Herman Heinrich Mejer Foss
(født
17. september
1790
i
Bergen
, død
21. september
1853
i
Aker
) var en norsk
dikter
,
offiser
og
politiker
. Hans høyeste politiske verv var som marineminister fra
1845
til
1848
.
Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763?1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Allerede i barndommen følte han en sterk dragning til det militære.
Da
Danmark-Norge
kom i krig med Storbritannia i 1807 dro han til København og i 1809 ble han
sekondløytnant
ved artilleribrigaden med rett til a følge forelesninger. Etter artilleristeksamen 1811 ble han 1813 stasjonert i Bergen som
premierløytnant
ved den norske artilleribrigade og lærer ved realskolen.
Han ble gift i 1812 med Berte Johanne (≪Hanna≫) Næraae (1789?1843), datter av sogneprest i Longelse pa
Langeland
i
Danmark
Jens Lauridsen Næraae (1759?1805) og Anna Kirstine Weygaard (1760?1848).
Sammen med
Lyder Sagen
ga Foss ut boken
Bergens beskrivelse
i 1824. Foss var spesialist pa det prøyssiske militærvesenet, og 1832 utgav han pa norsk en tysk avhandling
Om staaende Hære og Landværn
. Hans særlige interesse som publisist, offiser og politiker var militærspørsmalet og da først og fremst det nasjonale forsvarsspørsmalet.
I 1826 ble han stabskaptein i
Moss
, avanserte 1830 til batterisjef i Christiania, ble i 1843
major
og senere pa aret
oberstløytnant
og bataljonsjef.
Før Foss forlot Bergen, ble han valgt til byens representant pa
Stortinget
i 1827 og møtte ogsa pa det overordentlige Storting i 1828. I 1830 ble han innvalgt for Moss, og deretter var han stortingsmann for Christiania pa samtlige Storting fra 1833 til 1845. Foss er kjent for sin innsats for et rent norsk
handelsflagg
. Blant annet skrev han i
1837
pa ei natt innstillinga om frigjøring av handelsflagget. Dette ga ham tilnavnet ≪Nationens Yndling≫, og
Henrik Wergeland
tilegnet ham diktet
Nu hvil dig Borger
.
[4]
I 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen, og han tjenestegjorde som president/visepresident i
Odelstinget
arene 1833?42. Han var medlem av flere kommisjoner, blant annet angaende rikets undervisningsvesen (1839) og den norsk-svenske unionskomite (1841?44).
Arene 1845?48 var han statsrad i Marinedepartementet.
Han gjorde seg ogsa sterkt gjeldende som kommunepolitiker i Christiania, blant annet som byens ordfører 1838, 1840 og 1841.politiker
Hans dikt ≪
Tidsnornerne
≫ (1835) var et innlegg i
Dæmringsfeiden
etter utgivelsen av
Johan Sebastian Welhavens
dikt ≪Norges Dæmring≫ i 1832. Hans
oversettelse
av
Esaias Tegners
≪Frithjofssaga≫ (1826) vant stor popularitet, og kom i en rekke opplag frem til 1860. En rekke av hans dikt ble ogsa utgitt i nyttarsgaven
Snotra
(1821).
Henrik Wergeland
hyllet Foss etter hans bortgang med et dikt, der første verset lød:
- Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.
- Nu løst er Flagget. Dit Værk er endt.
- Ak, Norge ejer ei
Laurbærskov
.
- Derinde vilde jeg at Du sov...≫
[5]
Tre gater er oppkalt etter ham; en like under
Nygardshøyden
i Bergen, en i sentrum av
Kongsberg
, og en pa
Ila
i
Oslo
,
Herman Foss' gate (Oslo)
, navngitt i 1874.
- 1827: Stabskaptein. Valgt som 2. representant fra Bergen.
- 1830: Stabskaptein. Valgt som 1. representant fra Moss.
- 1833: Batterichef. Valgt som 3. representant fra Christiania.
- 1836: Batterichef. Valgt som 3. representant fra Christiania.
- 1839: Batterichef. Valgt som 2. representant fra Christiania.
- 1842: Batterichef. Valgt som 1. representant fra Christiania.
- 1845: Oberstløitnant og bataljonschef. Valgt som 2. representant fra Christiania og Lillehammer.
Statsrad
[6]
:
- Marinedepartementet fra 22/3-1845 til 16/10-1848.
Foss var innehaver av
St. Olavs Orden
,
Dannebrogordenen
og
Sverdordenen
. Han var medlem av
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
.
[7]
- (en)
Herman Foss
? kategori av bilder, video eller lyd pa
Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata