Ma ikke forveksles med
Hitra
.
Hidra
|
|
Geografi
|
Areal
|
20,4 km²
|
Lengde
|
4 kilometer
|
Bredde
|
7 kilometer
|
Administrasjon
|
Land
| Norge
|
---|
Posisjon
|
Hidra
58°13′48″N
6°32′52″Ø
|
|
Hidra
er ei
øy
i
Flekkefjord
kommune i
Agder
med om lag 530 innbyggere (2016). Oppdrett av
laks
utgjør en stor del av næringslivet. Hidra er et populært feriemal.
Det eldste kjente navnet pa øya er Hitr
[1]
, og navnet ble senere til Hitterø. Hidra har hatt bosetting siden steinalderen og det er mange funn derfra og framover som viser bosettinger i kontakt med utlandet. De eldste funn er datert til rundt 9500 ar før var tid. Det er gjort rike funn fra
vikingtiden
og en
runestein
som ble funnet pa Reistad,
Reistadsteinen
, har følgende innskrift: ≪Yðingr ek Vakr nam reit≫ (
moderne bokmal
:
Yding. Jeg, Vakr, har tatt jorden i besittelse
)
.
Pa Hæstad ble det i 1845 funnet en gullskatt bestaende av en armring og en stor halsring i gull. Funnene er utstilt pa
Historisk museum i Oslo
.
23. juli 1406 støtte engelske fiskere og tyske (hanseatiske) skipsmannskaper sammen ved Hidra. Under sammenstøtet skal tyskerne ha drept over 80 engelske fiskere.
[2]
Hidra var fra 1837 en del av
Nes og Hidra
(Nes og Hitterø)
formannskapsdistrikt
.
8. oktober
1893
ble Nes og Hidra kommune delt i to, og Hidra (Hitterø) ble selvstendig kommune med 2075 innbyggere.
Nes
kommune hadde ved opprettelsen 1704 innbyggere. I 1920 ble kommunenavnet endret fra Hitterø til Hidra.
1. januar
1965
ble Hidra, som da hadde 1277 innbyggere, sammen med
Gyland
,
Nes
, samt det meste av
Bakke
kommune (unntatt Øksendal), slatt sammen til nye
Flekkefjord
kommune.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos
Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS
(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.
Varen 2007 ga
Samferdselsdepartementet
tilsagn om at en
undersjøisk tunnel
til øya (senere kjent som
Hidratunnelen
) kunne delfinansieres ved innsparte ferjesubsidier og bompenger i lang nok tid til at prosjekteringsarbeidet kunne settes i gang. Tunnelen vil følge nesten samme rute som ferja gar i dag. 20. august 2010 kom det endelige vedtaket, men etter anbudsrunden i februar 2012 viste det seg at totalkostnadene ville overskride den gitte rammen. I oktober 2013 sa derfor fylkesutvalget i Vest-Agder nei til a jobbe videre med tunnelprosjektet, men Flekkefjord kommune ville arbeide for a ta prosjektet opp igjen.
[3]
21. juni 2023 ble Hidra landfast stoppet av fylkestinget.
Øya bestar nesten utelukkende av
granitt
, med litt moreneavsetninger i fjellsprekkene. Sett fra havet er øya en gra klump. Innsiden er atskillig mere gjestmild, med
eike
- og annen løvtreskog og en del sjelden flora ? blant annet viltvoksende
primula
, som lokalt kalles
≪kosmar≫ (
kusymre
).
Høyeste punkt pa øya er Langelandsfjellet, 291 meter over havet.
Øya er delt av
Eiekanalen
innerst i Rasvagfjorden, med gjennomfart for smabater (maksimalt 45 fot og ikke for stort overbygg pa grunn av bropassering). Øyas
strategisk
gode plassering førte til at tyske okkupasjonsmakter bygde et av sine større artillerianlegg pa Hagasen over
Kirkehamn
i løpet av
andre verdenskrig
.
I perioden 1850-1931 har det vært gruvedrift etter feltspat og kvarts i noen større og mindre brudd/gruver pa Hidra. Gruveproduktene ble delvis brukt i
porselensfabrikker
i Norge, og delvis eksportert til England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Polen.
Ulland (1994) skriver at det fantes ti gruver, men nevner atte gruver eksplisitt: Sladelslia (Ligruven), Urstad, Veisdal, Skolehusgruva, Igletjønn, Measen, Veisdal, Helle.
Pa Mindat.org finner man i tillegg: Kokjen, Reserau, Sønnevig.
[5]
Egersund Fajancefabrikk
[6]
blir nevnt som kunde.
Noen av disse gruver var rik i aksessoriske mineraler, og de ble tatt vare av. De ble solgt til Christiania Minekompani
[7]
i Oslo. Ulland (1994) nevner kun salg av
thoritt
eksplisitt, men gadolinitt-(Y)
[8]
, aeschynitt-(Y)
[9]
, Euxenitt-(Y)
[10]
m.m. som ogsa ble funnet i noen av disse gruver, ble sikkert ogsa samlet inn og solgt. Det var særlig barn som samlet disse sjeldne mineraler, og fikk inntil 5 kroner pr. fyrstikkeske.
Kirken
pa øya ligger i Kirkehamn.
I
Rasvag
ligger
kystmuseet
Fedrenes Minne
.
Kunstmaleren og dikteren
Olav Omland
(1909?1998) bodde hele sitt liv pa øya, og han fant stadig nye motiv herfra. Omland laget tekst og melodi til ≪Hidrasangen≫. Kongshamn Bryggerestaurant har en midlertidig utstilling av en del av samlingen hans.
Det arlige sommerarrangementet ≪Skalldyrtreff≫ tar utgangspunkt i tilgangen pa fersk sjømat, og i løpet av arrangementshelgen arrangeres konserter og andre aktiviteter for lokalbefolkningen og sommerturister. I løpet av arrangementshelgen kares ≪Arets Hidravas≫.
[11]
[12]
De ytre delene av øya i sør og sørvest inngar i
Flekkefjord landskapsvernomrade
sammen med den sørlige delen av
Andabeløya
, et større omrade pa fastlandet og tilliggende sjøomrade.
[13]