et de sculpture Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Academie des beaux-arts
Utmerkelser		Kommandør av Æreslegionen Prix de Rome
Elev av		Joseph-Marie Vien
Periode		Nyklassisisme [10]
Kjente verk		The Oath of the Horatii , Napoleon Crossing the Alps , Portrait of Antoine-Laurent Lavoisier and his wife , Keiserkroningen , The Death of Marat
Signatur
Jacques-Louis David pa Commons

Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike , død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia ) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil. I 1780-arene forandret hans historiemalerier seg fra rokokko mot klassisk strenghet.

Liv og verk [ rediger | rediger kilde ]

David var den førende skikkelsen innenfor nyklassisismen, men ble opplært av Joseph Marie Vien i en rokokkotradisjon i stilen til Francois Boucher . Denne retningen forkastet David med maleriet ≪Horatiernes ed≫, som ble vist i 1784 bade i Roma og Paris og som straks ble anerkjent som et banebrytende verk. Fargene var lysende og klare og tegningen fast, naturlig og kraftfull. Motivet vendte seg dessuten vekk fra aristokratiets bekymringsløse forlystelser og søkte tilbake til den romerske republikkens tradisjonelt strenge dyder .

Som ivrig republikaner , jakobiner og venn av Maximilien de Robespierre , hyllet David revolusjonens seire, for eksempel i ≪Eden i ballhuset≫, og lovpriste dens martyrer , som i ≪ Marats død ≫. I det skjebnetunge ≪Liktorerne fører hjem likene av Brutus' sønner≫ vender han tilbake til motivet med republikkens dyder. David ble midlertidig fengslet etter Robespierres fall i 1794, og fra cella malte han sitt eneste landskapsbilde ≪Utsikt over Luxembourghagen≫, et lite mesterverk innenfor sjangeren, svært romantiskt, varmt og uttrykksfullt. Portrettene hans er klare, men ikke strenge; noen eksempler er et portrett av ektefellene Seriziat og et annet av den berømte skjønnheten Madame Recamier (1800).

David var den store Napoleon-skildreren framfor noen. Han ble keiserens hoffmaler i 1804, og lagde blant annet det mektige og pompøse ≪ Napoleons kroning ≫ i arene 1805 til 1807. Etter Napoleons fall i 1816 matte David imidlertid rømme fra landet, og søkte tilflukt i Brussel .

Som møbeldesigner var David en av de første som direkte kopierte møbler fra antikken, og hans verk spilte en grunnleggende rolle for utforminga av empirestilen .

David ble i praksis en ≪kunstdiktator≫ i Frankrike i perioden fra den franske revolusjonens begynnelse til Napoleons fall. Fa personer har hatt en like sterk pavirkning pa kunsten og smaken i sin egen tid. Han hadde mer enn fire hundre elever, blant annet Jean Auguste Dominique Ingres , Jean-Baptiste Isabey , Francois Pascal Simon Gerard , Antoine-Jean Gros , nordmannen Jacob Munch , svensken Per Krafft d.y. , og dansken Christoffer Wilhelm Eckersberg , og fikk gjennom dem avgjørende innflytelse pa kunstutviklinga i den vestlige verden. Motivene hans, som ofte var allegoriske , historiske og mytologiske , og jakten pa et klassisk skjønnhetsideal som var basert pa den antatte lovmessigheten i antikkens skulpturer , la derfor grunnlaget for hele den akademiske kunsten pa 1800-tallet.

Verk (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

• 
  ≪ Belisarius ≫ (1781)
• 
  ≪Andromache sørger over Hektor≫ (1783)
• 
  ≪Sokrates' død≫ (1787)
• 
  ≪Portrett av Monsieur Lavoisier og hans hustru≫ (1788)
• 
  ≪ Paris og Helena ≫ (1788)
• 
  ≪ Eden i ballhuset ≫ (1789)
• 
  ≪ Brutus ved sine sønners lik≫ (1789, Louvre)
• 
  ≪ Marats død≫ (1793)
• 
  ≪Marats død≫ (detalj)
• 
  ≪Jeanbon St. Andre≫ (1795)
• 
  ≪Sabinerinnene≫ (1799)
• 
  ≪Napoleon krysser Grand-Saint-Bernard≫ (1800)
• 
  ≪Madame Recamier≫ (1800)
• 
  ≪ Napoleon kroner Josephine til keiserinne≫ (1805)
• 
  ≪Pave Pius VII ≫ (1805)
• 
  ≪Nakenstudie av Pius VII≫ (1805)
• 
  ≪Napoleon i studerkammeret ≫ (1812)
• 
  ≪ Leonidas pa Thermopylae ≫ (1814)
• 
  ≪ Etienne-Maurice Gerard ≫ (1816)
• 
  ≪Zenaide og Charlotte Bonaparte≫ (1821)
• 
  ≪Rytterportrett av Stanisław Kostka Potocki ≫

Priser [ rediger | rediger kilde ]

• 1774 ? Prix de Rome

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Jacques-Louis David ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Jacques-Louis David ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• Kort biografi med lenker
• Omfattende galleri