Humør er en tilbøyelighet til a reagere emosjonelt pa en bestemt mate som kan vare i timer, dager eller til og med uker, kanskje pa et lavt niva og uten at personen vet hva som utløste tilstanden ^[1] Humør skiller seg fra emosjoner ved a mangle et objekt; for eksempel kan emosjonen av sinne vekkes av en fornærmelse, men et sint humør kan oppsta nar man ikke vet hva man er sint pa eller hva som fremkalte sinnet. ^[1] Forstyrrelser i humøret er karakteristiske for humørsykdommer. ^[1]

Humør er vanligvis beskrevet som av enten positiv eller negativ valør. Generelt snakker folk flest om at de er i godt humør eller i darlig humør.

Et individs humør er en observerbar affektiv tilstand som kan besta av en kombinasjon av følelser . Ved normal fungering pavirkes humøret av ytre hendelser og er derfor adaptivt. En humørforstyrrelse (som eksempelvis klinisk depresjon ) blir beskrevet som maladaptiv .

Ordets opphav [ rediger | rediger kilde ]

Ordet ≪humør≫ ^[2] er kommet til norsk fra fransk , og er beslektet med humor , ^[3] som igjen kommer gjennom tysk og engelsk fra det latinske ordet for væske : umor eller humor . De gamle grekerne trodde nemlig sinnsstemningen var knyttet til blandingsforholdet mellom kroppsvæskene blod , mørk galle , gul galle og slim fra lymfekjertlene .

Optimisme/pessimisme og humør [ rediger | rediger kilde ]

En optimist og en pessimist opplever den samme situasjon gunstig henholdsvis ugunstig. Dette gjelder ogsa i forhold til forventninger. Optimisten betrakter verden gjennom ≪rosa briller≫, dvs. med forventninger om et gunstig utkomme, mens en pessimist vil ha en tendens til a fokusere pa risikoen for at utkommet blir ugunstig eller ubehagelig. Det foreligger preliminære beviser pa at evaluering av situasjoner er forbundet med nevrotransmitterkonsentrasjoner i hjernen . Ulike nevrotransmittere synes a pavirke prosesseringen av positive og negative utkommer, muligens gjennom pavirkning av forskjellige undersystemer i hjernen. ^[4]

Humørforstyrrelser [ rediger | rediger kilde ]

Humørforstyrrelser er mentale lidelser hvor humørets normale fungering er forstyrret. ^[5] De vanligste slike lidelser er klinisk depresjon og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det synes ogsa trolig at angstforstyrrelser er relatert til humørforstyrrelser. Medikamentelle terapier for disse forstyrrelsene ser ut til a rette seg mot nevrotransmitterfunksjoner i hjernen. En annen humørforstyrrelse som mest sannsynlig befinner seg i det bipolare spektrum er sesongavhengig depresjon som beskriver en forstyrrelse der endring av arstid (særlig dagens lengde) har en unormalt sterk innvirkning pa humøret.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Følelse

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Biss, R. K.; Hasher, L.; Thomas, R. C. (2010): ≪Positive mood is associated with the implicit use of distraction≫ i: Motivation & Emotion 34 (1), s. 73?77. doi: 10.1007/s11031-010-9156-y .
• Ekman, P., Levenson, R. W., & Friesen, W. V. (1993): ≪Facial Expression and Emotion≫ i: American Psychologist , s. 384-391.
• Martin, Brett A. S. (2003): ≪The In?uence of Gender on Mood Effects in Advertising≫ (PDF) i: Psychology and Marketing 20 (3), s. 249?273. doi: 10.1002/mar.10070 .