Hiiumaa

Hiiumaa
Dago
	Kyst pa Hiiumaa sett fra fyrtarnet Tahkuna.
	Geografi
Plassering	Østersjøen
Øygruppe	Laane-Eesti saarestik
Areal	989 km²
Høyeste punkt	Tornimagi (68 moh. )
	Administrasjon
Land	Estland
Fylke	Hiiu
Største bosetning	Kardla
	Demografi
Befolkning	8 995 ( 2017 )
	Posisjon
	; Hiiumaa ; 58°53′03″N 22°38′40″Ø
	Hiiumaa pa Commons

Hiiumaa , pa svensk Dago , er Estlands nest største øy . Øya ligger i Østersjøen , nord for øya Saaremaa . Hiiumaa har et areal pa 989 km² og ca. 9 000 innbyggere.

Sammen med øya Kassari og noen mindre øyer utgjør Hiiumaa bade Hiiumaa kommune og Hiiu fylke ( Hiiumaa eller Hiiu maakond ). Administrasjonssentrum er Kardla .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker pa Hiiumaa minst siden det 4. arhundre f.Kr. Øya Dageida er først nevnt i skrevne dokumenter i 1228 , pa en tid da øya sammen med resten av Estland var besatt av tyske korsfarere . I 1254 ble øya delt mellom bispedømmet Øsel-Wiek og den liviske delen av den teutonske orden .

I 1557 kom Dagø under dansk kontroll, og mellom 1563 og 1710 tilhørte øya Sverige . Mellom 1710 og første verdenskrig var Estland en del av det russiske imperiet . Under første verdenskrig var Hiiumaa okkupert av Tyskland . Etter krigen ble øya del av det uavhengige Estland. Øya ble annektert av Sovjetunionen i 1940 , og okkupert av Tyskland igjen i 1941 . Fra 1944 var øya og resten av Estland en del av Sovjetunionen fram til Estland ble selvstendig igjen 20. august 1991 , etter at Sovjetunionen brøt sammen.

Svensk befolkning [ rediger | rediger kilde ]

Hiiumaa var lenge et viktig sentrum for den den svenske minoriteten i Estland . Pa slutten av 1700-tallet bodde det ca. 2 000 svensker pa Hiiumaa. De store svenskebygdene var Reigi (Roicks) og Kardla (Karrdal). I 1781 ble de fleste svenskene i Reigi forvist til Ukraina . De fa som overlevde den lange vandringen grunnla Gammalsvenskby . De fleste gjenværende svenskene pa Hiiumaa ble assimilert inn i den estisktalende majoritetsbefolkningen, eller de flyttet til øya Vormsi etter at godset Hohenholm ble oppløst pa 1800-tallet.

De estiske dialektene pa Hiiumaa er fortsatt mer pavirket av svensk enn dialektene pa fastlandet eller det estiske standardspraket. ^[2]

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Hiiumaa er den skogrikeste regionen i Estland. Ca 60 % av øya er dekket av skog. Det meste av skogen er furu og gran , men det er ogsa en del einer -kratt pa øya.

Hiiumaa er ei noksa flat øy, med høyeste punkt Tornimagi pa 68 moh .

Kommunikasjoner [ rediger | rediger kilde ]

Det er fergeforbindelse mellom Heltermaa øst pa Hiiumaa og Rohukula pa fastlandet. Ferga tar ca. 90 minutter. Det er ogsa fergeforbindelse mellom Soru pa Hiiumaa og Triigi pa Saaremaa. Den ferga tar ca. 60 minutter.

Det finnes ca. 1000 km vei pa Hiiumaa, hvorav ca. 35 % har fast dekke.

Ved Kardla finnes en flyplass med flyforbindelse til Tallinn .

Galleri [ rediger | rediger kilde ]

Tahkunafyret pa nordspissen av Hiiumaa
Kopufyret
Vaningshus
Soru muuseum

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ ≪EELIS Infoleht≫ . infoleht.keskkonnainfo.ee . Besøkt 15. oktober 2020 .
^ Bjorklof, Sofia (2017). ≪Svenska lanord i den vastra gruppen av estniska kustdialekter≫. I Ostman, Jan-Ola, Sandstrom, Caroline, Gustavsson, Pamela og Sodergard, Lisa. Ideologi, identitet, intervention . Nordisk dialektologi (svensk) . 10. Helsingfors: Nordica. s. 369?394. ISBN 978-951-51-2996-3 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

(en) Hiiumaa ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
Hiiumaa (engelsk og estisk)
b7.ee om Hiiumaa (engelsk)

[1] ≪EELIS Infoleht≫ . infoleht.keskkonnainfo.ee . Besøkt 15. oktober 2020 .

[2] Bjorklof, Sofia (2017). ≪Svenska lanord i den vastra gruppen av estniska kustdialekter≫. I Ostman, Jan-Ola, Sandstrom, Caroline, Gustavsson, Pamela og Sodergard, Lisa. Ideologi, identitet, intervention . Nordisk dialektologi (svensk) . 10. Helsingfors: Nordica. s. 369?394. ISBN 978-951-51-2996-3 .

[1]

[2]