Karen Hulda Garborg
(født
Bergersen
22. februar
1862
, død
5. november
1934
) var en norsk forfatter, kulturarbeider og oversetter. Hun var samfunnsengasjert og interesserte seg mye for det historiske/norrøne,
[8]
og er kjent for sitt engasjement for
Det Norske Teatret
,
folkevisedans
og
bunader
.
[9]
Hun var gift med
Arne Garborg
.
Hulda var fra
Stange
i
Hedmark
. Faren drev storgarden Sastad, men hadde store
alkoholproblemer
. Etter hvert flyttet moren ut, og tok med seg Hulda og hennes to eldre søstre til
Hamar
. Etter skilsmissen klarte moren sa vidt a livnære seg og Hulda som
sydame
. Hulda vokste opp atskilt fra søstrene, og fikk ogsa et anspent forhold til sin mor.
Som ung jente flyttet Hulda til
Kristiania
, der hun ble opptatt av
arbeiderbevegelsen
og norsk nasjonsreising, blant annet
malsaken
. Hulda ønsket a bli skuespiller, men fordi familien manglet penger matte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av Jens og
Mikkel Dobloug
, som var radikale for sin tid ? nasjonalistiske
venstretilhengere
. Butikken deres var den første som solgte rene
norske flagg
, uten unionsmerket.
[10]
Hun var medstifter av
Norsk Kvinnesaksforening
i 1884.
[11]
Hulda klarte likevel a ta timer i skuespillerfaget da hun hadde kommet seg til hovedstaden. Hun leste med skuespiller Isaksen, men fikk ikke sjansen til a forsøke seg pa en scene.
[12]
Etter 7 ar hos Dobloug,
[10]
ble Hulda gravid med
Arne Garborg
og matte gifte seg med ham i
1887
, og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og smastykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og gav ut sin første bok i
1892
, romanen
Et frit Forhold
. I 1895 ble hennes teaterstykke
Mødre
satt opp pa
Christiania Theater
. Aret etter ble satiren
Rationellt Fjøsstell
satt opp.
[12]
Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker.
Sammen med
Randi Blehr
,
Ella Anker
og
Janna Kielland
startet hun en dansegruppe for a vekke interesse for det de kalte ≪folkevisedans≫. Til tonene av
Per Spelmann
,
Kongen og Knut Liten
samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av
Bondeungdomslaget (BUL)
i
Kristiania
. To ar senere dro Hulda Garborg til
Færøyene
og hentet inspirasjon til a videreutvikle danseuttrykket, og i 1903 utga hun boken
Norske Folkevisor med utgreiing om visedansen
.
[13]
I
1910
startet hun
Det norske spellaget
, som senere ble til
Det norske teatret
, med Hulda som styreformann. Arene her ble dramatiske nok. Under forestillingene hendte det at pøbel samlet seg bade inne i teateret og utenfor, knuste ruter, kastet
stinkbomber
langs benkeradene og startet slagsmal, sa ridende politi matte settes inn. Malsaken var dengang svært kontroversiell, og Hulda Garborg matte iblant snike seg ut en sideinngang for a unnga trakassering. I dag star det en byste av henne pa teateret.
[14]
Den er laget av billedhugger
Trygve Thorsen
.
Hulda Garborg fortsatte sitt engasjement for den norske folkedansen, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle
folkedrakter
. Dette ble opphavet til mange moderne
bunader
. Hulda var ogsa kommunepolitiker for
Det frisinnede Venstre
og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i
Asker
kommune. I Dagbladet beskrev hun Wergeland: ≪ ? akk, var ikke Wergeland en ≪nasjonal lurblaser≫, en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell ? og likevel ble vel Wergeland var første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og ideer≫ ? men kanskje var det seg selv hun her beskrev. Allsidighet er det som kjennetegner henne ? hun var opptatt av bunader og malsak, men reiste mye og engasjerte seg mot imperialismen og mot barnearbeid, og hennes brede kunnskap om internasjonale forhold kommer til syne i artikkelserien ≪Et myrdet folk≫, der hun i Morgenposten redegjorde for folkemordet pa urbefolkningen, etter a ha besøkt USA i 1914.
Etter at de hadde giftet seg i 1887, bosatte Hulda og Arne seg i
Kolbotn
ved
Savalen
i
Østerdalen
. I
1897
flyttet de til
Labraten
i
Asker
, som ble hovedhjemmet deres i flere tiar. Hulda bodde der resten av livet, ogsa da Arne dro tilbake til
Jæren
. Labraten var et sentralt møtested for den sakalte
Askerkretsen
, som foruten Garborg ogsa inkluderte kjente kvinner som
Harriet Backer
,
Kitty Kielland
,
Fernanda Nissen
,
Marta Steinsvik
,
Tilla Valstad
,
Sophie Werenskiold
og
Kitty Wentzel
.
Arne og Hulda Garborg fikk en sønn som fikk navnet
Arne
, ogsa kalt ≪Tuften≫. Huldas søsterdatter Mathilde (≪Matty≫) var gift med
Christian Thams
.
Det norske teater satte i 1931?1932 opp Hulda Garborgs
Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete
som en hyllest til forfatterinnen i anledning hennes 70-arsdag. Hulda Garborg var selv regissør for oppsetningen. Av programheftet som teateret utarbeidet til forestillingen, fremgar at Hulda hadde innstiftet prisen
Hulda Garborgs stipendfond for norske kunstnere.
[12]
I september 2012 apnet
Nasjonalt Garborgsenter
pa Bryne som en nasjonal formidlingsarena for a fremme interessen for dikterparet Hulda og Arne Garborg, og for deres tanker og visjoner. Senteret er ogsa ment a fungere som en sosial møteplass. Ogsa hennes hjem ≪Kolbotn≫ i Tynset og ≪
Labraten≫
i Asker er apne som museum.
Bade
Tor Obrestad
og
Arnhild Skre
har skrevet biografier om Hulda Garborg. Skre fikk
Brageprisen
i 2011 for
Hulda Garborg ? nasjonal strateg
.
Fakultet for utdanningsvitenskap- og humaniora ved
Universitetet i Stavanger
holder til i
Hulda Garborgs hus
, og hun har fatt gate oppkalt etter seg i Bergen og vei i
Asker
og pa
Bryne
. Norsk amatørteaterfestival deler ut
Huldaprisen
, mens
Det norske samlaget
deler ut
Hulda Garborg-stipendet
hvert annet ar.
Hulda Garborg ble i 1932 utnevnt til ridder av 1. klasse av
St. Olavs orden
.
[15]
Hun er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. I vedtak av 5. oktober 1951 ble et gateløp i Bergen kalt Hulda Garborgs gate.
[16]
I 2022 annonserte
Oslo Byes Vel
en satsing pa
bla skilt
om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Hulda Garborg og 11 andre kvinner valgt ut.
[17]
- Et frit Forhold
, roman, 1892
- Mødre
, skodespel, 1895
- Rationellt Fjøsstell
, skodespel, 1896
- Liti Kersti
, skodespel, 1903
- Kvinden skabt af manden
, 1904
- Edderkoppen
, skodespel, 1904
- Fru Evas Dagbog
, roman, 1905
- Noah's Ark
, skjemtespel, 1905
- Vaar
, skodespel (senere omarbeidet og omdøpt til
April)
1905
- Mann av guds naade
, 1908
- Gragubben
, 1925
- Hildring
, 1931
- Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete
, 1931?1932
- Heimestell
, 1898
- Fra Kolbotnen og andetsteds
, 1903
- Norsk klædebunad
, 1903, utvidet utgave 1917
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, GND-ID
119191253
, besøkt 14. august 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Brockhaus Enzyklopadie
, oppført som
Karen Hulda Garborg
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
garborg-karen-hulda
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
FemBio-Datenbank
, FemBio-ID
10711
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Norsk biografisk leksikon
, oppført som
Karen Hulda Garborg
, Norsk biografisk leksikon ID
Hulda_Garborg
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Norsk biografisk leksikon
,
nbl.snl.no
[Hentet fra Wikidata]
- ^
http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12423891m
;
Autorites BnF
; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12423891m.
- ^
≪
(no)
Hulda Garborg
≫ i
Norsk biografisk leksikon
.
- ^
NRK.
≪Arne Garborg - biografi≫
.
NRK
(norsk)
. Besøkt 21. september 2017
.
- ^
a
b
Garborg, Hulda (1962).
Dagbok 1903-1914
. Oslo: Aschehoug.
- ^
≪
Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884
≫,
Bergens Tidende
, 18. november 1884
- ^
a
b
c
Garborg, Hulda 1862-1934 (1932).
Sigmund Bresteson: folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete av Hulda Garborg
. Oslo: Det norske teater.
- ^
Borse, Sønnøv Sem; Garborg, Hulda 1862-1934 (1997).
Hulda Garborgs liv og forfatterskap
. Asker: Forskningsstiftelsen Bics. s. 15.
ISBN
8275990122
.
- ^
Obrestad, Tor
:
Hulda. Ein biografi
.
Gyldendal
,
2001
- ^
≪
(no)
Hulda Garborg
≫ i
Norsk biografisk leksikon
.
- ^
Mappe 2804/1951, A-0155 arkivet etter finansradmannen,
Bergen byarkiv
- ^
Her er kvinnene som hedres med bla skilt i bybildet
,
Aftenposten
, 8. mars 2022
|
---|
Hjem
| |
---|
Hans verk
| |
---|
Hennes verk
| |
---|