Hugo Conrad Munthe-Kaas
(født
3. februar
1922
i
Tromsø
, død
19. mars
2012
[2]
) var en norsk offiser. Han var blant de nordmenn som ble høyest dekorerte for innsats under
andre verdenskrig
og var hedret med
Krigskorset med sverd
, Norges fremste utmerkelse.
Hugo Munthe-Kaas var sønn av
Otto Hj. Munthe-Kaas
og yngre bror av Otto Ulrik Munthe-Kaas, begge militæroffiserer. Faren var før
andre verdenskrig
sjef ved
Setermoen leir
og ble ved
invasjonen i april 1940
beordret til sjef for Feltbataljon II i Infanteriregiment nr. 16.
[3]
Munthe-Kaas hadde før krigsutbruddet meldt seg som frivillig for vaktkompaniet i Tromsø og tjenestegjorde etter
Tysklands
angrep pa Norge først der.
[4]
Han meldte seg deretter for krigskommissariatet i Tromsø og ble godtatt som tjenestegjørende i Infanteriregiment nr. 16, til tross for at han var to ar for ung for verneplikten.
[5]
Munthe-Kaas tjenestegjorde under felttoget i Nord-Norge som ordonnans i kurertjenesten og som skarpskytter, blant annet i
kampene ved Narvik
. Tjenesten varte fram til kapitulasjonen i juni 1940.
[6]
Etter Norges kapitulasjon ble Munthe-Kaas demobilisert. Han fortsatte gymnaset i Tromsø til varen 1941. I april 1941 ble han vervet til motstandsarbeid av journalisten Sverre Larsen i avisen
Tromsø
.
[7]
Sensommeren 1941 reiste Munthe-Kaas til Trondheim for a begynne pa studentfaglinjen ved Trondheim Handelsgynmas.
[8]
Han ble i Trondheim pa nytt med i motstandsarbeid og drev blant annet etterretningsarbeid mot den tyske ubathavnen i byen, som gjorde det mulig for britiske fly a bombe den viktige transformatorstasjonen ved ubathavnen tidlig i 1942.
[9]
. Han ble rekruttert til
SIS
-stasjonen
Lerken
av
Bjørn Rørholt
. I april samme ar kom han over til
Storbritannia
med skøyten MK ≪Siglaos≫ ført av
Leif Larsen
.
[10]
[11]
I Storbritannia gikk Munthe-Kaas inn de norske styrkene. Munthe-Kaas ble snart rekruttert av den britiske etterretningstjenesten
Secret Intelligence Service
for spesialoppdrag i Norge. Han gjennomgikk opplæring som telegrafist og radiooperatør og som kommandosoldat.
[12]
Det var pa kommandoskolen i
Hendon
at Munthe-Kaas fant det som senere ble hans motto
[13]
:
Hvis du møter veggen, sa kan du alltid klatre over, ga rundt, grave deg under eller sla deg gjennom
Hugo Munthe-Kaas
Med utgangspunkt i Storbritannia gjennomførte han gjennom krigsarene flere operasjoner til det okkuperte Norge, bade med fly og ubat.
For britene økte behovet for etterretningsinformasjon fra Norge etter at større tyske orlogsfartøyer ble overført til norsk farvann. Britene ansa
trusselen mot konvoifarten
til og fra
Sovjetunionen
som økende og var spesielt opptatt av faren som slagskipet
≪Tirpitz≫
utgjorde etter at skipet ble flyttet nordover. Det var derfor viktig for britene a fa etablert et nett av stasjoner fra
Nordland
og nordover til
Troms
, slik at det kunne sendes etterretningsinformasjon om tyske skipsbevegelser til Storbritannia. Munthe-Kaas fikk i juli 1942 i oppdrag a bidra til etableringen av et slikt nett av agenter med radiostasjoner og ble natt til 15. juli 1942 landsatt ved
Langøya
i
Vesteralen
av et norsk
Catalina-fly
.
[14]
Han etablerte radiostasjonen LIBRA
[15]
og medvirket utover sommeren 1942 til a organisere etterretningsnettverket som overvaket det tyske slagskipet ≪Tirpitz≫' bevegelser i nordnorsk farvann.
Etter den første vellykkede operasjon i Norge tok Munthe-Kaas seg, sammen med sin far, som var arrestert, men som Munthe-Kaas fikk overført til sykehus, over til
Sverige
og reiste deretter tilbake til Storbritannia.
[16]
[17]
Han fikk senere følge av faren, som etter hvert ble Norges militærattache i
Washington, DC
. Allerede i oktober 1942 ble han involvert i Operasjon Upsilon og i midten av november ble han, sammen med andre norske soldater og 60 tonn utstyr, brakt over igjen til
Mefjorden
pa
Senja
med den
franske
ubaten
≪Junon≫
.
[18]
[19]
Da han kom tilbake til Storbritannia begynte Munthe-Kaas i desember 1942 pa den norske
Krigsskolen
London og fulgte denne til varen 1943.
[20]
[21]
I mars 1943 ble Munthe-Kaas igjen sendt til Norge, ogsa denne gang med den franske ubaten
≪Junon≫
, under Operasjon Upsilon III.
[22]
Operasjonens mal var a avlevere nye 60 tonn med forsyninger, samt hente ut to franske og to norske soldater som hadde blitt etterlatt i Mefjorden under forrige tokt.
[23]
[24]
Disse hadde klart a holde seg skjult med hjelp fra innbyggerne i Mefjordvær. Redningen av de fire ble ansett for en betydelig bragd og medførte at Munthe-Kaas ble tildelt en utmerkelse bade fra Norge, Frankrike og Storbritannia.
Fordi de gjentatte oppdragene i det okkuperte Norge utgjorde en risiko bade for ham selv og for etterretningstjenesten, ble Munthe-Kaas i 1943 overført til annen tjeneste. Etter Krigsskolen fortsatte han med britisk militær utdannelse og ble overført til Westminster Dragoons, der han var stridsvognkommandør, men uten a bli sendt til fronten utenlands.
[25]
Varen 1944 meldte Munthe-Kaas seg til tjeneste i det norske Sjøforsvaret i Storbritannia, der han ble stasjonert om bord pa MTB 627, som gjorde tjeneste i
Den engelske kanal
.
[26]
Under
landgangen i Normandie
i juli 1944 utgjorde Munthe-Kaas' MTB en del av sjøforsvarsstyrken som beskyttet landgangsflaten mot tyske angrep. Han fortsatte MTB-tjenesten til høsten 1944, da han i september fikk pa nytt fikk oppdrag i Norge. Oppdraget var under ledelse av major Paul M. Strande og hadde kodenavn
Operasjon Elg
. Det gjaldt etableringen av en militær base i
Vassfaret-traktene
. Basen skulle sta kampklar ved en eventuell alliert invasjon i Norge eller i tilfelle de tyske styrkene i Norge skulle bestemme seg for kamp heller enn kapitulasjon.
[27]
Sammen med andre norske soldater ble Munthe-Kaas sluppet i fly over Østlandet 26. november 1944. Munthe-Kaas ble sjef for omrade BA I og var ved Elg inntil Tysklands kapitulasjon. Ved krigens slutt var Munthe-Kaas steget i gradene til fenrik.
Etter freden i 1945 gikk Munthe-Kaas først over i det sivile og arbeidet ved sildeoljefabrikken i Tromsø der faren i en arrekke var disponent.
[28]
Han gikk imidlertid etter kort tid tilbake til
Forsvaret
, der han i løpet av karrieren fikk en rekke sentrale stillinger i
Hæren
.
Han tjenestegjorde som etterretningsoffiser i Nord-Norge og tjenestegjorde senere i samme rolle i
Tysklandsbrigaden
.
[28]
I 1949 ble han stasjonert i London, der han tjenestegjorde som assisterende militærattache ved Norges
ambassade
. Fra 1950 til 1952 var han Norges militærattache i
Storbritannia
.
[28]
Munthe-Kaas deltok som del av den norske militære delegasjon i begravelsesprosesjonen for
Georg VI av Storbritannia
i London 15. februar 1952.
[29]
Etter at han vendte tilbake til Norge tjenestegjorde Munthe-Kaas i Hæren der han hadde en rekke sentrale stillinger. Han ble utnevnt til sjef for
Garnisonen i Sør-Varanger
og var fra 1955 til 1960 assisterende
grensekommissær
.
[30]
Han tjenestegjorde ogsa ved flere anledninger utenlands og ble i 1962 ble han beordret til tjeneste ved
Supreme Allied Commander Europe
i
Paris
.
[30]
Fra 1963 til 1964 deltok han i de norske
FN-styrkene i Kongo
.
[30]
Munthe-Kaas ble deretter i 1965 stasjonert ved
Heistadmoen
før han i 1969 ble sjef for
Hærens fallskjermjegerskole
pa
Trandum
, der han var til 1972.
[31]
Han gikk ut av tjenesten i Forsvaret i 1983.
For sin innsats under Upsilon III ble sersjant Munthe-Kaas av
kongen i statsrad
2. juli 1943 hedret med
Krigskorset
med sverd.
[32]
Innstillingen om tildeling omtalte særlig innsatsen for a redde de to franske og to norske soldatene under operasjonen med den franske ubaten ≪Junon≫. Diplomet som medfølger Krigskorset ble besluttet paskrevet ≪For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse
[
sic
]
med hemmelig militær virksomhet.≫ Av Frankrike ble han hedret med utnevnelse til ridder av
Æreslegionen
og ble tildelt
Croix de Guerre
med bronsepalme.
[33]
I 1943 ble han tildelt den britiske
Distinguished Service Medal
, en utmerkelse han ble dekorert med av First Sea Lord John Cunningham.
[34]
Munthe-Kaas ble i løpet av andre verdenskrig ogsa tildelt de britiske
Atlantic Star med spenne
,
1939?1945 Star
,
Defence Medal
og
War Medal
. For innsatsen under andre verdenskrig fikk har ogsa norske utmerkelsene
Krigsmedaljen
,
Deltagermedaljen
med rosett og
Haakon VIIs 70-arsmedalje
. I forbindelse med 50-arsjubileet for landgangen i Normandie ble han tildelt
Den franske minnemedaljen for krigen 1939?1945
.
For innsatsen etter krigen ble Munthe-Kaas tildelt
FNs medalje for ONUC-operasjonen i Kongo
,
Forsvarsmedaljen med to stjerner
og
Vernedyktighetsmedaljen med tre stjerner
.
I alt ble Munthe-Kaas' tildelt 17 militære utmerkelser for sitt virke under og etter andre verdenskrig. I 2008 donerte han sine utmerkelser til
Krigsskolen
i Oslo.
[35]
I det sivile arbeidet Munthe-Kaas i
forliksrad
og
vergemalsretten
fram til 2000.
[31]
Munthe-Kaas var ogsa politisk aktiv. Han sognet til partiet
Høyre
fram til 1977, da han meldte seg inn i
Fremskrittspartiet
.
[31]
Han var viseformann i Fremskrittspartiet fra 1980 til 1982.
[36]
Han var fra 1981 til 1985 vararepresentant for Akershus pa Stortinget. Fra 1984 representerte han Fremskrittspartiet i Oslo bystyre og formannskap. Han har ogsa vært fylkesformann i Akershus Fremskrittsparti.
[37]
Munthe-Kaas var æresmedlem i Fremskrittspartiet.
[37]
- ^
tux.aftenposten.no
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Nekrologer≫,
Aftenposten
, morgenutgaven 29. mars 2012, del 2, s. 17.
- ^
Dag Christensen:
Hemmelig agent i Norge
, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 12?13.
- ^
Christensen, s. 15-18.
- ^
Christensen, s. 20.
- ^
Christensen, s. 21ff.
- ^
Christensen, s. 39.
- ^
Christensen, s. 41.
- ^
Christensen, s. 41?45.
- ^
Christensen, s. 52?53.
- ^
Bjørn A. Rørholt og Bjarne W. Thorsen:
Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller
, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 118?119.
- ^
Christensen, s. 56?70.
- ^
Christensen s. 65.
- ^
Christensen, s. 73?75 og 80?85.
- ^
Rørholt og Thorsen
, s. 444.
- ^
Christensen, s. 103?108.
- ^
Rørholt og Thorsen
, s. 164?165.
- ^
Christensen, s. 116?130.
- ^
Rørholt og Thorsen
, s. 167?165.
- ^
Christensen, s. 136.
- ^
Berg, John (2000).
Krigsskolen i London 1942-43
. [Oslo]: J. Berg.
- ^
Christensen, s. 147.
- ^
Christensen, s. 147?152.
- ^
Rørholt og Thorsen
, s. 239.
- ^
Christensen, s. 154.
- ^
Christensen, s. 155?158.
- ^
Christensen, s. 161.
- ^
a
b
c
Astrid Karlsen Scott:
Silent patriot. Norway's most highly decorated WWII soldier and secret agent. A true story
, Olympia, Washington: Nordic Adventures, 2004, s. 241.
- ^
London Gazette
, Supplement, nr. 39575, 17. juni 1952, s. 3359.
- ^
a
b
c
Scott, s. 242.
- ^
a
b
c
Scott, s. 245.
- ^
Erik Gjems-Onstad (red.):
Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren
, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 106-107.
- ^
Christensen, s. 151.
- ^
Christensen, s. 152.
- ^
≪Vil inspirere kadettene≫,
Forsvarets forum
, nr. 4, 2008, s. 76.
- ^
Dagbladet
, 3. mai 2006, s. 6.
- ^
a
b
≪Hugo Munthe-Kaas 75≫,
Nordlys
, 3. februar 1997, s. 22.
- Christensen, Dag:
Hemmelig agent i Norge. Den utrolige beretningen om Hugo Munthe-Kaas ? i britisk spesialtjeneste mot tyskerne
, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987.
ISBN 8259004720
- Scott, Astrid Karlsen:
Silent patriot. Norway's most highly decorated WWII soldier and secret agent. A true story
, Olympia, Washington: Nordic Adventures, 2004.
ISBN 1891096044