Jacques-Louis David
(født
30. august
1748
i
Paris
i
Frankrike
, død
29. desember
1825
i
Brussel
i
Belgia
) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og
maler
i
nyklassisk
stil. I 1780-arene forandret hans
historiemalerier
seg fra
rokokko
mot klassisk strenghet.
David var den førende skikkelsen innenfor nyklassisismen, men ble opplært av
Joseph Marie Vien
i en
rokokkotradisjon
i stilen til
Francois Boucher
. Denne retningen forkastet David med maleriet ≪Horatiernes ed≫, som ble vist i 1784 bade i
Roma
og
Paris
og som straks ble anerkjent som et banebrytende verk. Fargene var lysende og klare og tegningen fast, naturlig og kraftfull. Motivet vendte seg dessuten vekk fra
aristokratiets
bekymringsløse forlystelser og søkte tilbake til
den romerske republikkens
tradisjonelt strenge
dyder
.
Som ivrig
republikaner
,
jakobiner
og venn av
Maximilien de Robespierre
, hyllet David revolusjonens seire, for eksempel i ≪Eden i ballhuset≫, og lovpriste dens
martyrer
, som i ≪
Marats død
≫. I det skjebnetunge ≪Liktorerne fører hjem likene av Brutus' sønner≫ vender han tilbake til motivet med
republikkens
dyder. David ble midlertidig fengslet etter Robespierres fall i 1794, og fra cella malte han sitt eneste landskapsbilde ≪Utsikt over Luxembourghagen≫, et lite mesterverk innenfor sjangeren, svært romantiskt, varmt og uttrykksfullt. Portrettene hans er klare, men ikke strenge; noen eksempler er et portrett av ektefellene Seriziat og et annet av den berømte skjønnheten
Madame Recamier
(1800).
David var den store Napoleon-skildreren framfor noen. Han ble keiserens hoffmaler i 1804, og lagde blant annet det mektige og pompøse ≪
Napoleons kroning
≫ i arene 1805 til 1807. Etter Napoleons fall i 1816 matte David imidlertid rømme fra landet, og søkte tilflukt i
Brussel
.
Som møbeldesigner var David en av de første som direkte kopierte møbler fra antikken, og hans verk spilte en grunnleggende rolle for utforminga av
empirestilen
.
David ble i praksis en ≪kunstdiktator≫ i
Frankrike
i perioden fra
den franske revolusjonens
begynnelse til
Napoleons
fall. Fa personer har hatt en like sterk pavirkning pa
kunsten
og smaken i sin egen tid. Han hadde mer enn fire hundre elever, blant annet
Jean Auguste Dominique Ingres
,
Jean-Baptiste Isabey
,
Francois Pascal Simon Gerard
,
Antoine-Jean Gros
, nordmannen
Jacob Munch
, svensken
Per Krafft d.y.
, og dansken
Christoffer Wilhelm Eckersberg
, og fikk gjennom dem avgjørende innflytelse pa kunstutviklinga i den vestlige verden. Motivene hans, som ofte var
allegoriske
,
historiske
og
mytologiske
, og jakten pa et
klassisk
skjønnhetsideal som var basert pa den antatte lovmessigheten i
antikkens
skulpturer
, la derfor grunnlaget for hele den
akademiske kunsten
pa 1800-tallet.
-
-
≪Andromache sørger over Hektor≫ (1783)
-
≪Sokrates' død≫ (1787)
-
≪Portrett av
Monsieur Lavoisier
og hans hustru≫ (1788)
-
≪
Paris
og
Helena
≫ (1788)
-
-
≪
Brutus
ved sine sønners lik≫ (1789, Louvre)
-
-
≪Marats død≫ (detalj)
-
≪Jeanbon St. Andre≫ (1795)
-
≪Sabinerinnene≫ (1799)
-
≪Napoleon krysser Grand-Saint-Bernard≫ (1800)
-
≪Madame Recamier≫ (1800)
-
-
-
≪Nakenstudie av Pius VII≫ (1805)
-
≪Napoleon i
studerkammeret
≫ (1812)
-
-
-
≪Zenaide og Charlotte Bonaparte≫ (1821)
-
- ^
a
b
annuaire prosopographique: la France savante
,
≪
Jacques-Louis David
≫
, CTHS person-ID
106312
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Benezit Dictionary of Artists
,
≪
Jacques-Louis David
≫
, Benezit-ID
B00047299
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
26034
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
14010
, oppført som
Jacques Louis David
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 11. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
RKDartists
, RKD kunstner-ID
20163
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Genealogics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
det svenske Nasjonalmuseets kunstnerliste
,
kulturnav.org
, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016
[Hentet fra Wikidata]
- ^
doc.patrimoine.brussels
[Hentet fra Wikidata]
- ^
http://vocab.getty.edu/page/ulan/500115221
.