Ignaz Philipp Semmelweis
(opprinnelig
Ignac Fulop Semmelweis
(
ungarsk
) (født
1. juli
1818
i
Budapest
, død
13. august
1865
i
Dobling
ved
Wien
) var en
ungarsk
-
østerriksk
lege som paviste sammenhengen mellom legers og jordmødres mangel pa handhygiene og utbredelsen av
barselfeber
. Rent generelt førte hans funn over tid til en forstaelse av
sykehusinfeksjoner
.
Semmelweis var assistentlege ved klinikken for fødselshjelp i
Wien
. Det var kjent at dødeligheten i hans avdeling, hvor leger og medisinstudenter arbeidet, var høyere enn i den andre avdelingen, hvor jordmødre ble utdannet. Semmelweis ønsket a finne grunnen til dette og undersøkte mødrene stadig grundigere. Men nettopp derfor steg dødeligheten bare enda mer, slik at flere kvinner vegret seg for a la seg innlegge pa avdelingen ogsa.
[8]
Først da hans bekjente, rettsmedisineren Jakob Kolletschka døde etter a ha skaret seg med en skalpell, antok Semmelweis at han hadde funnet en løsning:
Medisinstudentene arbeidet daglig med lik av pasienter som var død i barselseng. Med uvaskede hender undersøkte de deretter kvinner og overførte dermed infeksjoner. Arsaken til infeksjonene, bakteriene, var pa dette tidspunktet ikke kjent. Jordmødrene i den andre avdelingen hadde derimot ingen kontakt med likene og utførte heller ingen vaginale undersøkelser.
Semmelweis anviste sine studenter deretter til a desinfisere hendene med klorkalk etter a ha arbeidet med likene, et virkningsfullt tiltak som reduserte dødsraten fra 12,3 % til 2?3 %.
Men da personer fremdeles døde pa avdelingen, skjønte han at smitten ikke kun kom fra lik, men ogsa fra levende personer. Han innskjerpet deretter sine forskrifter til at hender skulle desinfiseres etter enhver undersøkelse. Dermed klarte han i 1848 a senke dødsraten til 1,3 %, noe som ogsa la under dødsraten pa den andre avdelingen.
Tross sin suksess oppnadde hans arbeide lenge liten anerkjennelse blant andre leger. Hans studenter holdt rensligheten for unødvendig, og leger ville ikke ga med pa at de selv forarsaket sykdom. Etter en intrige iscenesatt av hans sjef, som følte seg forbigatt, matte Semmelweis i 1849 forlate klinikken.
Fra 1855 var Semmelweis professor i fødselshjelp i Pest. Hans resultater og erfaringer beskrev han i boken
Die Atiologie, der Begriff und die Prophylaxe des Kindbettfiebers
, som utkom 1861. Men fa leger støttet hans syn, mange svertet ham som
Nestbeschmutzer
(≪brønnpisser≫).
[8]
Ignaz Semmelweis brøt etterhvert sammen og ble i juli 1865 innlagt pa sinnssykehuset i Dobling utenfor Wien. Enkelte kilder hevder innleggelsen var resultat av en intrige.
Semmelweis døde bare to uker etter innleggelsen i Dobling. Ifølge obduksjonsrapporten var dødsarsaken blodforgiftning etter en mindre sarskade han hadde fatt gjennom sitt arbeid kort før innleggelsen. Andre beretninger antyder at han hadde vært i handgemeng med personalet. Medisinhistorikeren Georg Sillo-Seidl har undersøkt kliniske dokumenter i arkivet til
Wiener Gesundheitsbehorde
og fant ikke dokumentasjon pa at Semmelweiss skal ha vært infisert. Da de jordiske restene etter Semmelweiss ble undersøkt i 1963, ble det funnet flere frakturer pa hendene, armene og brystkassa hans, noe som stiller obduksjonsrapporten i et underlig lys. Den amerikanske Semmelweis-biografen Sherwin Nuland og andre gar ut fra at pleierne i Dobling har slatt og sparket Semmelweis.
[9]
[10]
[11]
Etter Semmelweis' død innførte den skotske kirurgen
Joseph Lister
(1827?1912) i 1867 hygieniske tiltak i kirurgien, noe som førte til et fall i dødsraten for operasjoner. Som følge av dette slo ogsa hygieneprinsippene gjennom i andre deler av behandlingen av syke, og Semmelweis' arbeide oppnadde den vitenskapelig anerkjennelse han ikke hadde fatt i sin livstid.
Den norske forfatteren
Jens Bjørneboe
skrev i 1968 skuespillet
Semmelweis: et anti-autoritært skuespill
med Semmelweis som tittelperson.
- D. Angetter ? K. Kapronczay: ≪
Semmelweis Ignaz Philipp
≫. I
Osterreichisches Biographisches Lexikon 1815?1950
(OBL). Bind 12, Verlag der Osterreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 2005,
ISBN 3-7001-3580-7
, s. 168 f. (Direkte lenker:
s. 168
,
s. 169
)
- (de)
Bruno Bauer: ≪
Semmelweis, Ignaz Philipp.
≫ I
Neue Deutsche Biographie
(NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010,
ISBN
978-3-428-11205-0
, s. 239?241 (
digitalisering
).
- (de)
Franz von Winckel: ≪
Semmelweis, Ignaz
≫. I
Allgemeine Deutsche Biographie
(ADB). Bind 33, Duncker & Humblot, Leipzig 1891, s. 704?706.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Ignaz-Philipp-Semmelweis
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
55356
, oppført som
Ignaz Philipp Semmelweiss
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gran Enciclopedia Catalana
, oppført som
Ignac Fulop Semmelweis
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0061747
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Brockhaus Enzyklopadie
, oppført som
Ignaz Philipp Semmelweis
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
semmelweis-ignaz-philipp
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Semmelweiß, Ignaz (BLKO)
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Hungarian National Namespace
, Hungarian National Namespace person ID (new)
1549188
, besøkt 11. mars 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Stefan Loffler:
Wer Krankheiten Namen gab
, I
Der Standard
8. april 2008.
- ^
Die Zeit
, utgave 33, 199.
- ^
Georg Sillo Seidl: Die Affaire Semmelweis.
, Herold-Verlag, Wien, 1985
- ^
Genial gescheitert: Schicksale großer Entdecker und Erfinder, Thomas Buhrke
, DTV Munchen, 2012, s. 168?173