Jørgen Moe
Født		22. apr. 1813 [1] [2] [3] [4] Hole
Død		27. mars 1882 [1] [2] [3] [4] (68 ar) Kristiansand [5]
Beskjeftigelse		Lyriker , [6] prest , skribent , [6] [7] folklorist, barnebokforfatter , teolog , eventyrsamler, prosaforfatter
Embete		Biskop i Agder og Telemark (1874–1881)
Far		Engebret Olsen Moe
Barn		Moltke Moe Ole Falk Moe Vedastine Aubert
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre Aker kirkegard
Sprak		Norsk , [8] dansk
Medlem av		Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser		Kommandør av St. Olavs Orden
Signatur
Jørgen Moe pa Commons

Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 pa Mo i Hole , død 27. mars 1882 i Kristiansand ) var en norsk dikter og biskop , og en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge pa 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr . Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.

Moe var den første i verden som fikk statsstipend for a drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken ^[9]

Bakgrunn og utdanning [ rediger | rediger kilde ]

Jørgen Moe ble født pa den gamle storgarden Mo i Steinsfjerdingen i Hole pa Ringerike , som sønn av gardbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe . Han vokste opp i gode kar i et levende og tradisjonsrikt miljø. ^{[ klargjør ]}

Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen . Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk fem barn. Etter a ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen . I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania . I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882. ^[10]

I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden .

Forfatter og folkeminnesamler [ rediger | rediger kilde ]

Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens trearige artiumsforberedende kurs pa Norderhov . De ble enige om a samarbeide om a samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender . Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen ≪Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete≫, et skjemteeventyr med klare elementer av bade undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet ogsa slikt, men hadde ogsa sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga ogsa ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter , som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman . Han hadde ambisjoner om a gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte a overlate sin visesamling til Sophus Bugge . I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 ar verdens første professor i folkeminnevitenskap.

Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger pa barndomserindringer fra Mo. Moe var ogsa lyriker, og skrev folkekjære dikt som ≪Fanitullen≫, ≪Blomster-Ole≫, ≪Det lysnet i Skogen≫, ≪Seterjentens Søndag≫, ≪ Den gamle Mester ≫ og ≪Ungbirken≫. Som dikter tilhører han den poetiske realisme. ^{[ trenger referanse ]}

Ringerikes museum [ rediger | rediger kilde ]

Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegard i Ringerike , som na er Ringerikes Museum . Museet mottok i 1930-ara en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestaende av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder ogsa enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie.

Gatenavn [ rediger | rediger kilde ]

Jørgen Moe er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. ^{[ trenger referanse ]}

Hovedverk [ rediger | rediger kilde ]

• Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter , 1840
• Norske folkeeventyr , 1841-1852
• Digte , 1849
• I Brønden og i Kjærnet , 1851
• At hænge pa juletreet , 1855
• En liten julegave , 1860
• Samlede skrifter , 1877

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Truls Gjefsen : Jørgen Moe: En biografi , Dreyers forlag 2011
• Ørnulf Hodne : Jørgen Moe og folkevisene , Novus forlag 2019

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Slagskipene ≪Asbjørnsen≫ og ≪Moe≫

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (no) Jørgen Moe hos Sceneweb
• (no) Jørgen Moe i bokselskap.no
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket : bøker av Jørgen Moe ,  bøker om Jørgen Moe ,  arkiv etter Jørgen Moe

Jørgen Moe ? originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden