Israels forsvar
, eller
Tzva Haganah le-Yisra'el
(
hebraisk
:
??? ????? ??????
; i
Israel
brukes ofte bare akronymet
??"?
, som uttales
Tzahal
; i mediene ofte
engelsk
Israeli Defence Forces
? IDF), bestar av et integrert
militærvesen
med formal ≪
a forsvare staten Israels eksistens, territoriale integritet og suverenitet, dessuten a beskytte staten Israels innbyggere, og a bekjempe alle former for terrorisme som truer det daglige liv
≫.
[1]
Israels forsvar er underordnet
det israelske forsvarsdepartementet
.
Deler av Israels forsvar har tidvis vært utviklet i nært samarbeid med
USA
. Totalt sett har Staten Israel vært den nest største mottakeren av amerikansk militær bistand siden 1945, etter
Saudi-Arabia
. USAs militære støtte til Israel startet likevel ikke før i 1968. Israel var den største arlige mottaker av amerikansk støtte i perioden 1976 til 2003. Siden 2003 har Irak fatt mest støtte pr. ar fra USA. I 2009 alene mottok Staten Israel økonomiske incentiver fra det amerikanske forsvarsdepartementet i størrelsesorden 15,2 milliarder
kroner
(2,55 milliarder
dollar
). 74 % av disse fradragene gis til Staten Israel mot at staten bare kjøper militært utstyr fra amerikanske bedrifter, som en del av USAs større handelspolitikk og pa akkurat samme vilkar som hos samtlige andre allierte. Staten Israel er i likhet med mange andre land i verden en sakalt
major non-NATO ally
av USA. Dette innebærer at USA og Staten Israel deler og selger store deler av sin etterretning, teknologi og utstyr seg imellom, pa samme mate som USA gjør dette med andre ≪major non-Nato ally≫-land, som Afghanistan, Marokko, Jordan, Bahrain, Pakistan og Singapore.
[2]
[3]
En israelsk
Merkava
-stridsvogn.
Organisasjonen ble opprettet i
mai
1948
, rett etter grunnleggelsen av staten Israel. IDF etterfulgte
Haganah
som jødenes forsvarsorganisasjon, og besto for det meste av folk fra denne paramilitære selvforsvarsstyrken, spesielt den operative grenen Palmach. Store deler av
Den jødiske brigaden
, som hadde kjempet under
britisk
flagg i
andre verdenskrig
, sluttet seg ogsa til landets nye forsvar.
Etter opprettelsen av IDF gikk de to
jødiske
undergrunnsorganisasjonene
Irgun
og
Lehi
inn i en løs sammenslutning med forsvaret, men fikk tillatelse til a operere selvstendig i noen sektorer frem til slutten av den
arabisk-israelske krig
, hvoretter de to organisasjonene ble oppløst.
IDF er organisert under en felles stab og har ingen selvstendige
forsvarsgrener
. Organisasjonen er imidlertid inndelt tre hoveddeler:
I tillegg kommer det sivile etterretningsdirektoratet
Mossad
og det militære etterretningsdirektoratet Aman, logistikk- og teknologidirektoratet, militære domstoler, militære skoler og annet.
Israel har allmenn
verneplikt
for bade kvinner og menn, med unntak for visse ikke-jødiske og
ortodoks-jødiske
folkegrupper. Israelske arabere har som hovedregel ikke verneplikt, men kan verve seg frivillig. Visse arabiske
beduinstammer
er underlagt allmenn verneplikt etter ønske fra sine ledere.
IDF er trolig det mest moderne, best trenede, og best utrustede militære forsvaret i Midtøsten
[
trenger referanse
]
, blant annet pa grunn av landets store forsvarsbudsjett, som toppet seg 1984, da ca. 24 % av
BNP
gikk til militære formal. Dette tallet har imidlertid sunket, og er pr.
2006
pa 7,3 %, som tilsvarer ca. 9,67 mrd. US$.
[4]
Israel har skaffet seg moderne vapen gjennom en kombinasjon av egen utvikling og
amerikansk
teknologi, og er en av de største vapeneksportørene i verden.
Se egen liste:
Liste over kriger Israel har deltatt i
Israels forsvar har brukt flere metoder, og har statt bak en rekke hendelser, som av flere menneskeretts- og nødhjelpsorganisasjoner regnes som
krigsforbrytelser
og i strid med
folkeretten
.
[5]
[6]
[7]
Dette inkluderer angrep pa sivile, ødeleggelse av bosettinger og andre overgrep pa okkupert land. Noen eksperter tilbakeviser imidlertid disse pastandene.
Oberstløytnant
Terje Torsteinson ved
Forsvarets stabsskole
avviste at det var bevis for israelske krigsforbrytelser i
Libanon
i
juli
-
august
2006
.
[8]
| Personellkategori
|
Grad
|
Distinksjoner
|
| Landstridsstyrken
|
Luftstridsstyrken
|
Sjøstridsstyrken
|
Sjøstridsstyrken
mørk uniform
|
| Offiserer
|
Ra'al
Forsvarssjefen
|
|
|
|
|
Aluf
Forsvarsgrensjef, sjef for militærkommando
|
|
|
|
|
Ta'al
Generalinspektør for en
vapenart
,
divisjonssjef
|
|
|
|
|
Alam
Brigadesjef
|
|
|
|
|
Sa'al
Bataljonssjef
|
|
|
|
|
Rasan
Nestkommanderende bataljon
|
|
|
|
|
Seren
Kompanisjef
|
|
|
|
|
Segen
Troppssjef
|
|
|
|
|
Sagam
Troppssjef
|
|
|
|
|
| Befal
|
Ranag
Sersjantmajor -
Sjefssersjant
høyere niva
|
|
|
|
|
Rasab
Sersjantmajor - Sjefssersjant brigade
|
|
|
|
|
Rasam
Sersjantmajor - Sjefssersjant bataljon
|
|
|
|
|
Rasar
Kommandersersjant - Sjefssersjant kompani
|
|
|
|
|
Rasal
Nestkommanderende tropp
|
|
|
|
|
| Menig personell
|
Samar
Lagfører og soldater med 24-32 maneders tjeneste.
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
brukes ikke
|
Samal
Nestlagfører og soldater med 14-21 maneders tjenste.
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
brukes ikke
|
Rabat
Soldater med 7-10 maneders tjeneste.
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
(av tradisjon bæres ikke denne distinksjonen av landstyrkenes kampvapen)
|
vanlig distinksjon
kampdistinksjon
|
kampdistinksjon
|
brukes ikke
|
Offiserer er frivillige vernepliktige som har gjennomført offiserskurset. Offiserer tjenestegjør i minst 36 maneder for kvinner i ikke-kampstillinger og 44 maneder for menn. Stillinger i spesialiserte enheter krever tjenestegjøring lengre tid (for eksempel syv ar for kamppiloter). Opprykk er basert pa evne og gradansiennitet. Det tar omtrent ett ar a bli forfremmet fra fenrik til løytnant og tre ar a bli forfremmet fra løytnant til kaptein.
Menig personell
er vernepliktige. Alle jødiske og
drusiske
kvinner og menn begynner sin førstegangstjeneste (med mindre de far utsettelse) ved 18 ars alder. Kristne, muslimer og sirkassere kan melde sig til frivillig verneplikt nar de er 17 ar eller eldre. Mannlige vernepliktige tjenestegjør i 32 maneder og kvinnelige vernepliktige i 24 maneder. Alle vernepliktige forfremmes etter tjenesteansiennitet, men til forskjellige tider avhengig av om de tilhører et kampvapen, et kampstøttekorps eller et forvaltningsstøttekorps. Opprykk til
rabat
finner sted etter 10 maneder for menige i et forvaltningsstøttekorps, etter 8 maneder i et kampstøttekorps og etter fullført rekruttskole og jobbtrening i et kampvapen (ca. 7 maneder). For opprykk till
samal
kreves 21 maneder, 18 maneder respektive 14 maneders tjenesteansiennitet og for opprykk til
samar
32 maneder, 28 maneder respektive 24 maneder. De med utdannelse fra et militærgymnas som skal studere pa forsvarets tekniske fagskole, forfremmes til
rabat
i begynnelsen av militærtjenesten. Lagfører og nestlagfører forfremmes etter gjennomgatt kurs og holdt funksjon. Lagfører har graden
samar
, nestlagfører
samal
.
Vernepliktige offiserer og menig personell har en forpliktelse til a tjene i reservene etter a ha fullført sin førstegangstjeneste. Mannlig personell tjenestegjør til 41?51 ars alder mens kvinnelig personell til 24 ar. Yrkesoffiserer og yrkesbefal er militære tjenestemenn som er ansatte i forsvaret etter fullført førstegangstjeneste. Befal som har fullført offiserskurset forfremmes direkte til løytnant, og nyter forkortet gradsansiennitet sa de kan bli forfremmet til
rasan
fem ar etter opprykk til offiser.
Daværende sjef for Kfirbrigaden, Oren Abman.
Hjemmefrontkommandoens daværende sjef, Eyal Eizenberg.
| Luftforsvaret
|
| Flyvapen og luftvern
|
|
| Infanteri
|
| Golanibrigaden
|
|
| Fallskjermjegerbrigaden og spesialstyrker
|
|
| Nahalbrigaden
|
|
| Givatibrigaden
|
|
| Kfirbrigaden
|
|
| Pansertropper
|
| Panserforband
|
|
| Artilleri
|
| Artilleriforband
|
|
| Kampetterretningstropper
|
| Kampetterrettningsforband
|
|
| Ingeniørtropper
|
| Ingeniørforband
|
|
| Etterretningstjenesten
|
| Aman
|
|
| Militærpoliti
|
| Militærpolitiforband
|
|
| Hjemmefrontkommandoen
|
| Sivilforsvarstropper
|
|
| Forsvaret generelt
|
| Personale som ikke tilhører en vapengren
|
|
| Sjøforsvaret
|
| Sjøforsvarsforband
|
|