Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry McMahon, 1915
Brev sendt 25. oktober 1915
Hussein-McMahon-korrespondansen
var en av tre avtaler
Storbritannia
inngikk under første verdenskrig vedrørende territorium i dagens
Midtøsten
. Avtalen kom i stand gjennom en brevveksling mellom
Hussein Ibn Ali
, sharif av Mekka, og
Henry McMahon
, den britiske høykommissæren i Egypt. Brevvekslingen foregikk fra sommeren 1915 til høsten 1916.
Situasjonen i Midtøsten var underordnet det som pagikk i Europa, men bade Storbritannia og Frankrike ønsket større kontroll i omradene som da var underlagt
Det osmanske riket
. Osmanene var allierte med
Sentralmaktene
under krigen og kjempet dermed mot Storbritannia og Frankrike.
Forholdet mellom sharif Hussein av Mekka og de osmanske herskerne i Istanbul hadde lenge vært anspent. Hussein, som var overhode for
hashemitt-klanen
, ønsket a utvide sitt maktgrunnlag i regionen.
[1]
Han regjerte pa dette tidspunktet over Hijaz, omradet som i dag er den vestlige delen av
Saudi-Arabia
. Sommeren 1915 sendte han dermed det første brevet i en korrespondanse som i alt skulle bli bestaende av 10 brev.
I brevet foreslo Hussein et samarbeid med Storbritannia. I bytte mot britisk garanti for opprettelsen av en uavhengig arabisk stat med Hussein som overhode etter krigen, skulle Hussein igangsette et arabisk opprør mot de osmanske herskerne.
[2]
Omradene Hussein ønsket i den tiltenkte staten innebar de arabiske omradene fra Middelhavet til grensen til Iran, samt Den arabiske halvøya.
Britene var først skeptiske til Husseins enorme territorielle krav. Deres alliansepartner Frankrike ønsket ogsa innflytelse i regionen, og det var uansett for tidlig i krigen til a definitivt avgjøre grensesettingen i omradet.
[3]
Den 24. oktober 1915 fikk derimot Hussein britisk bekreftelse pa at de gikk med pa avtalen.
[4]
De allierte trengte hjelp mot de overraskende sterke osmanske styrkene. Britene satte riktignok som betingelse at den hypotetiske staten ikke skulle inkludere omrader der befolkningen ikke utelukkende var arabiske. Omradet kjent som Palestina ble aldri direkte nevnt i korrespondansen, men ble indirekte lovet Hussein.
[5]
.
Da krigen tok slutt sto avtalen mellom McMahon og Hussein i konflikt med bade
Sykes-Picot-avtalen
av 1916 og
Balfourerklæringen av 1917
. Det endte med at Storbritannia og Frankrike i stor grad delte regionen seg i mellom i mandatomrader, samt at begge land støttet opp om sionistenes arbeid for sin egen jødiske stat. Husseins forhapninger om sin egen arabiske stat falt dermed sammen.
- ^
Waage, 2013, s. 63
- ^
Waage, 2013, s. 64-65
- ^
Waage, 2013, s. 65
- ^
Waage, 2013, s. 65
- ^
Waage, 2013, s. 65
- Waage, Hilde Henriksen (2013).
Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten
. Oslo: Cappelen Damm. s. 63-66.
ISBN
9788202408312
.