Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hippocampus
er en struktur
medialt
i
tinninglappen
i
storehjernen
, som har funksjoner knyttet til
hukommelse
og romlig orientering. Navnet er fra
latin
, og betyr
sjøhest
, hvilket gjenspeiler hippocampus' utseende nar en ved
disseksjon
lager horisontale snitt. Dersom hippocampus skades, f.eks ved
Alzheimers sykdom
, mister man evnen til a huske nye ≪episoder av livet≫ (
anterograd amnesi
), selv om minner fra lengre tid tilbake huskes som normalt. Dette har lenge vært antatt at det skyldes hvordan hippocampus, etter a ha mottatt og bearbeidet sanseinntrykk, sender informasjonen tilbake til ulike deler av hjernebarken (neocortex) for langtidslagring, men nyere studier pa dyr fra MIT utfordrer denne konsolideringsteorien, og foreslar at minner lagres pa samme tid i deler av hjernen ansvarlig for bade korttidshukomelse og langtidshukomelse, respektivt
[1]
Hippocampus har en høy energiomsetting. Ved svikt i oksygentilførsel til hjernen (
anoksi
eller
hypoksi
) kan hippocampus ta skade før andre deler av hjernen. Ved hjertestans og nærdrukning ser man derfor ofte at hukommelsesproblemer kan prege symptombildet, mens andre kognitive funksjoner er relativt bedre bevart.