Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ieoh Ming ≪I.M.≫ Pei
(
tradisjonell kinesisk
:
貝聿銘
;
pinyin
:
Bei Yuming
;
Wade?Giles
: Pei Yu-Ming; født
26. april
1917
i
Guangzhou
i provinsen
Guangdong
i
Kina
, død
16. mai
2019
pa
Manhattan
i
New York
[14]
) var en
Pritzker-prisbelønnet
kinesiskfødt amerikansk
arkitekt
.
[15]
Pei ble født i Kanton i en familie fra
Suzhou
. Hans far var bankmann og ble senere direktør for
Bank of China
og guvernør i Kinas sentralbank. Hans familie flyttet senere til
Hongkong
, der de bodde i Peis grunnskoletid og flyttet deretter til
Shanghai
da hans far ble sjef for Bank of China.
Pei utdannet seg ved St. Paul's College i Hongkong og pa universitet i Shanghai, før han i 1935 flyttet til USA. Da han var 18 ar begynte han pa studier i arkitektur ved
University of Pennsylvania
. I 1940 tok han ogsa en eksamen ved
Massachusetts Institute of Technology
. Han studerte senere ved
Harvard
. Kort etter studiene ble han medlem av
National Defense Research Committee
i
Princeton
.
I 1944 vendte Pei tilbake til Harvard og studerte under den tyske arkitekten
Walter Gropius
, som tidligere hadde vært assosiert med
Bauhaus
. I 1946 tok Pei magistereksamen i arkitektur. Han fikk utmerkelsen Wheelwright Traveling Fellowship i 1951. I 1954 ble han amerikansk statsborger.
I 1948 traff Pei entreprenøren
William Zeckendorf
, noe som resulterte i samarbeid i flere storskalaprosjekter i USA. I 1955 startet Pei arkitektkontor i eget navn og hadde siden det prosjekter verden over.
Hans arkitektur kan beskrives som sterkt forankret
modernisme
, oppblandet med oppløste strukturer, asymmetri og lekenhet.
[
trenger referanse
]
Flertallet av bygningene Pei har tegnet er offentlige bygninger oppført i stal, betong og glass.
[
trenger referanse
]
Pei er mannen bak den omfattende restaurering og utbygging av
Louvre
i
Paris
med hovedinngangen
Den store pyramide
i den sentrale slottsgarden og underetasje med lobby, metrostasjon, butikker og multietnisk restaurant.
Han tegnet
Swissotel The Stamford
, som er 226 meter høyt.
- ^
a
b
Munzinger Personen
, oppført som
Ieoh Ming Pei
, Munzinger IBA
00000016453
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
MAK
, oppført som
Ieoh Ming Pei
, PLWABN-ID
9811262744205606
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
47311
, oppført som
Ieoh Ming Pei
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gran Enciclopedia Catalana
, oppført som
Ieoh-Ming Pei
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0049728
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Who's Who in France
, Who's Who in France biografi-ID
21458
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.nytimes.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
academie-architecture.fr
, besøkt 27. april 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.praemiumimperiale.org
, besøkt 19. mars 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Library of Congress
,
≪
I M Pei - Living Legends
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Library of Congress to Honor "Living Legends"
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium
, verkets sprak
kinesisk
,
www.moe.gov.cn
, besøkt 11. april 2019
[Hentet fra Wikidata]
- ^
arts.mit.edu
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.carnegie.org
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Goldberger, Paul (16. mai 2019).
≪I.M. Pei, World-Renowned Architect, Is Dead at 102≫
.
The New York Times
(engelsk)
.
ISSN
0362-4331
.
- ^
≪I.M. Pei, preeminent architect of civic centers and cultural institutions, dies at 102≫
.
Washington Post
(engelsk)
. Besøkt 17. mai 2019
.
- Arnt Cobbers:
Ieoh Ming Pei
. Jaron Verlag, Berlin 2004.
ISBN 3-89773-408-7
.
- Gero von Boehm:
Light is the key. Conversation with I. M. Pei.
Prestel Verlag, Munchen 2000.
ISBN 3-7913-2176-5
.
- Gero von Boehm:
I. M. Pei. 11. September 2002
. Intervju i:
Begegnungen. Menschenbilder aus drei Jahrzehnten
. Collection Rolf Heyne, Munchen 2012,
ISBN 978-3-89910-443-1
. S.359-372
- Lenci Ruggero:
I.M. Pei - Teoremi spaziali
, Universale di Architettura, Testo & Immagine, Torino 2004.
ISBN 88-8382-143-2