I dagligtalen har
informasjon
a gjøre med opplysning, etterretning, underretning, neddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og viten.
[1]
[2]
Ordet har dessuten mer spesifikke betydninger i forskjellige fagomrader og
vitenskaper
, fra
naturvitenskaper
som
fysikk
og
biologi
til
samfunnsvitenskaper
og
humaniora
(se under).
Ordet informasjon kommer fra det latinske verbet
informare
, som er en bøyningsform av
informo
(≪inn i en form≫).
Informo
betød opprinnelig
jeg former
eller
støper
i materiell forstand, men kunne ogsa bety a
forme ideer
eller a
forme menneskers sinn og tanker
, f eks gjennom
instruksjon og utdanning
. Det er antagelig denne overførte betydningen som er opphav til det moderne ordet informasjon.
[
trenger referanse
]
I
neolittisk tid
brukte man
knuter
i snorer og hakkmerker i ben for a registrere informasjon.
[3]
Omtrent ar 8 000 f.Kr. begynte
aziliere
i
Sør-Frankrike
a male
symboler
bestaende av kruseduller, linjer og klatter pa sten. Rundt ar 5 500 f.Kr. hadde
Vin?a-kulturen
i
Sørøst-Europa
210 symboler som de hadde ristet inn i vat leire.
[3]
Den generelle informasjonsdefinisjonen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Ifølge
den generelle informasjonsdefinisjonen
(≪General Definition of Information≫, GDI)
[4]
, bestar
informasjon
av
velformede data som gir mening
. Litt forenklet kan vi si at
informasjon =
data
+
mening
.
Denne generelle informasjonsdefinisjonen bestar av tre ledd, som vektlegges ulikt i forskjellige fag:
- Informasjon ma besta av
data
: Det første leddet sier at all informasjon har et
materielt
grunnlag, enten en
materiell forskjell
eller
fravær av en forventet forskjell
. Informasjonsbegrepet i fag som
fysikk
og
informasjonsteori
legger vekt pa informasjon som materielt fenomen og ser bort fra velformethet og mening.
- Dataene ma være velformede
: Det andre leddet sier at dataene dessuten ma følge bestemte regler, slik som
syntaksreglene
i et sprak. For eksempel bygger informasjonsbegrepet i
genetikk
pa at dataene i
DNA
- og
RNA
-
molekyler
er kodet pa bestemte mater som sekvenser av
nukleotider
. Informasjonsbegrepet i
biologi
legger dermed vekt pa at dataene skal være velformede, men ser bort fra mening.
- Dataene ma gi mening
: Det tredje leddet sier at dataene dessuten ma følge bestemte konvensjoner som gjør at de kan tolkes, for eksempel ved hjelp av
semantiske
og
pragmatiske
sprakregler. Dette er den vanligste bruken av ordet i dagligtalen.
Informasjonsvitenskap
,
medievitenskap
og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan brukes til
kommunikasjon
og til a gi mennesker
kunnskap
.
Informasjonsbegrepet i fag som
fysikk
og
informasjonsteori
legger vekt pa informasjon som materielt fenomen og ser typisk bort fra dataenes velformethet og mening. Dette svarer til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen. To klassiske definisjoner av informasjon, som begge svarer til dette synet pa informasjon, er:
- en distinksjon som gjør forskjell
(Donald MacKay)
- en forskjell som gjør forskjell
(
Gregory Bateson
)
At informasjon bestar av (materielle)
data
betyr at informasjon til enhver til ma ha et materielt grunnlag. Informasjon og data er likevel forskjellige siden data forsvinner nar de ødelegges materielt, mens informasjon kan kopieres fra en datarepresentasjon til en annen. For eksempel kan
de ti bud
fremdeles eksistere som informasjon, selv om stentavlene som budene opprinnelig skal ha vært risset inn i (den opprinnelige representasjonen av de ti bud som data) forlengst er forvitret. Og du kan kopiere informasjonen perfekt fra en DVD til en annen. Hvis den første DVD-en senere ødelegges har du mistet dataene som var pa den, men du har fremdeles informasjonen lagret som data pa den andre DVD-en. Informasjon kan dermed forstas som et
mønster
.
Informasjonsbegrepet i informasjonsteori
[
rediger
|
rediger kilde
]
Claude Shannon
publiserte i
1948
en vitenskapelig artikkel som het
A mathematical theory of communication
. Denne artikkelen la grunnlaget for det som siden har blitt kalt
informasjonsteori
. Informasjonsteorien legger ikke vekt pa om dataene som overføres en velformede eller gir mening. Informasjonsbegrepet i informasjonsteori tar dermed bare hensyn til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen.
Denne tankegangen brukes til a programmere
tilstandsmaskiner
(fra engelsk
Finite State Machine
(FSM)). Disse benyttes i telekommunikasjonssystemer hvor all utveksling av informasjon skjer som
signaler
mellom uavhengige
prosesser
. Disse signalene er vanligvis implementert som meldinger. Prosessene befinner seg alltid i en av et antall forhandsprogramerte
tilstander
, og tilstanden i mottaksøyeblikket er avgjørende for hvordan informasjonen skal tolkes. Signalet (informasjonen) kan derfor ignoreres helt, godtas, og i blant ogsa forarsake en tilstandsendring som igjen kan medføre at prosessen deretter kun aksepterer et helt nytt sett av signaler.
Batesons definisjon av informasjon som
en forskjell som gjør forskjell
er i trad med dette informasjonsbegrepet.
I fysikken betrakter man i noen sammenhenger informasjon som det motsatte av
entropi
, eller som negativ entropi.
Informasjonsbegrepet i
genetikk
baserer seg pa at dataene i
DNA
- og
RNA
-
molekyler
er kodet pa bestemte mater som sekvenser av nukleotider.
Sanseinntrykk kan ogsa forstas som informasjon. Nar en
organisme
med et
nervesystem
registrerer sanseinntrykk oversettes disse til elektriske impulser (korte
elektrisk strømmer
) som gar gjennom i
nevroner
(eller
nerveceller
). Ved overføring av
nevrotransmittere
, en gruppe kjemiske forbindelser, kan de elektriske impulsene i sin tur kan lede til - eller bidra til a forhindre - elektriske impulser i andre nærliggende nevroner. At dataene er velformede betyr her blant annet at de
elektriske spenningene
i nevronene holder bestemte niva, at impulsene de løser har bestemte varigheter og at de kjemiske stoffene som overføres mellom nevronene er av bestemte typer.
Informasjon som meningsfulle og velformede data
[
rediger
|
rediger kilde
]
Informasjonsvitenskap
,
medievitenskap
og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan gi
kunnskap
og brukes til pavirkning. Dette er den vanligste bruken av ordet
informasjon
i dagligtalen og svarer til alle tre leddene i den generelle informasjonsdefinisjonen.
Informasjonsbegrepet i informasjonsvitenskap
[
rediger
|
rediger kilde
]
Informasjon er et sentralt begrep i
informasjonsvitenskap
og
informasjonssystemer
, hvor man gjerne skiller mellom
data
, informasjon og
kunnskap
. For eksempel kan følgende definisjoner brukes:
- Data
er symboler representert i organisert i bestemte mønstre som representerer fakta, observasjoner og/eller ideer, og som det er mulig a kommunisere, fortolke og manipulere ved hjelp av menneskelige eller automatiske prosesser. Eksempler pa dette er elektriske impulser, magnetiske og mekaniske tilstander, tekst og lyd/film/bilde.
- Informasjon
er den forstaelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data pa grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform. En slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til a oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forstaelse av protokoll for innkoding av data samt evne til a forsta meningsinnholdet i data.
- Kunnskap
er
internalisering
av informasjon, summen av et individs oppsamlede informasjon, som igjen kan
eksternaliseres
som informasjon.
Informasjonsvitenskapelige definisjoner av informasjon ligger gjerne nær opptil den generelle informasjonsdefinisjonen, mens det som informasjonsvitere kaller data svarer til de to første leddene i denne definisjonen.
Informasjonsbegrepet i medievitenskap
[
rediger
|
rediger kilde
]
I medievitenskap er informasjonsbegrepet knyttet til
menneskelig kommunikasjon
, der et budskap overføres fra en
avsender
A til en
mottaker
B. Budskapet kan være enten
intendert
(eller
bevisst
) eller
ubevisst
(f eks
kroppssprak
) fra senderen A sin side, og et intendert budskap kan være enten sant eller usant. Buskapet kan føre til at mottageren B far ny
kunnskap
, eller budskapet kan feiltolkes eller ignoreres.
Støy
i
kanalen
som buskapet sendes gjennom kan pavirke utfallet av kommunikasjonen. Spraket som benyttes i meldingen (det vil si reglene for velformethet og mening) er ogsa viktig for mottakeren.
Det finnes en rekke mater a kategorisere informasjon pa. De er alle nyttige for a avklare de ulike informasjonsbegrepene ytterligere:
Attributiv og predikativ informasjon
[
rediger
|
rediger kilde
]
Det er nyttig a først skille mellom to mater a snakke om informasjon pa, her med
genetisk informasjon
brukt som eksempel.
- Attributiv genetisk informasjon
vil si informasjon om genetiske forhold, slik vi finner i lærebøker om genetikk.
- Predikativ genetisk informajson
er informasjon som av natur er genetisk (eller: genetiske fenomen forstatt som informasjon), for eksempel gener forstatt som informasjon.
Her snakker vi mest om det siste.
- Diskret informasjon
vil si informasjon om fenomener som kan ha et begrenset antall verdier, bl a informasjon som kan representeres som
heltall
. For eksempel kan vanlige skrifttegn kodes som tall ved hjelp av standarder som
Unicode
eller dets forløpere
ISO 8859-1
og
ASCII
. Moderne dataystemer behandler nesten alltid informasjon diskret.
- Analog informasjon
vil si informasjon om fenomener som varierer langs en trinnløs (eller kontinuerlig) skala, bl a informasjon som representeres som
flyttall
. For eksempel er informasjon om avstand, hastighet, vekt, lydstyrke og farve i utgangspunktet analog. Analog informasjon ma gjøres om (konverteres) til diskret format før den kan lagres, behandles og overføres av
datamaskiner
.
- Digital informasjon
er diskret informasjon som er representert som tall.
- Binær informasjon
er diskrete informasjon som er representert som
biter
. Vi sier gjerne at binær informasjon er lagret som tallene ≪0≫ og ≪1≫ i det binære tallsystem, men vi kan ogsa tenke oss binær informasjon hvor bitene er tolket pa andre mater enn som binærtall.
Nar vi snakker om ≪digitale data≫ tar vi det vanligvis for gitt at dataene er bade digitale og binære, selv om digitale data strengt tatt kan representeres i andre tallsystem enn det binære.
Intensjonell informasjon og miljøinformasjon
[
rediger
|
rediger kilde
]
- Intensjonell informasjon
er informasjon skapt av mennesker i den hensikt a overføre den til andre mennesker eller til seg selv, enten i rom, i tid eller begge deler. Intensjonell informasjon er dermed laget med en menneskelig (eller kanskje maskinell) hensikt om a gjøre en forskjell. For eksempel overfører en telefonsamtale informasjon til en annen person som befinner seg et annet sted men til samme tid. En huskelapp overfører informasjon til personen selv en gang i fremtiden.
- Miljøinformasjon
er informasjon som ikke er skapt av mennesker med hensikt. Miljøinformasjon har ikke
semantisk innhold
men kan likevel gjøre en forskjell ved a pavirke mennesker eller andre fysiske, biologiske, mekaniske eller andre systemer. For eksempel kan en regnsky pa himmelen pavirke menneskers valg av ytterklær. Arringene i et tre gir kunnskap om dets alder. Rekkefølgen pa basene i et
RNA-molekyl
pavirker hvordan et ribosom setter aminosyrer sammen til et protein.
Semantisk og instruerende intensjonell informasjon
[
rediger
|
rediger kilde
]
Intensjonell informasjon kan være enten
semantisk
eller
instruerende
.
- Semantisk (intensjonell) informasjon
er informasjon '
om'
verden
. Den er skapt av mennesker med en hensikt (
intensjon
). I tillegg ma informasjonen være
faktuell
(eller
korrekt
, eller
riktig
, se lenger nede): er den uriktig snakker vi i stedet om (semantisk)
feilinformasjon
eller (bevisst)
desinformasjon
(se under).
- Instruerende intensjonell informasjon
er informasjon
for
(a gjøre noe med)
verden
, igjen skapt av mennesker med hensikt. Instruerende intensjonell informasjon kan ikke være
faktuell
fordi den ikke forsøker a beskrive fakta, men den kan være mer eller mindre
hensiktsmessig
(og dermed mer eller mindre riktig). Hvis instruerende intensjonell informasjon er svært lite hensiktsmessig kan vi i stedet kalle den (instruerende intensjonell)
feilinformasjon
, eller
desinformasjon
, hvis den er bevisst.
Feilinformasjon, desinformasjon og kompromat
[
rediger
|
rediger kilde
]
Semantisk informasjon ma per definisjon være
faktuell
, det vil si at det semantiske innholdet er
riktig
eller
korrekt
.
- Feilinformasjon
er velformede data som gir mening, men som ikke er faktuelle. Feilinformasjon er dermed
ikke
informasjon, selv om den kan se ut som informasjon.
- Desinformasjon
er intendert (bevisst) feilinformasjon.
- Kompromat
(av russisk компромат) er kompromitterende informasjon eller desinformasjon som kan benyttes til utpressing, svertekampanjer eller for a framtvinge lojalitet.
Instruerende intensjonell informasjon kan være veiledende eller bevisst eller ubevisst villedende pa samme mate. Miljøinformasjon kan ikke være usann.
Instruerende og ra miljøinformasjon
[
rediger
|
rediger kilde
]
Miljøinformasjon kan være enten
instruerende
eller
ra
:
- Instruerende miljøinformasjon
er igjen informasjon
for
(at noe skal skje i)
verden
. Den er ikke skapt med hensikt (intensjon) av mennesker. DNA- og RNA-molekyler er eksempler pa instruerende miljøinformasjon.
- Ra miljøinformasjon
er derimot informasjon
som
verden
, det vil si
faktainformasjon
(eller bare
faktum/fakta
, der et faktum er
noe som virkelig har skjedd eller virkelig er tilfelle
). Den er ikke skapt av mennesker i den hensikt a kommunisere.
Semantisk informasjon ma ha en
intelligent
avsender
, men avsenderen behøver ikke a være kjent eller tilgjengelig for mottageren. For eksempel overfører de mange tusen leirtavlene som er funnet fra oldtidens Mesopotamia informasjon til oss i dag selv om avsenderne i dag er ukjente og skriftsystemet de benyttet i flere tusen ar var glemt.
Semantisk informasjon behøver imidlertid ikke a ha en intelligent
mottager
. For eksempel inneholder gullplatene ombord pa Voyager-romsondene informasjon, selv om vi ikke vet om de noensinne vil na frem til en mottager.
Senderen og mottageren av semantisk informasjon kan være mennesker eller andre levende vesener med en viss intelligens. Det er uenighet om intelligente maskiner ogsa kan sende eller motta semantisk informasjon. Dette problemet er nært knyttet til spørsmalet om maskiner kan være
intelligente
, og dermed besitte
kunnskap
, eller om de bare kan simulere intelligens og kunnskap.
Miljøinformasjon har ingen sender i denne forstand. Instruerende miljøinformasjon trenger neppe heller noen mottager. For eksempel er et RNA-molekyl bærer av informasjon selv om det kanskje aldri vil komme i kontakt med et ribosom (kanskje fordi RNA-molekylet er av en type med mange instanser som kommer i slik kontakt). Det er mulig at faktisk miljøinformasjon trenger en mottager. Fotonene fra en supernova blir til faktisk miljøinformasjon i møte med netthinnene vare. Men er fotonene informasjon før dette møtet, eller hvis de aldri kommer i kontakt med et sanseorgan?
Alternativt kan vi si at miljøinformasjon ma ha en dekoder. For semantisk miljøinformasjon ma dekoderen for være et menneske eller en
intelligent agent
.
Egenskaper ved semantisk informasjon
[
rediger
|
rediger kilde
]
Selv om informasjon har et materielt grunnlag, har den egenskaper som skiller seg fra andre materielle ting i hverdagen
[5]
:
- Informasjon er
ikke-eksklusiv:
vi kan gi den til andre uten a miste den selv.
- Informasjon
slites ikke
av bruk, men den kan bli
uaktuell
.
- Informasjon kan
flyttes raskt
uten at det kreves mye energi. For eksempel beveger informasjonen i en vanlig fiberoptisk kabel eller god kobberledning seg med 50 %-70 % av lysets hastighet, altsa ca 150 000?200 000 km/t. A flytte hverdagslige materielle gjenstander med tilnærmet samme hastighet ville kreve svært mye energi og er langt fra praktisk mulig i dag.
- Informasjon er
enkel a kopiere
. Mens kopiering av en materiell ting gjerne krever like stor innsats som a lage den opprinnelige tingen, kan mange typer informasjon kopieres raskt og enkelt.
- Informasjon kan
kopieres perfekt
. Hver gang en materiell ting kopieres vil kopien avvike fra originalen, mens informasjon som er representert som
diskrete data
i prinsippet kan kopieres perfekt. Informasjonen kan ogsa være kodet som diskrete data med redundans, det vil si ved a bruke flere biter enn strengt tatt nødvendig, f eks
Hamming-koder
. De ekstra bitene brukes sa til feilkontroll og feiloppretting. Redundant koding er ogsa nyttig i overføring, lagring og behandling av informasjon som diskrete data.
- Informasjon kan
lagres og overføres perfekt
. En materiell ting vil over tid eller under overføring kunne miste noen av sine opprinnelige egenskaper, mens informasjon som er representert som diskrete data i prinsippet kan lagres og overføres perfekt.
- Informasjon kan
behandles (transformeres) raskt
uten stort energiforbruk. Er informasjonen lagret som diskrete data kan den enkelt behandles med
IKT-utstyr
som
datamaskiner
. Eksempler pa vanlige transformasjoner er
kryptering
og dekryptering av
sikkerhetshensyn
og
komprimering
og dekomprimering for a spare overføringskapasitet og lagringsplass.
[6]
- Informasjon har i dag et
universelt og nøytralt format
for lagring, overføring og behandling, nemlig som diskrete (og i praksis digitale) data. Dermed kan alle typer informasjon lagres, overføres og behandles av de samme datamaskinene, mens det trengs en rekke ulike typer maskiner for a bearbeide f eks materielle produkter.
[7]
- Produksjon og distribusjon av informasjonsprodukter har
lav
marginalkostnad
. Nar den første versjonen av et informasjonsprodukt er laget koster det minimalt a kopiere opp og overføre hvert eksemplar.
Til sammen gjør disse egenskapene at arbeid med og omsetting av informasjon pa noen mater er fundamentalt annerledes enn arbeid med og omsetting av materielle produkter og tjenester
[5]
. De er dermed en viktig del av grunnlaget for
informasjonssamfunnet
.
- ^
≪Informasjon≫
. Ordnett.no
. Besøkt 27. august 2015
.
- ^
≪Information≫
. Ordnett.no
. Besøkt 27. august 2015
.
- ^
a
b
≪From tablet to tablet: the history of handwriting≫
.
BBC Teach
(engelsk)
. Besøkt 19. juni 2020
.
- ^
Floridi, Luciano (2010).
Information ? A very Short Introduction
. Oxford University Press.
- ^
a
b
Negroponte, Nicholas (1996).
Being Digital
. Hodder and Stoughton.
- ^
Snyder, Lawrence (2015).
Fluency with Information Technology: Skills, Concepts & Capabilities
(6 utg.). Harlow, UK: Pearson. s. 238?239.
ISBN
1-292-06124-3
.
- ^
Snyder, Lawrence (2015).
Fluency with Information Technology: Skills, Concepts & Capabilities (6 utg.)
(6 utg.). Harlow, UK: Peason. s. 247.
ISBN
1-292-206124-5
.