한국   대만   중국   일본 
I.M. Pei ? Wikipedia Hopp til innhold

I.M. Pei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I.M. Pei
Født 貝聿銘
26. apr. 1917 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Guangzhou ( Republikken Kina )
Død 16. mai 2019 [5] [1] [3] [4] Rediger på Wikidata (102 ar)
Manhattan ( New York , USA ) [6]
Beskjeftigelse Arkitekt   Rediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard Graduate School of Design (akademisk grad: Master of Architecture)
MIT School of Architecture and Planning (akademisk grad: Bachelor of Architecture)
University of Pennsylvania (avslutningsarsak: college transfer)
Ektefelle Eileen Loo
Far Tsuyee Pei
Nasjonalitet USA
Taiwan
Medlem av
6 oppføringer
American Academy of Arts and Letters
Kinas akademi for ingeniørvitenskap
Royal Academy (æresmedlem)
American Academy of Arts and Sciences
Academie d'architecture [7]
Committee of 100
Utmerkelser
15 oppføringer
Pritzker Architecture Prize ( 1983 )
National Medal of Arts ( 1988 )
Royal Gold Medal ( 2010 )
Presidentens frihetsmedalje ( 1993 )
Praemium Imperiale ( 1989 ) [8]
Architecture Firm Award ( 1968 )
Library of Congress Living Legend ( 2000 ?) [9] [10]
Offiser av Æreslegionen
Medal of Liberty ( 1986 )
Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet
Honorary doctor of the Tongji University ( 1994 ) [11]
Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong
Eugene McDermott Award in the Arts at MIT ( 1984 ) [12]
Berliner Bar ( 1999 )
Great Immigrants Award ( 2006 ) [13]

Ieoh Ming ≪I.M.≫ Pei ( tradisjonell kinesisk : 貝聿銘 ; pinyin : Bei Yuming ; Wade?Giles : Pei Yu-Ming; født 26. april 1917 i Guangzhou i provinsen Guangdong i Kina , død 16. mai 2019 pa Manhattan i New York [14] ) var en Pritzker-prisbelønnet kinesiskfødt amerikansk arkitekt . [15]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Pei ble født i Kanton i en familie fra Suzhou . Hans far var bankmann og ble senere direktør for Bank of China og guvernør i Kinas sentralbank. Hans familie flyttet senere til Hongkong , der de bodde i Peis grunnskoletid og flyttet deretter til Shanghai da hans far ble sjef for Bank of China.

Pei utdannet seg ved St. Paul's College i Hongkong og pa universitet i Shanghai, før han i 1935 flyttet til USA. Da han var 18 ar begynte han pa studier i arkitektur ved University of Pennsylvania . I 1940 tok han ogsa en eksamen ved Massachusetts Institute of Technology . Han studerte senere ved Harvard . Kort etter studiene ble han medlem av National Defense Research Committee i Princeton .

I 1944 vendte Pei tilbake til Harvard og studerte under den tyske arkitekten Walter Gropius , som tidligere hadde vært assosiert med Bauhaus . I 1946 tok Pei magistereksamen i arkitektur. Han fikk utmerkelsen Wheelwright Traveling Fellowship i 1951. I 1954 ble han amerikansk statsborger.

Karriere [ rediger | rediger kilde ]

I 1948 traff Pei entreprenøren William Zeckendorf , noe som resulterte i samarbeid i flere storskalaprosjekter i USA. I 1955 startet Pei arkitektkontor i eget navn og hadde siden det prosjekter verden over.

Hans arkitektur kan beskrives som sterkt forankret modernisme , oppblandet med oppløste strukturer, asymmetri og lekenhet. [ trenger referanse ] Flertallet av bygningene Pei har tegnet er offentlige bygninger oppført i stal, betong og glass. [ trenger referanse ]

Pei er mannen bak den omfattende restaurering og utbygging av Louvre i Paris med hovedinngangen Den store pyramide i den sentrale slottsgarden og underetasje med lobby, metrostasjon, butikker og multietnisk restaurant.

Han tegnet Swissotel The Stamford , som er 226 meter høyt.

Priser og utmerkelser (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Munzinger Personen , oppført som Ieoh Ming Pei , Munzinger IBA 00000016453 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK , oppført som Ieoh Ming Pei , PLWABN-ID 9811262744205606 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija , Hrvatska enciklopedija-ID 47311 , oppført som Ieoh Ming Pei [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopedia Catalana , oppført som Ieoh-Ming Pei , Gran Enciclopedia Catalana-ID 0049728 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Who's Who in France , Who's Who in France biografi-ID 21458 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ academie-architecture.fr , besøkt 27. april 2017 [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.praemiumimperiale.org , besøkt 19. mars 2022 [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Library of Congress , I M Pei - Living Legends [Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Library of Congress to Honor "Living Legends" [Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium , verkets sprak kinesisk , www.moe.gov.cn , besøkt 11. april 2019 [Hentet fra Wikidata]
  12. ^ arts.mit.edu [Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.carnegie.org [Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Goldberger, Paul (16. mai 2019). ≪I.M. Pei, World-Renowned Architect, Is Dead at 102≫ . The New York Times (engelsk) . ISSN   0362-4331 .  
  15. ^ ≪I.M. Pei, preeminent architect of civic centers and cultural institutions, dies at 102≫ . Washington Post (engelsk) . Besøkt 17. mai 2019 .  

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

  • Arnt Cobbers: Ieoh Ming Pei . Jaron Verlag, Berlin 2004. ISBN 3-89773-408-7 .
  • Gero von Boehm: Light is the key. Conversation with I. M. Pei. Prestel Verlag, Munchen 2000. ISBN 3-7913-2176-5 .
  • Gero von Boehm: I. M. Pei. 11. September 2002 . Intervju i: Begegnungen. Menschenbilder aus drei Jahrzehnten . Collection Rolf Heyne, Munchen 2012, ISBN 978-3-89910-443-1 . S.359-372
  • Lenci Ruggero: I.M. Pei - Teoremi spaziali , Universale di Architettura, Testo & Immagine, Torino 2004. ISBN 88-8382-143-2