Herodes Agrippa
, ogsa kjent som
Herodes
eller
Agrippa I
(hebraisk: ???????, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av
Judea
fra 41 til 44 e.Kr. Han var den siste herskeren med kongelig tittel som styrte over Judea. Han tilhørte
Herodes-dynastiet
som sønnesønn av
Herodes den store
, sønn av
Aristobulus IV
og hans kone Berenike.
[1]
Han ble født som
Marcus Julius Agrippa
, saledes navngitt for a hedre den romerske statsmannen
Marcus Vipsanius Agrippa
. I
Bibelen
er den konge som er navngitt som
Herodes
i
Apostlenes gjerninger
:
[2]
Den jødiske historikeren
Josefus
hevdet at han var kjent i sin tid som ≪Agrippa den store≫.
[3]
Kristne
og
jødisk
historiografi
har tatt forskjellig oppfatning av denne kongen. De kristne har i stor grad hatt et negativt syn mens de jødiske har hatt tilsvarende positiv oppfatning. Agrippa rike besto av det meste av
Israel
, inkludert
Judea
,
Galilea
,
Batanea
, og
Perea
. Fra Galilea strakte hans omrade seg øst til
Trakonitis
.
Herodes Agrippa var sønnesønn av
Herodes den store
, sønn av
Aristobulus IV
og hans kone Berenice, som var datteren til
Salome
, søster av Herodes den store. Han var broren til
Herodes av Chalkis
og
Herodias
. Han ble gift med Kypros, en datter av Fasael, sønn av Fasael, en bror av Herodes den store. Herodes Agrippa ble far til
Herodes Agrippa II
,
Berenike
,
Drusilla
og
Mariamne
. Se slektstre lengre ned.
Josefus informerer om at etter mordet pa hans far, ble unge Agrippa sendt av
Herodes den store
til det keiserlige hoff i
Roma
. Der viste
Tiberius
stor omsorg for ham og ga ham utdannelse sammen med sin sønn
Drusus
, som ogsa ble hans venn, og den framtidige keiser
Claudius
.
[1]
Ved Drusus' død ble Agrippa, som hadde vært likegyldig ødsel og havnet i dyp gjeld, forpliktet til a forlate Roma. Han flyktet til festningen Malatha i Idumaea (
Edom
) i Midtøsten. Der, ble det sagt, forsøkte han a bega selvmord.
[4]
Etter en kortvarig avsondring ble Agrippa via mellomkomst av hans hustru Kypros og hans søster
Herodias
gitt en sum penger av sin svoger og onkel, Herodias' ektemann
Herodes Antipas
,
tetrark
av
Galilea
og
Perea
. Han fikk lov til a bosette seg i den israelske byen
Tiberias
, og mottok tittelen som
edil
i denne byen, noe som ga ham en mindre arlige inntekt. Men etter a ha havnet i en krangel med Antipas, ble han tvunget til a flykte til Flaccus, romersk prokonsul av
Syria
.
Kort tid etter ble han dømt, ved vitnemal av hans bror Aristobulus, for a ha tatt imot bestikkelse fra folket i
Damaskus
, som ville kjøpe hans innflytelse hos prokonsulen. Han ble pa nytt tvunget til a flykte. Han ble arrestert mens han var i ferd med a seile til
Italia
for a ha tatt penger som han skyldte keiserens skatt, men han slapp unna og nadde fram til
Alexandria
i
Egypt
. Der greide hans hustru a sikre pengestøtte fra den jødiske
alabarch
(administrator av havnen) Alexander og bror av filosofen
Filon
. Han satte deretter seil og gikk i land ved
Puteoli
i Italia. Han ble godt tatt imot av
Tiberius
som betrodde ham utdannelsen av sin sønnesønn
Tiberius Gemellus
. Han opprettet ogsa et nært vennskap med
Caligula
, den gang en populær favoritt. Agrippa uttrykte en dag et ønske om at Tiberius burde dø og at Caligula burde bli keiser, og dette ble overhørt av hans egen frimann Eutyches som sladret og Agrippa ble grepet og kastet i fengsel.
[1]
Som følge av at Tiberius døde i mars
37
og at Caligula ble keiser, ble Agrippa satt fri. Hans vennskap med Caligula førte til at han ble gjort til konge over omradene Gaulanitis (
Golanhøyden
),
[5]
Auranitis (
Hauran
; sørvestlige Syria og nordvestlige
Jordan
),
Batanea
, og
Trakonitis
, som hans onkel
Herodes Filippos
hadde holdt, og med utvidelsen
Abila
, et omrade nordvest for Damaskus.
[6]
Agrippa ble ogsa belønnet med
ornamenta praetoria
og kunne benytte tittelen
amicus caesaris
(≪venn av Cæsar≫). Caligula ga ham ogsa et gullkjede som hadde samme vekt som det jernkjedet han bar i fengselet. Da Agrippa kom tilbake til sitt hjemland dedikerte han gullkjedet til
tempelet i Jerusalem
. I 39 reiste Agrippa tilbake til Roma og fikk sørget for at romerne forviste hans onkel Herodes Antipas. Han fikk deretter bevilget sin onkels
tetrarki
som besto av Galilea og Perea. Det opprettet et jødisk kongerike som ikke omfattet
Judea
som sitt sentrum.
[7]
[8]
Etter at Caligula ble myrdet i 41 ble Agrippa involvert i striden mellom
det romerske senatet
og
pretorianergarden
over
Claudius
som ny keiser. I hvor stor grad som Agrippa var involvert kan ikke bli avgjort med sikkerhet da de ulike kildene er avvikende.
Dio Cassius
skrev ganske enkelt at Agrippa samarbeidet med Claudius i a søke styre.
Josefus
har gitt to forskjellige redegjørelser. I
Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig)
er Agrippa framstilt som kun en budbringer til en selvsikker og energisk Claudius, men i
Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie)
har han framstilt Agrippas rolle som sentral og avgjørende: han overbeviste Claudius til a sta opp mot senatet og senatet til a unnga a angripe Claudius.
[7]
Etter a ha blitt keiser ga Claudius sin støttespiller Agrippa herredømme over Judea og
Samaria
og begunstiget ham med
ornamenta consularia
, og pa hans anmodning, ga kongeriket Chalcis (
Chalcis ad Belum
, dagens
Qinnasrin
i nordlige
Syria
) til Agrippas bror
Herodes
. Saledes ble Agrippa en av de mektigste herskerne i
Midtøsten
. Hans herredømme var omtrentlig likestilt med det som tidligere ble holdt av hans bestefar
Herodes den store
. Det er muligens derfor at Josefus hevdet at han var kjent i sin tid som ≪Agrippa den store≫.
[3]
I byen Berytus (dagens
Beirut
) bygget han et
teater
og et
amfiteater
,
bad
og
portiko
. Han var like sjenerøs i byene
Sebastia
,
Heliopolis
og
Caesarea
. Agrippa pabegynte byggingen av en tredje, ytre mur ved
Jerusalem
, men de mistanker han hadde for at Claudius ville blande seg inn forhindret ham fra a fullføre de befestningene han hadde pabegynt.
[9]
Hans vennskap ble søkt av mange konger og herskere i Midtøsten,
[1]
en del av dem tok han imot og huset i Tiberias, noe som ogsa ble mislikt av Claudius da han fikk vite det.
[8]
Agrippa styrte Judea pa et vis som tilfredsstilte jødene. Hans iver, bade privat og offentlig, for
jødedommen
er nedtegnet av
Josefus
,
Filon
av Alexandria, og av rabbinerne. Kanskje pa grunn av dette førte hans ankomst og reise gjennom Alexandria i aret
38
[7]
til anti-jødiske opptøyer.
[8]
Pa grunn av at han fryktet for sitt liv, eller i det minste for sin frihet, kom han med en direkte anmodning til Caligula pa vegne av jødene da keiseren en tid før sin død i
41
forsøkte a sette opp en statue av seg selv i tempelet i Jerusalem. Agrippas anstrengelser var vellykte og overtalte Caligula til ikke a ga videre med planene og saledes forhindret at tempelet ble vanhelliget.
[10]
Josefus fortalte at Agrippas bror
Herodes av Chalkis
og Helcias
[11]
sendte Aristo for a drepe Agrippas fiende Silas.
[12]
Apostlenes gjerninger
hevdet at Agrippa ogsa var ansvarlig for at
apostelen Jakob
ble drept.
[13]
Etter
Pesach
(den jødiske pasken) i 44 dro Agrippa til
Caesarea Maritima
hvor han hadde leker framført til ære for Claudius. I henhold til
Apostlenes gjerninger
kom det en hendelse midt under hans tale til folket da det en stemme som ropte: ≪Her taler en gud, ikke et menneske!≫
[14]
Agrippa kom ikke med noen offentlig reaksjon, og ≪Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.≫
[14]
. Agrippa fikk en sykdom som kan tyde pa forgiftning. Han fikk smerter i brystet og underlivet, og døde etter fem dager.
[15]
Jewish Encyclopedia
mener at hans død, som skjedde ≪midt i hans beste ar≫, skjedde for at han hadde utfordret romersk styre, ≪et slag av romersk politikk≫, og hans død ble dypt sørget av det jødiske folk.
[16]
Redegjørelsen i
Jewish Virtual Library
legger ikke skylden pa en kristen Gud for Agrippas død: ≪Agrippa døde bratt mens han var i Caesarea, muligens som et resultat av forgiftning av romerne som fryktet hans popularitet med befolkningen. Etter at hans død ble Judeas status endret til romersk prokuratorskap.≫
[17]
- ^
a
b
c
d
Mason, Charles Peter (1867):
≪Agrippa, Herodes I≫
Arkivert
22. mai 2006 hos
Wayback Machine
. i: Smith, William:
Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology
,
1
, Boston: Little, Brown and Company, s. 77?78
- ^
Nettbibelen:
Apostlenes gjerninger
12:1
- ^
a
b
Josefus:
Antiquitates Judaicae
xvii. 2. § 2
- ^
Josefus:
Antiquitates Judaicae
xviii. 7. § 2
- ^
≪Gaulanitis≫
,
Bible History
- ^
≪Abila≫
,
Bibel Hub
- ^
a
b
c
Schwartz, Daniel R. (1990):
Agrippa I: The Last King of Judaea
, Mohr Siebeck
- ^
a
b
c
Rajak, Tessa (1996): "Iulius Agrippa (1) I, Marcus" i: Hornblower, Simon:
Oxford Classical Dictionary
, Oxford: Oxford University Press
- ^
Josefus:
Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig)
, v.iv.§ 2
- ^
Ebner, Eliezer (1982):
History of the Jewish People, The Second Temple Era
, Mesorah Publications Ltd., s. 155
- ^
Helcias
,
BrillOnline Reference Works
- ^
Josefus:
Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig)
, xix. Kapittel 8, avsnitt 3: ≪But before the multitude were made acquainted with Agrippa's being expired, Herod the king of Chalcis, and Helcias the master of his horse, and the king's friend, sent Aristo, one of the king's most faithful servants, and slew Silas, who had been their enemy, as if it had been done by the king's own command.≫
- ^
Nettbibelen:
Apostlenes gjerninger
12:2
- ^
a
b
Nettbibelen:
Apostlenes gjerninger
12:22
- ^
Josefus:
Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig)
, xix. 345?350 (kapittel 8, avsnitt 2)
- ^
Brann, M. (1906):
≪Agrippa I. (M. Julius Agrippa, also known as Herod Agrippa I.)≫
,
Jewish Encyclopedia
- ^
≪Agrippa I≫
,
Jewish Virtual Library
(en)
Agrippa I
? galleri av bilder, video eller lyd pa
Commons