Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Hjertesvikt
er en tilstand hvor hjertet svikter. Hjertets evne til a distribuere blod til perifere organer er svekket.
Hjertesvikt oppstar nar
hjertets
pumpeevne er svekket. Dette fører til en reduksjon i hjertets
minuttvolum
, først ved belastning, og deretter i hvile. Hjertets pumpeeffekt skal bade produsere et tilfredsstillende
blodtrykk
i arteriene, og hjertet skal pumpe unna blod fra
venene
slik at trykket i venene blir lavt.
Dersom trykket blir for høyt i venene som fører blod fra kroppen til hjertet, vil det vanligvis bli væske i underhudsvevet der det er lavest, vanligvis i anklene. Ved forverret hjertesvikt kan det oppsta ødemer (væskeopphopning) flere steder i kroppen.
Dersom venetrykket i lungene blir for høyt, danner det seg væske i de laveste delene av
lungene
, som
lungeødem
. Dersom lungeødemet far utvikle seg, kan tilstanden fort bli kritisk, og tilstanden kan føre til døden pa sa kort tid som en halvtime, men vanligvis mye lengre.
Nar hjertet ved hjertesvikt har problemer med a trekke seg sammen, vil hjertets volum øke. Dette kan sees pa
røntgen
og det kan høres ved perkusjon (lette fingerslag).
Ved hjertesvikt som har vart en periode, vil hjertets muskulatur være overbelastet slik at muskelmassen øker, muskelhypertrofi. Det vil da sees en fortykkelse av muskelveggene i hjertet.
Hjertesvikt ma ikke forveksles med
hjertestans
, som innebærer at blodsirkulasjonen er helt opphørt.
Perfusjon
(blodgjennomstrømning) prioriteres først til de større organer:
hjertet
,
hjernen
, muskulatur, og
endokrine
organer. Dette medfører redusert perfusjon i
lever
, nyrer,
hud
, og mage-tarm-kanal.
Den reduserte perfusjonen i nyrene fører til at
natrium
og vann holdes tilbake, noe som igjen fører til økt
blodvolum
og økt belastning pa hjertet.
Om natten klarer kroppen a tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen og dette medfører nokturi (vannlating om natten). Nokturi er saledes et symptom pa hjertesvikt, men kan ogsa skyldes
prostataplager
(hos menn).
Ved høyresidig hjertesvikt stuves blodet bakover i det store kretsløpet. Dette fører til venestuvning (økt trykk best synlig i halsvenene), forstørret
lever
(hepatomegali), forstørret
milt
(splenomegali), økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til ødem. Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i
pleurahulen
(pleuravæske) og væske i peritonealhulen (
ascites
).
Venstresidig hjertesvikt varer sjelden lenge alene, men vil som oftest føre til en kombinert hjertesvikt. Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og
alveolene
. Dyspne (tungpust) oppstar, og i verste fall kan det oppsta lungeødem, en livstruende tilstand.
Arsaker til hjertesvikt kan være:
Et akutt
hjerteinfarkt
kan føre til hjertesvikt hvis en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne er iskemisk (surstoffmangel pa grunn av nedsatt blodgjennomførsel). Behandlingen siktes inn pa en reduksjon av iskemien som vil minske hjertesvikten.
Utvikling av hjerteaneurisme (utposning av hjertemuskelveggen) øker ogsa tendensen til hjertesvikt.
Ved hypertensjon (høyt blodtrykk) øker arbeidsbelastningen pa hjertets venstre ventrikkel (hjertekammer), og dette gir venstre ventrikkelhypertrofi (forstørret muskel i hjertekammer). Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av hypertrofien. Uten denne behandlingen oppstar det hjertesvikt, ettersom pasienten vil fa økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet.
Ved klaffefeil (kan være medfødt eller ervervet) øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt.
Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet darligere coronar perfusjon (darlig blodgjennomstrømning i hjertemuskelen). Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter taler slike arytmier bedre enn eldre.
Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen pa høyre ventrikkel pa grunn av økt motstand i lungekretsløpet. En lungeemboli kan gi en akutt belastning pa høyre ventrikkel som fører til hjertesvikt.
Ved svikt i venstre ventrikkel er dyspne (tungpust) dominerende symptom.
- Ortopne: pasienten blir tungpustet i liggende stilling, og føler at respirasjonen blir bedre i sittende stilling.
- Funksjonsdyspne: pasienten blir tungpustet ved anstrengelse.
- Hviledyspne: pasienten blir tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig).
- Ankelødemer/Declive ødemer, tretthetsfølelse og nokturi (man ma opp om natten for a tisse) er ogsa symptomer pa høyresidig hjertesvikt.
Ved a kartlegge følgende faktorer, kan man utrede en hjertesvikt:
- Er pasienten lett tungpustet i trapper og motbakker?
- Hovner beina ofte opp om kvelden?
- Synes pasienten det er best a ligge med overkroppen hevet?
- Later pasienten vannet ofte om natten?
Klinisk pavisning av kardiomegali (forstørret hjerte), venestuvning,
hepatomegali
(forstørret lever), deklive ødemer (vannansamling med hevelse i lavere deler av kroppen), lungestuvning, cyanose (blafarget hud av surstoffmangel) er ogsa sikre tegn pa hjertesvikt.
New York Heart Associations (NYHA)
har laget følgende kriterier for inndelingen av hjertesvikt:
- Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.
- Klasse II: Pasienten opplever dyspne og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.
- Klasse III: Pasienten opplever dyspne og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.
- Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspne.
Medisinsk behandling gar parallelt med eventuelt operativ behandling eller opptrer som eneste behandling hvis pasienten ikke blir operert.
Sengeleie kan være aktuelt i darlige perioder. Samtidig bør
kosten
være saltfattig, store væskeinntak unngas,
alkohol
skal ikke konsumeres, og overvektige pasienter bør slankes under veiledning av kostekspert.
Pasienter oppfordres til a være fysisk aktive, sa fremst det ikke er overbelastende. Pasientene bør instrueres i a finne deres maksimale treningsevne, og eventuelt stoppe dersom de far dyspne, far brystsmerter eller andre symptomer som tyder pa overbelastning av hjertet.
Medisinsk behandling gar ut pa:
Diuretika
(vanndrivende),
ACE-hemmere
,
Betablokker
, langtidsvirkende nitrater (
nitroglycerinlignende
),
digitoksin
(hjerteglykosider).
Ved alvorlig hjertesvikt kan pasienten fa lungeødem, der væske hoper seg opp i lungene pa bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel. I slike tilfelle blir akutt behandling:
CPAP
(continuous positive airway pressure), nitroglycerin infusjon, diuretika og morfin.
Det er mulig a legge en ballong i
hovedpulsaren
som blases opp savidt etter at pulsbølgen er pa topp og dermed gir bedret total pumpeeffekt, men dette er ikke rutinebehandling enna.
[
trenger oppdatering
]
|
|---|
| Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmal. Ved legemiddelspørsmal bør du radspørre
apotek
eller
lege
, ved helsespørsmal relevant autorisert
helsepersonell
, og ved dyresykdom bør du radspørre
veterinær
. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter rad fra lege. Søk rad pa apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du ogsa bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
|