Ieper
(
fransk
:
Ypres
,
vestflamsk
:
Yper
,
tysk
:
Ypern
) er en kommune i den
belgiske
provinsen
Vest-Flandern
. Den var et stort og viktig sentrum for tekstilveving i middelalderen. Under
første verdenskrig
var stedet asted for tre store slag.
Til Ieper hører dessuten Boezinge, Brielen, Dikkebus, Elverdinge, Hollebeke, Sint-Jan, Vlamertinge, Voormezele, Zillebeke og Zuidschote.
Ieper pa et kart av
Joseph de Ferraris
, cirka 1775.
Ieper var en betydelig by i middelalderen, og var pa 1300-tallet sammen med
Gent
og
Brugge
et sentrum for tekstilindustrien i
Flandern
, som omfattet lin- og ullveverier. Mot slutten av 1300-tallet skal Ypern ha hatt minst 100 000 innbyggere.
[2]
Kledevevernes hall (
Lakenhalle
) ble ferdigbygd i 1380. Med sin rike
gotiske stil
, en 140 m lang fasade og et 70 m høyt tarn regnes den som en av middelalderens fremste arkitektoniske verk i omradet.
I 1383 ble Ieper beleiret av engelskmennene, som var i forbund med den rivaliserende byen Gent. Ieper klarte a motsta beleiringen, som etter en tid ble hevet. Næringsvirksomheten fikk imidlertid en knekk av beleiringen, for mange arbeidere hadde under denne bosatt seg andre steder, og fortsatte sin virksomhet pa de nye stedene ogsa etter at beleiringen var over. Egentlig gjenfant Ieper aldri sin gamle stilling etter denne beleiringen.
Pa 1500-tallet var Ieper et midtpunkt for motstanden mot
Spania
og matte i 1584 utsta en ny tung beleiring av
Alexander Farnese
. Etter denne beleiringen ble det oppgitt at befolkningen var nede i 5 000 personer. Pa 1600-tallet var Ieper som viktig strategisk punkt et etterstrebet mal for flere krigsoperasjoner. Byen ble inntatt i 1648 av
Conde
, i 1649 av spanjolene, i 1658 av
Turenne
og i 1678 av
Ludvig XIV
, som beholdt byen helt til
freden i Utrecht
(1713). Festningsverkene ble lagt ned i 1781, ble gjenopprettet i 1815, men ble deretter revet nok en gang.
Jansenismens
inspirator
Cornelius Jansen
ble i 1636 biskop av Ieper, der han døde 1638 og er begravet i St. Martinskirken.
Ieper i ruiner 1919.
Tyne Cot
, en av de britiske krigskirkegardene utenfor Ieper.
Under
første verdenskrig
, da Ieper ble provisorisk befestet, ble traktene omkring asted for intense kamper mellom tyskerne og
Ententemaktene
, framfor alt britene. Selve Ieper forble imidlertid i ententemaktenes besittelse, selv om tyskerne bade nord og sør om for byen klarte a trenge seg et stykke forbi byen. Fra 20. april 1915 ble byen bombardert i flere uker pa rad av tyskerne, og da ble store deler av den, inklusive kledeveverhallen, ødelagt. Kampene rundt Ieper fortsatte deretter i arene fra 1916 til 1918.
Man regner gjerne med at det var tre store slag ved Ieper. Under
det første slaget om Ieper
(31. oktober til 22. november 1914) gjenerobret britiske soldater byen fra tyske styrker. Under
det andre slaget om Ieper
(22. april til 25. mai 1915) benyttet
tyske styrker giftgass
, for første gang pa vestfronten og de erobret noen viktige aser rundt byen. Under
det tredje slaget om Ieper
(31. juli til 6. november 1917) gjenerobret britiske, canadiske og
ANZAC
-styrker asene og led store tap. Dette slaget er ogsa kalt slaget om Passchendaele.
Et stort antall
krigskirkegarder
av forskjellige nasjonaliteter finnes i omradet.
Etter krigsslutt ble Ieper gjenoppbygd med penger som Tyskland matte betale i
krigsskadeerstatning
. Omradet rundt det store torget, inklusive kledevevernes hall og radhuset, ble gjenoppbygd i stil likt det tapte. Øvrige deler av byen fikk et mer moderne utseende. Kledevevernes hall ble i 1999 utropt til
verdensarv
og rommer i dag et museum over slagene rundt byen.
|
|---|
| Brugge
| | |
|---|
| Kortrijk
| |
|---|
| Diksmuide
| |
|---|
| Oostende
| |
|---|
| Roeselare
| |
|---|
| Tielt
| |
|---|
| Veurne
| |
|---|
| Ieper
| |
|---|