Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

Den islamske kalenderen er basert pa manens kretsløp og har 354 døgn fordelt pa 12 maneder. Det vil si at det muslimske aret hvert ar forskyves om lag 11 dager i forhold til jordens kretsløp (365,24221065 døgn (epoke J2000 . 0 )).

Grunnen til at muslimene fortsatt bruker en manebasert kalender er at tilpasning fra mane- til solar ifølge Koranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes den gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for a holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i, er kalenderen viktig fordi den styrer det religiøse aret.

Dag en i den muslimske tidsregningen er 16. juli 622 da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina . Det arabiske ordet for flukt er hijra . Den muslimske kalenderen kalles derfor ogsa hijrakalenderen . Nyttarsdagen faller pa den første dagen i maneden Muharram , fredag er helligdag og helga faller pa torsdag og fredag.

I Vesten betegnes datoer i den islamske kalender vanligvis med forkortelsen AH (latinsk: Anno Hegirae , ≪i aret for hijra≫)

Maneder [ rediger | rediger kilde ]

1. Muharram ul Haram (oftest forkortet til Muharram) ? ordet er avledet av ‘haram’ som betyr forbudt, antagelig fordi krigføring/kamper var forbudt i denne maneden. En av den islamske kalenderens fire hellige maneder.
2. Safar ? betyr den tomme maneden .
3. Rabia I
4. Rabia II eller Rabi'-ul-Akhir ? betyr siste varmaned .
5. Jumada I ? betyr de tørre manedene , gjelder I og II
6. Jumada II
7. Rajab ? betyr den ærede maned , troende muslimer faster pa den første fredagen i denne maneden.
8. Shaaban ? betyr adskillelsens maned .
9. Ramadan ? muslimenes fastemaned og den helligste i den islamske kalenderen. Ordet ramadan fra ordet ramd som betyr a brenne , det vil si at fasten vil brenne vekk alle synder.
10. Shawwal ? betyr hale . Starter med Id al-fitr , helligdagen som markerer slutten pa ramadan (fastemaneden), men det skal ogsa fastes seks dager i denne maneden.
11. Dhu l-Qa'da eller Thw al-Qa'da ? betyr fredsslutningenes mester , antagelig fordi de hedenske araberne ikke kriget i denne maneden.
12. Dhu l-Hijja ? betyr pilegrimenes herre . Dette er en hellig maned hvor muslimske pilegrimmer samles i Mekka for a besøke Kabaen . Selve seremonien starter den attende dagen i maneden og varer til den tiende hvor ofringsseremonien Id al-adha holdes.

Ukedager [ rediger | rediger kilde ]

Den islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte nummererte ukedager og startet uken pa var lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.

1. yaum as-sabt ??? ???????? (sabbatsdagen ? lørdag) (urdu, ????) ( farsi , ????)
2. yaum al-ahad ??? ????? (første dag ? søndag) ( urdu , ?????)
3. yaum al-ithnayn ??? ??????? (andre dag ? mandag) (urdu, ???) (farsi, ?? ????)
4. yaum ath-thalatha' ??? ??????????? (tredje dag ? tirsdag) (urdu, ????) (farsi, ?? ????)
5. yaum al-arba`a' ??? ?????????? (fjerde dag ? onsdag) (urdu, ???)
6. yaum al-khamis ??? ???????? (femte dag ? torsdag) (urdu, ??????)
7. yaum al-jum`a ??? ????????? (samlingsdag ? fredag) (urdu, ????) (farsi, ????)