Ivan IV
(født
25. august
1530
, død 18. mars
jul.
/
28. mars
1584
greg.
) var den første russiske hersker som tok tittelen
tsar
. I
Russland
kalles han ogsa
Ivan Vasiljevitj
. Ofte kalles han
Ivan den grusomme
(Ива́н Гро́зный, Ivan Groznyj) der tilnavnet ≪den grusomme≫ er en feilaktig
oversettelse
av det russiske
adjektivet
groznij
, som betyr ≪fryktinngytende≫ heller enn ≪grusom≫.
[11]
Opprettelsen av
opritsjnina
bidro til hans ettermæle.
Ivan var tre ar gammel da han kom pa tronen. Moren hans døde da han var atte, og hans oppvekst var deretter preget av omsorgssvikt og krenkelser fra
bojarene
ved
hoffet
. 16 ar gammel skjøv han sine radgivere til side og
kronet
seg selv.
[12]
Sekstenaringen ønsket ogsa a gifte seg, og kalte inn 500 jomfruer til tradisjonell brudevisning. Hans valg falt pa Anastasia Romanovna som han kjente fra før, ettersom onkelen hennes var en av hans beskyttere. Selv nedstammet Ivan fra den
mytiske
Rurik
som pa 800-tallet angivelig ble bedt av den slaviske befolkningen om a ta over styret hos dem. Anastasia pa sin side nedstammet fra Andrej Kobyla, bojar pa 1300-tallet og stifter av
dynastiet
Romanov
(etter hvert nært beslektet med
Slesvig-Holsten-Gottorp
[13]
) der hennes gren nedstammet fra Kobylas fjerde sønn, Fjodor, kjent som
kosjka
(≪katten≫) slik at barna hans ble oppkalt etter ham,
kosjkin
. Anastasias farfar var ogsa bojar, men hennes far Roman døde ung. Imidlertid er det ham
Romanovene
fikk navn etter.
[14]
Ekteskapet ble slitsomt for tsarina Anastasia med ektefellens raserianfall og rastløse reising, mens hun bar frem og satte til verden seks barn. To mannlige arvinger levde opp, Ivan jr. og Fjodor. Tsar Ivan la ut pa
korstog
mot de
muslimske
tatarene
, og erobret
Kazan-khanatet
og
khanatet Astrakhan
, seire han markerte med oppførelsen av
Vasilij-katedralen
i Moskva. Han inviterte europeiske kjøpmenn for a modernisere storfyrstedømmet hans, som han hapet a utvide ved a sende kosakk-fribyttere østover for a underlegge seg det rike
Sibir
. Var han ikke opptatt med erobring av polske og
litauiske
byer ved
Østersjøen
, hadde han hendene fulle med
krimtatarenes khanat
. I 1553 ble tsar Ivan alvorlig syk. Hans kones bror, Nikita Romanovitsj, forsøkte a fa hoffolkene til a avlegge troskapsed til tronarvingen, men de foretrakk hans fetter, Vladimir av Staritsa, som var en voksen mann. Ivan kom senere til a tvinge fetteren til a drikke gift.
[15]
For tsaren frisknet til igjen, og la seg pa minne at hoffet ikke hadde vist noen lojalitet mot hans sønn. I 1560 døde Anastasia, bare 29 ar gammel, og Ivan fikk for seg at noen hadde
forgiftet
henne. Analyser fra 1900-tallet bekreftet høye nivaer av
kvikksølv
i den døde, men det samme var tilfellet med mange andre som døde i samme periode, da kvikksølv ble brukt som medisin.
[16]
Etter Anastasias død fikk Ivan henrettet medlemmene i av de ledende bojarfamiliene og deres venner, tjenerskap og
livegne
. Som erstatning skapte han et nytt adelskap som sa sin fordel i a være lojale mot ham for a beholde land og titler. Ettersom
godseierne
var mer kravstore mot sine
leilendinger
, na som det var færre av dem etter Ivans massehenrettelser, rømte bønder i store antall til de nyerobrede omradene i øst og sør. Der sluttet de seg til frie grupper og krigerbander kjent som
kosakker
, som holdt til langs grensene av russisk omrade fra 1300-tallet. Ivans respons var a binde leilendinger sterkere til jorden. Pa samme mate sørget han for a binde
byborgere
til sine yrker og hjemsteder, sa han kunne legge tyngre skatter pa dem. Disse restriksjonene hindret fremveksten av en russisk
middelklasse
og stod i sterk kontrast til utviklingen i vesteuropeiske samfunn.
[17]
Da Ivans andre kone, datter av en tatarsk khan, døde i 1569, var det ogsa mistanke om forgiftning, og Ivan gikk amok. Dynastiet hans vaklet med bare en tronarving, Ivan jr., for Fjodor var uskikket for oppgaven. Ivan lot neser og kjønnsdeler skjære av ministrene sine, og angrep byene
Tver
og
Novgorod
, der befolkningen
pa det nærmeste ble utslettet
. Ved hjelp av
opritsjnik
pa svarte hester behengt med
sopelimer
og hundehoder, fikk tsaren menn hengt opp etter kroker mellom ribbeina, overhelt med kokende og iskaldt vann, mens kvinner og barn ble bundet sammen og skubbet under isen. Den tatarske khanen utnyttet kaoset til a innta Moskva og brenne ned byen. Ivan abdiserte, og utnevnte til storfyrste sønnen til en tatarsk khan som hadde omvendt seg til
kristendommen
. Deretter tok Ivan tronen tilbake, men ga opp sin leting etter utenlandske bruder - han hadde vært ute etter
dronning Elizabeth 1.
som han førte en utstrakt korrespondanse med, der hun var mest opptatt av handelsforbindelser, mens han fokuserte pa et militært forbund
[18]
- men pa en brudevisning i september 1580 valgte han Maria Nagaja, og med henne fikk han nok en sønn, Dmitrij.
[19]
Ivans styre var preget av hans periodiske utbrudd av
sinnssykdom
og ustyrlig raseri. Ingen kunne føle seg trygge. Hans svoger Nikita Romanovitsj var morbror til tronarvingene, men eiendommene hans ble plyndret, og i 1575 ble minst en Romanov myrdet. Det verste utbruddet fant sted rundt 16. november 1581, da Ivan drepte sin sønn og arving. Først hadde han angrepet sin gravide svigerdatter, som han mente gikk for lettkledd. Da sønnen tok sin kone i forsvar, slo Ivan ham i hodet med
septeret
sitt, og sønnen døde av hodeskadene tre dager senere.
Ilja Repin
skildret hendelsen i et kjent maleri.
[20]
De eneste tronarvingene na var den litt tilbakestaende Fjodor og halvbroren, spedbarnet Dmitrij. Da tsar Ivan døde i 1584, forsøkte Nikita Romanovitsj a sikre sin søstersønn Fjodors arverett, men Nikita døde kort tid etter, og hans innflytelse gikk i arv til hans sønn, tsar Fjodors fetter og navnebror, Fjodor Nikititsj. Tsar Fjodor overlot styret til sin kones bror,
Boris Godunov
, en tidligere
opritsjnik
. Den siste av
Ruriks
ætt var Dmitrij, som døde 8 ar gammel av et knivstikk i halsen, angivelig selvpaført under et
epileptisk
anfall, noe mange stilte seg tvilende til. Tsar Fjodor døde barnløs i 1598.
[21]
Noen russiske media framstiller Ivan IV som et forbilde, en sterk leder som satte seg i respekt hos sine fiender.
[22]
Etter hans død fulgte en kaotisk periode 1598-1613. Mens Ivans slektninger kjempet om tronen, reiste
kosakker
og bønder seg mot
adel
og
byrakrati
. Dette fikk adelen til a slutte rekkene og sla ned kosakk-opprøret, og slik kom den første av Romanovene - Ivans grandnevø, Nikita Romanovitsjs sønnesønn
Mikhail 1.
- pa tronen.
[23]
- ^
Military Encyclopedia. Volume 11, 1913
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt juliansk
, ≪
род. 25 авг. 1530 г.
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt juliansk
, ≪
род. 25 августа 1530 г.
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Military Encyclopedia. Volume 11, 1913
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt juliansk
, ≪
18 мрт. 1584 г. И. внезапно скончался.
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229
, kildekvalitet
uspesifisert kalender, antatt juliansk
, ≪
Во время этих переговоров с Боусом Иоанн внезапно скончался, 18 марта 1584 г.
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
g
The Peerage
,
≪
Ivan IV 'the Terrible', Tsar of Russia
≫
, The Peerage person ID
p11488.htm#i114875
, besøkt 7. mai 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
artikkel om Anna Koltovskaja i Encyclopedisk leksikon (1835). Side 319, bind 2
[Hentet fra Wikidata]
- ^
artikkel om Anna Koltovskaja i Russisk biografisk oppslagsverk (1900). Bind 2, s. 155
[Hentet fra Wikidata]
- ^
artikkel om Anna Koltovskaja i Brockhaus og Efron encyklopedisk oppslagsverk (1895). Side 762, bind XVa
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
artikkel om Ivan IV i Russisk biografisk oppslagsverk (11897). Bind 8, s. 229
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Q22811441
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Ivan IV≫,
Oxford reference
- ^
≪The Russian empire≫,
A history of world societies
bind 2 (s. 523),
ISBN 978-1-319-05933-0
- ^
Bratberg, Terje: ≪Romanov≫ i
Store norske leksikon
pa snl.no. Hentet 24. oktober 2023 fra
[1]
- ^
Simon Sebag Montefiore
:
Romanov
(s. 54-55), Cappelen Damm, Oslo 2016,
ISBN 978-82-02-56156-7
- ^
Vladimir of Staritsa, royal cousin
- ^
Simon Sebag Montefiore:
Romanov
(s. 56)
- ^
≪The Russian empire≫,
A history of world societies
bind 2 (s. 524)
- ^
Basil Dmytryshyn:
Medieval Russia: A Source Book, 850?1700
(s. 301)
- ^
Simon Sebag Montefiore:
Romanov
(s. 57)
- ^
≪Ivan the terrible kills his son≫,
On this day in history
- ^
Simon Sebag Montefiore:
Romanov
(s. 57-58)
- ^
≪Russland portretterer ≪Ivan den grusomme≫ som en viktig statsbygger og forsvarer≫
, ABC Nyheter, 15. oktober 2022
- ^
≪The Russian empire≫,
A history of world societies
bind 2 (s. 525)