Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hor
er en betegnelse pa seksuell omgang mellom en mann og kvinne som ikke er gift med hverandre. I dag brukes begrepet ? utover fra religiøst hold ? oftest om seksuell umoral generelt, som skjellsord i formen ≪hore≫, og om forhold der en kvinne selger sin kropp. Utroskap er en
eufemisme
som brukes i stedet for hor, og brukes i dag vanligvis om personer som holder et følelsesmessig nært eller seksuelt forhold skjult for en annen som man lever med.
Hor var opprinnelig en betegnelse pa samleie mellom en mann og en kvinne som ikke var gift med hverandre. Fra 1600-tallet ble enkelte former for hor kriminalisert, i tillegg til at det selvsagt ogsa var i strid med kirkens bud. Begrepet hor var ikke pa noen som helst mate spesielt knyttet til
prostitusjon
.
Tre betegnelser som ble brukt om forskjellige former for hor i
Norge
,
Danmark
og
Sverige
pa 1600- og 1700-tallet var:
- Leiermal
, hvor ingen av partene var gift.
- Enkelthor, hvor den ene parten var gift.
- Dobbelthor, hvor begge parter var gift hvert pa sitt hold.
I
1617
ble leiermal for første gang kriminalisert i Norge, og bade ugifte kvinner og menn skulle betale høye bøter for slike forbrytelser. Lovbestemmelsene om hor som ble innført sammen med
reformasjonen
i Norge i
1537
, fastslo at slike handlinger skulle straffes med døden for begge. Bestemmelsene ble moderert allerede i
1539
, og siden videreført i samme form i Christian Vs Norske Lov av 1687. I denne perioden var dobbelthor belagt med dødsstraff. Kravene til bevis var dog svært høye, og dødsstraff ble gitt kun i sjeldne fall. Etter
1814
har
Høyesterett
likevel stadfestet seksten dødsdommer for hor. Den siste gjaldt Torkild Larsen fra
Kristiansand
, som ble dødsdømt i
1835
for fjerde gangs hor. Han ble benadet, men døde allerede i
1836
i Kristiansand tukthus av ≪
Betændelse i Underlivet
≫.
[1]
I første tilfelle, hor mellom ugifte, skjedde rettsforfølgelse som oftest kun nar forholdet resulterte i
graviditet
eller barn, og ble noen ganger løst med løfte om
ekteskap
, som førte til reduksjon i boten.
I prinsippet forble hor straffbart i norsk lov (straffelovens § 379), frem til
1972
da
konkubinatparagrafen
ble opphevet; men denne paragrafen var sovende de siste tiarene den eksisterte.
[2]
- ^
Torgrim Sørnes:
Ondskap ? de henrettede i Norge 1815-1876
(s. 41), forlaget Schibsted, Oslo 2009,
ISBN 978-82-5 16-2720-7
- ^
Fredwall, Katrine Kjærheim; Asland, John: konkubinat i Store norske leksikon pa snl.no. Hentet 31. mars 2024 fra
https://snl.no/konkubinat