Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Minister
er en tittel som brukes pa medlemmer av en
regjering
, og
diplomater
med rang under
ambassadør
(se
Minister (diplomati)
).
En minister som er medlem av en regjering, har ofte ansvar for et bestemt saksomrade, som ofte inkluderer et
ministerium
(eller departement) og underliggende
etater
. En minister uten et slikt fastsatt ansvarsomrade kalles
minister uten portefølje
. I mange land er kun høytstaende ministre medlem av
kabinettet
.
[1]
I
Norge
har formelt kun to av regjeringens medlemmer tittelen
minister
:
statsministeren
og
utenriksministeren
. I dagligtale brukes likevel tittelen ogsa om de øvrige medlemmene av
statsradet
. Grunnloven omtaler ≪statsminister≫, ≪medlemmer av statsradet≫ og den enkelte ≪statsrad≫ (del B om den utøvende makt). Stortingets forretningsorden omtaler statsminister, utenriksminister, forvarsminister, justisminister og ≪statsrader≫.
[2]
En minister i
diplomatisk
tjeneste har nest høyeste rang, under ambassadør, og opptrer ofte som ambassadørens medhjelper. Tidligere (langt inn i det
20. arhundre
) ble ambassadører kun sendt av mektige
stater
til andre mektige stater, mens diplomatiske sendemenn til og fra mindre mektige stater hadde tittelen
minister
.
Ordet
minister
kan ogsa anvendes om
prester
eller andre som har en lederfunksjon i en
menighet
, som f.eks. er meget vanlig i
unitarmenigheter
i
USA
.
- ^
Statsministerens kontor (februar 2010).
≪Om statsrad (PDF)≫
(PDF)
. Regjeringen
. Besøkt 29.05.2011
.
≪Tradisjonelt er en av statsradene ogsa blitt utnevnt som utenriksminister. De øvrige utnevnes formelt til statsrader, men kalles i dagligtale ogsa ministrer. Ofte benyttes en tilføyelse av hvilket hovedansvarsomrade den enkelte er satt til a ivareta i regjeringen, for eksempel justisminister, finansminister, nærings- og handelsminister m.m.≫
- ^
≪Stortingets forretningsorden - Lovdata≫
.
lovdata.no
. Besøkt 17. november 2015
.