John Edgar Hoover
(født
1. januar
1895
i
Washington, D.C.
, død
2. mai
1972
) var den første direktøren for den amerikanske etterforskningsetaten
Federal Bureau of Investigation
(FBI). Han ble utnevnt til direktør for Bureau of Investigation (FBIs forløper)
10. mai
1924
av president
John Calvin Coolidge
. Hoover var den drivende kraften bak grunnleggelsen av
FBI
i
1935
, og han forble direktør av organisasjonen frem til sin død i
1972
. Hoover har fatt æren for a gjøre
FBI
til en stor og effektiv politiorganisasjon. Under hans ledelse tok
FBI
i bruk moderne teknologi som et sentralisert fingeravtrykkarkiv og etterforskningslaboratorier. I store deler av sitt liv var Hoover høyt respektert i den amerikanske offentligheten, men han ble etterhvert sett pa som en stadig mer kontroversiell skikkelse. Denne tendensen ble svært forsterket etter hans død. Hans mange kritikere hevder at han misbrukte sin makt og gikk utover sin jurisdiksjon.
[10]
Han er kjent for a ha brukt FBI til a trakassere politiske dissentere og aktivister, for a ha samlet konfidensiell informasjon om det politiske lederskapet i USA
[11]
og for a ha brukt ulovlige metoder for a samle bevis.
[12]
Det er pa grunn av Hoovers lange og kontroversielle styre at FBI-direktører na ikke kan sitte i stillingen lengre enn ti ar.
[13]
Hoover ble født første nyttarsdag i
1895
i
Washington, D.C.
av Annie Scheitlin og Dickerson Naylor Hoover sr. Han vokste opp i
Eastern Market
-delen av byen. Lite vites om hans tidlige ar; hans fødselsattest ble ikke arkivert før
1938
. Det lille man vet kan spores til en enslig profil skrevet av journalisten Jack Alexander i
1937
. Hoover ble utdannet ved
George Washington University
og fullførte sin juristutdannelse i
1917
. I løpet av sin studietid arbeidet han ved
biblioteket i Kongressen
[14]
og ble ogsa medlem av Kappa Alpha Order. Mens han studerte jus ble han interessert i karrieren til
Anthony Comstock
, som var postinspektør i
New York
. Comstock førte en kamp mot svindel og sedelighetsforbrytelser (som innbefattet bade pornografi og informasjon om prevensjon) en generasjon tidligere. Det er antatt at Hoover studerte Comstocks metoder og søkte a oppna samme rykte som Comstock; nadeløs i sin kamp mot kriminelle og en hang til a overse tidvise brudd pa juridiske prosedyrer i denne kampen.
Karriere innen FBI og dets forløper
[
rediger
|
rediger kilde
]
I løpet av
den første verdenskrig
fant Hoover seg arbeid i
USAs
justisdepartement. Han viste talent for arbeidet og var snart leder for utlendingskontoret. I
1919
ble han leder for den nye General Intelligence Division of the Justice Department. Deretter, i
1921
, ble han med i Bureau of Investigation som nestleder, og i
1924
ble han utnevnt til fungerende direktør.
10. mai
1924
ble han utnevnt til direktør av president
Calvin Coolidge
og ble slik den sjette direktøren for byraet. Dette skjedde rett etter president
Warren Hardings
død og som en respons pa beskyldninger om at den tidligere direktøren,
William J. Burns
, var involvert i de økonomiske skandalene rundt Harding-administrasjonen. Da Hoover tok over Bureau of Investigation hadde organisasjonen rundt 650 ansatte, derav 441 spesialagenter.
Hoover var ansett for a være ustadig i sitt lederskap; han sparket flere ganger FBI-agenter som han ansa for a "se like dumme ut som lastebilsjafører", eller som han betraktet som ≪pinheads≫.
[15]
Hvis agenter hadde vekket hans mishag flyttet han dem gjerne til stillinger som satte en effektiv stopper for deres karrierer. Melvin Purvis var et eksempel pa dette; han var en av flere agenter som effektivt hadde arrestert kriminelle og brutt opp flere gjenger pa 30-tallet. Han ble svært kjent for dette, men en sjalu Hoover tvang ham ut av organisasjonen.
[16]
Pa det tidlige trettitall var det en bølge av bankran i
Midtvesten
utført av gjenger som utmerket seg ved en voldsom ildkraft og raske biler, noe som gjorde det vanskelig for lokalt politi a stanse dem. Til stor misnøye for den føderale regjeringen ble ofte slike forbrytere sett pa som helter blant deler av publikum. Dette hang sammen med en voldsom motvilje mot banker som pa den tiden tvang mange bønder vekk fra gardene deres. Heltedyrkelsen nadde et slikt niva at mange av forbryterne, særlig
John Dillinger
(som ble berømt for a hoppe over bankdesker og sine mange vellykkede rømninger fra fengsler) faktisk ble folkehelter hvis bedrifter ofte var pa forsiden av de store avisene. Det faktum at disse kriminelle ofte brukte stjalne biler for a krysse statsgrenser (noe som var en føderal forbrytelse) gav Hoover og hans menn mulighet til a forfølge dem. Imidlertid var dette vanskelig, og byraet led mange ydmykende nederlag, særlig under jakten pa Dillinger-gjengen.
En aksjon mot en sommerhytte kalt ≪Little Bohemia≫ i
Manitowish Waters
,
Wisconsin
, førte til at en agent og en sivilist ble drept og flere andre saret. Alle gangsterne unnslapp. Hoover forstod at jobben hans var i fare og satte alt inn for a fa tak i gjerningsmennene. Hoover var spesielt opptatt av a fa arrestert Dillinger, hvis forbrytelser han betraktet som et direkte angrep pa ham selv og ≪hans≫ byra. Sent i
juli
1934
mottok
Melvin Purvis
, sjef for byraets operasjoner i Chicago, et tips om hvor
John Dillinger
befant seg. Dette førte til at Dillinger ble skutt ned under en voldsom skuddveksling utenfor Biograph Theater.
Pa grunn av medieomtalen av skuddvekslinger og arrestasjoner av bankrøvere, for eksempel Dillinger,
Alvin Karpis
og
Machine Gun Kelly
, ble byraets jurisdiksjon utvidet, og det ble døpt om til
FBI
i
1935
. I
1939
var
FBI
den viktigste organisasjonen nar det gjaldt innsamling av innenlands etterretning. Hoover gjorde forandringer; han utvidet og samlet arkivene med fingeravtrykk og skapte slik den største samlingen av slike noensinne.
[17]
[18]
Hoover var ogsa viktig nar det gjaldt a øke rekrutteringen til
FBI
og opprettelsen av
FBI
-laboratoriet, en avdeling som ble satt sammen i
1932
for a undersøke bevis funnet av
FBI
.
Etterforskning av undergravende virksomhet og radikalere
[
rediger
|
rediger kilde
]
Hoover var opptatt av undergravende virksomhet, og under hans lederskap spionerte FBI pa titusenvis av mistenkte radikalere. Hoover hadde det med a overdrive disses angivelige farlige virksomhet, og mange ganger overtradte han sin jurisdiksjon for a eliminere det han oppfattet som en trussel.
[19]
FBI hadde en viss suksess med sin kampanje mot fiendtlig virksomhet og spioner. Et eksempel er
Ex parte Quirin
-affæren under
andre verdenskrig
da tyske ubater satte i land to sma grupper med tyske agenter i
Florida
og
Long Island
for at disse skulle kunne sette i gang sabotasje i USA. Selv om medlemmene av disse gruppene alle sammen ble arrestert skyldtes dette det faktum at en av medlemmene oppsøkte FBI og tilstod.
.
[20]
Allikevel skrev president Harry Trumann i sine memoarer: ≪Landet hadde grunn til a være stolt av og ha tillit til var hemmelige tjenester. De hadde holdt oss praktisk talt helt trygge for sabotasje og spionasje under den annen verdenskrig.≫
Mal:NamedRef
Et annet eksempel pa Hoovers opptatthet av undergravende virksomhet er
Venona-prosjektet
.
FBI
arvet dette førkrigs-samarbeidsprosjektet med britene som gikk ut pa a overvake sovjetiske agenter i
Storbritannia
og
USA
. Hoover holdt informasjon hentet ut av dette prosjektet (USAs største hemmelighet innenfor kontraspionasje) innelast i en safe pa sitt kontor. Han informerte hverken Truman, hans justisminister McGraith eller de to statssekretærene
Dean Acheson
og general
George Marshall
mens disse satt ved makten. Hoover informerte først
CIA
om Venona-prosjektet i
1952
.
I henhold til dokumenter som ble nedklassifisert i 2007, hadde Hoover en liste med navnene pa 12 000 amerikanere som var mistenkt for a være illojale. Hensikten med listen var a kunne anholde disse ved a suspendere
habeas corpus
. Hoover overleverte en plan som gikk ut pa dette til president Truman ved utbruddet av Korea-krigen, men det finnes ingen beviser for at Truman aksepterte denne planen.
[21]
Ironisk nok var det Hoover som radet president Roosevelt mot a internere amerikanere av japansk herkomst i
1942
. Han hevdet at FBIs kontraspionasje gjorde en slik handling unødvendig.
I
1956
var Hoover blitt svært frustrert over Høyesteretts bestemmelser som begrenset Justisdepartementets mulighet til a rettslig forfølge kommunister. Pa denne tiden formaliserte han et hemmelig program med navnet
COINTELPRO
.
[22]
Programmet eksisterte frem til det ble kjent offentlig i 1971, og dette var arsaken til noe av den hardeste kritikken som kom mot Hoover og FBI. COINTELPRO ble først brukt mot
CPUSA
og senere mot organisasjoner som
Black Panter Party
og
Martin Luther King jr.
sitt
SCLC
,
Ku Klux Klan
og andre. Metodene som ble brukt, var infiltrasjon, innbrudd, ulovlig overvakning, planting av forfalskede dokumenter og ryktespredning om nøkkelmedlemmer av organisasjonene.
[23]
Noen skribenter har hevdet at COINTELPRO-metodene ogsa inkluderte vold og drap.
[24]
I 1975 ble COINTELPROs aktiviteter etterforsket av "
United States Senate
Select Committee to Study Governmental Operations with Respect to Intelligence Activities
", kalt
Church-komiteen
etter sin formann, senator
Frank Church
, og denne fant at aktivitetene var ulovlige og i uoverensstemmelse med USAs grunnlov.
[25]
Hoover skaffet seg en stor maktbase ved a samle enorme mengder kompromitterende informasjon om mange mektige mennesker, særlig politikere. I henhold til
Laurence Silberman
(nestleder i Justisdepartementet) hadde
Clarence M. Kelley
(FBIs direktør fra
1973
?
1978
) sagt tidlig i
1974
at disse filene ikke fantes eller hadde blitt tilintetgjort. Etter at Washington Post publiserte en artikkel om dette i januar 1975 fant Kelley allikevel disse filene. The House Judiciary Committee forlangte at Silberman skulle vitne om disse. En grundig etterforskning gjort av
David Garrow
viste at Hoover og hans nestkommanderende William Sullivan, sa vel som
FBI
som byra, var ansvarlige for innsamlingen av den kompromitterende informasjonen.
I 1956, flere ar før han startet sin kampanje mot Martin Luther King jr., hadde Hoover et offentlig oppgjør med T.R.M Howard, en borgerrettighetsleder fra Mound Bayou, Mississippi. Under en nasjonal kampanje hadde Howard kritisert FBIs manglende evne til a etterforske de rasistiske drapene pa George W. Lee, Lamar Smith og Emmett Till. Hoover ikke bare skrev et apent brev til pressen der han kalte disse uttalelsene for ≪uansvarlige≫, men han drog ogsa inn hjelp fra
NAACP
-advokaten Thurgood Marshall for a diskreditere Howard.
Hoover, mafiaen og borgerrettighetsbevegelsen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Pa 1950-tallet ble Hoovers motvilje mot a bruke
FBIs
ressurser pa a bekjempe mafiaen en sak i amerikanske medier etter at reporteren
Jack Anderson
avslørte den enorme makten organisert kriminalitet hadde i
USA
. Denne kriminaliteten hadde Hoover i arevis omtalt som mindre viktig og overvurdert. Hoovers svar til Anderson var a trakassere ham helt til han selv døde i
1972
. Hoover har ogsa blitt beskyldt for a prøve a sette ut rykter om medlemmer av borgerrettighetsbevegelsen. Hans angivelige behandling av skuespillerinnen
Jean Seberg
og
Martin Luther King jr.
er eksempler pa dette.
Hoover styrte personlig etterforskningen av drapet pa
John F. Kennedy
. I
1979
la House Select Committee on Asassinations frem en rapport som var svært kritisk til
FBI
,
Warrenkommisjonen
og andre organisasjoners rolle i etterforskningen. Rapporten kritiserte ogsa det den karakteriserte som
FBIs
motvilje mot a grundig etterforske muligheten for en konspirasjon i drapet pa president Kennedy.
[26]
Presidentene
Harry Truman
,
John F. Kennedy
og
Lyndon B. Johnson
overveide alle a sparke Hoover, men konkluderte med at de politiske kostnadene ville bli for store.
[27]
Hoover hadde sterk støtte i den amerikanske kongressen frem til sin død i 1972, en død forarsaket av høyt blodtrykk.
[28]
Kommandoen over FBI gikk da tll Associate Director
Clyde Tolson
. Ganske snart utnevnte president Nixon
L. Patrick Gray
, en embetsmann fra Justisdepartementet uten FBI-bakgrunn, som direktør.
W. Mark Felt
ble Associate Director.
Hoover er den lengst-sittende leder av en amerikansk etat til dags dato. Han tjenestegjorde under atte presidenter, fra
Calvin Coolidge
til
Richard Nixon
.
Han ble i
1950
utnevnt til
Honorary Knight Commander of the Order of the British Empire
. I
1955
mottok han The National Security Medal fra president
Dwight D. Eisenhower
og i
1966
The Distinguished Service Award fra president
Lyndon B. Johnson
.
Siden 1940-tallet har det versert rykter om at Hoover var homoseksuell.
[29]
Det har blitt antydet at
Clyde Tolson
, nestkommanderende i FBI og Hoovers arving, ogsa var hans elsker.
[30]
Noen biografer har avvist ryktene og hevdet at det er usannsynlig at han hadde et forhold til Tolson,
[31]
mens andre har beskrevet dem som sannsynlige og ogsa som ≪bekreftet≫,
[32]
mens andre igjen har gjengitt ryktene uten a ta stilling til dem.
[33]
Hoover beskrev Tolson som sitt
alter ego
: mennene arbeidet ikke bare tett sammen pa arbeid, men spiste sammen, gikk pa nattklubb sammen og dro pa ferie sammen.
[30]
Det nære forholdet blir ofte sett pa som bevis pa at de to var elskere selv om noen FBI-ansatte som kjente dem, som
Mark Felt
, sier at forholdet var kun ≪broderlig≫.
Tolson arvet Hoovers eiendom og flyttet inn dit. Ved begravelsen mottok han det amerikanske flagget som hadde drapert Hoovers kiste. Tolson er begravet noen meter unna Hoover pa
Arlington æreskirkegard
. Advokaten
Roy Cohn
, en støttespiller for Hoover under 1950-tallets etterforsking av kommunister og selv en skjult homoseksuell, var av den mening at Hoover var altfor redd for sin egen seksualitet til a forsøkt a nærme seg noe normalt seksuelt eller romantisk forhold.
[27]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, oppført som
John Edgar Hoover
, Munzinger IBA
00000003249
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Proleksis Encyclopedia
, oppført som
John Edgar Hoover
, Proleksis enciklopedija-ID
27003
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
GeneaStar
, GeneaStar person-ID
hooverj
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 11. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Гувер Джон Эдгар
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.theguardian.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nasonline.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
"J. Edgar Hoover", Microsoft® Encarta® Online Encyclopedia
, Microsoft Corporation, 2008, arkivert fra
originalen
on 2009-11-01
,
https://www.webcitation.org/5kwrg7R6c?url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761576769/J_Edgar_Hoover.html
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
1. november 2009
. Besøkt 12. september 2008
.
- ^
"Hoover, J. Edgar", The Columbia Encyclopedia
(Sixth utgave), Columbia University Press, 2007, arkivert fra
originalen
on 2008-12-08
,
https://web.archive.org/web/20081208100959/http://www.bartleby.com/65/ho/Hoover-J.html
, besøkt 2008-09-12
- ^
Documented in
Cox, John Stuart and Theoharis, Athan G. (1988).
The Boss: J. Edgar Hoover and the Great American Inquisition
. Temple University Press.
ISBN 0-87722-532-X
.
and elsewhere.
- ^
U.S. Code Title 28, part 2, chapter 33. sec. 533,
Confirmation and Compensation of Director; Term of Service
(b)
- ^
Federal Bureau of Investigation ? Directors, Then and Now
- ^
Schott, Joseph L (1975).
No Left Turns: The FBI in Peace & War
. Praeger.
ISBN 0-275-33630-1
.
- ^
Purvis, Alston (2005).
The Vendetta: FBI Hero Melvin Purvis's War Against Crime and J. Edgar Hoover's War Against Him
. Public Affairs. s. pp 183+.
ISBN 1-58648-301-3
.
- ^
≪More Fingerprints Called Necessary. J. E. Hoover Urges Criminologists At Rochester To File Records In The Capital Bureau.≫
.
The New York Times
. 23. juli 1931
. Besøkt 17. april 2008
.
- ^
≪Washington Develops a World Clearing House For Identifying Criminals by Fingerprints.≫
.
The New York Times
. 10. august 1932
. Besøkt 17. april 2008
. ≪Through the medium of the fingerprint, the Department of Justice is developing an international clearing house for the identification of criminals.≫
- ^
See, for example,
Cox, John Stuart and Theoharis, Athan G. (1988).
The Boss: J. Edgar Hoover and the Great American Inquisition
. Temple University Press.
ISBN 0-87722-532-X
.
- ^
Ardman, Harvey (February, 1997), ≪
German Saboteurs Invade America in 1942≫
,
World War II magazine
(HistoryNet.com)
,
http://www.historynet.com/world-war-ii-german-saboteurs-invade-america-in-1942.htm
- ^
≪Hoover Planned Mass Jailing in 1950.≫
.
The New York Times
. 23. desember 2007
. Besøkt 15. april 2008
.
- ^
Cox, John Stuart and Theoharis, Athan G. (1988).
The Boss: J. Edgar Hoover and the Great American Inquisition
. Temple University Press. s. pg. 312.
ISBN 0-87722-532-X
.
- ^
Kessler, Ronald (2002).
The Bureau: The Secret History of the FBI
. St. Martin's Paperbacks. s. pp 107, 174, 184, 215.
ISBN 0-312-98977-6
.
- ^
See for example
James, Joy (2000).
States of Confinement: Policing, Detention, and Prisons
. Palgrave Macmillan. s. pg. 335.
ISBN 0-312-21777-3
.
,
Williams, Kristian (2004).
Our Enemies In Blue: Police And Power In America
. Soft Skull Press. s. pg. 183.
ISBN 1-887128-85-9
.
and
Churchill, Ward and Wall, Jim Vander (2001).
Agents of Repression: The FBI's Secret Wars Against the Black Panther Party and the American Indian Movement
. South End Press. s. pp 53+.
ISBN 0-89608-646-1
.
.
- ^
≪Intelligence Activities And The Rights Of Americans≫
. 1976. Arkivert fra
originalen
19. oktober 2006
. Besøkt 25. oktober 2006
.
- ^
≪Report of the Select Committee on Assassinations of the U.S. House of Representatives≫
. The U.S. National Archives and Records Administration. 1979
. Besøkt 25. oktober 2006
.
- ^
a
b
Hack, Richard (2007),
Puppetmaster: The Secret Life of J. Edgar Hoover
, Phoenix Books,
ISBN 1-59777-512-6
- ^
≪J. Edgar Hoover, 77, Dies≫
.
The New York Times
. 3. mai 1972
. Besøkt 11. mars 2008
.
- ^
Terry, Jennifer (1999).
An American Obsession: Science, Medicine, and Homosexuality in Modern Society
. University of Chicago Press. s.
350
.
ISBN
0-226-79366-4
.
- ^
a
b
Cox, John Stuart and Theoharis, Athan G. (1988).
The Boss: J. Edgar Hoover and the Great American Inquisition
. Temple University Press. s. 108.
ISBN
0-87722-532-X
.
- ^
For eksempel,
Felt, W. Mark and O'Connor, John D. (2006).
A G-man's Life: The FBI, Being 'Deep Throat,' And the Struggle for Honor in Washington
. Public Affairs. s.
167
.
ISBN
1-58648-377-3
.
,
Jeffreys-Jones, Rhodri (2003).
Cloak and Dollar: A History of American Secret Intelligence
. Yale University Press. s.
93
.
ISBN
0-300-10159-7
.
,
Cox, John Stuart and Theoharis, Athan G. (1988).
The Boss: J. Edgar Hoover and the Great American Inquisition
. Temple University Press. s. 108.
ISBN
0-87722-532-X
.
"The strange likelihood is that Hoover never knew sexual desire at all."
- ^
For eksempel,
Percy, William A. and Johansson , Warren (1994).
Outing: Shattering the Conspiracy of Silence
. Haworth Press. s. 85+.
ISBN
1-56024-419-4
.
,
Summers, Anthony (1993).
Official and Confidential: The Secret Life of J Edgar Hoover
. Pocket Books.
ISBN
0-671-88087-X
.
- ^
For eksempel,
Edited by
Theoharis, Athan G.
(1998).
The FBI: A Comprehensive Reference Guide
. Oryx Press. s. 291, 301, 397.
ISBN
0-89774-991-X
.
,
Doherty, Thomas (2003).
Cold War, Cool Medium: Television, McCarthyism, and American Culture
. Columbia University Press. s.
254
, 255.
ISBN
0-231-12952-1
.