Hangzhou
杭州市 ? Hangzh?u Shi
Land		Folkerepublikken Kina
Provins		Zhejiang
Status		By pa prefekturniva
Ligger ved		Qiantang
Hovedstad		Shangcheng
Tidssone		UTC+8
Postnummer		310000
Retningsnummer		0571
Areal		16 841 km²
Befolkning		8 700 373 (2010 [1] )
Bef.tetthet		516,62 innb. / km²
Høyde o.h.		19 meter
Nettside		www .hangzhou .gov .cn/
Posisjonskart Hangzhou Hangzhou (Kina)
Hangzhou 30°15′00″N 120°10′03″Ø
Hangzhou pa Commons

Hangzhou ( kinesisk : 杭州; pinyin : Hangzh?u , tidligere romanisert Hangchow ; Hangzhoudialekt: ?aŋ tsei ) er en kinesisk sub-provinsiell storby som er hovedstad i provinsen Zhejiang . Den ligger 180 km sørvest for Shanghai . Befolkningen innen bygrensene anslas ( 2004 ) til 1 881 000, men hele subprefekturet har 6,16 millioner innbyggere.

Hangzh?u har vært hovedstad i to omganger; for kongedømmet Wu Yue ( 904 - 978 ? kongedømmet var et av flere i Kina), og under Det sørlige Song-dynasti ( 1127 ? 1279 ? byen ble da kalt Lin'an ?安; ( pinyin : Lin'?n ).

Byen er kjent for sin vakre beliggenhet, med innsjøen Xihu (≪vestsjøen≫), som fremheves særlig. Innsjøen forbindes med Qiangtangelven, som munner ut i Hangzhou-bukten . Frem til byens nær totale ødeleggelse under Taipingopprøret i 1862 var den kjent som en av Øst-Asias vakreste byer. Hangzh?u ligger ved sørenden av Den store kinesiske kanal .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Den syv tusen ar gamle neolittiske hemudukulturen ble oppdaget i dette omradet. Dette var den første risdyrkende kulturen i det sørøstre Kina.

Denne vestre delen av dagens Zhejiang -provins var fra senest 700-tallet f.Kr. en del av den gamle staten Wu . Wus kjerneomrade var i provinsen Jiangsu . Wu la fra 510 f.Kr. i stadige kriger med den østlige nabostaten Yue , som dominerte det vestlige Zhejiang . Yue viste seg a være den sterkere part, og erobret Wu i 473 f.Kr. . Fra da ble det innlemmet i den løse føydalstaten Zhou , men beholdt i virkeligheten sin selvstendighet. Yue ble i sin tur erobret av andre slike lensstater, først av Chu i 334 f.Kr. og til sist av Qin i 223 f.Kr. .

Byen Hangzh?u ble grunnlagt under Qin-dynastiet . Navnet Hangzh?u er første gang kildefestet i 589 . Bymuren ble bygd under Sui-dynastiet ( 591 ). Den var hovedstad for kongedømmet Wu Yue under De fem dynastiers og ti kongedømmers tid pa 900-tallet.

Byens eldste buddhisttempel antas a være Lingyin Si (≪sjelens hvile≫), som imidlertid er blitt ødelagt og gjenoppbygd en rekke ganger, som mye annet i byen. Det naværende tempelbygget ble ferdig i 1910 .

Hangzh?u var hovedstad for Det sørlige Song-dynasti fra 1127 til 1279 . Den het da Lin'an , og kom opp i en befolkning pa over 450 000. Pa den tiden vokste Hangzh?u frem som den kinesiske sivilisasjons sentrum, ettersom de omradene som man ellers betraktet som det kinesiske kjerneomrade (i og rundt Henan ) hadde kommet under fremmed dominans. Herskerne tilhørende Jin-dynastiet ( 1115 ? 1234 ) i nord tilhørte en etnisk minoritet. En rekke filosofer, politikere, diktere og forfattere slo seg ned i Hangzh?u, som f.eks. dikterne Su Shi , Lu You og Xin Qiji .

I 970 ble den 100 meter høye Liuhepagoden bygget ved Qiantang-elvens nordlige bredd, men den brøt sammen i 1121 . I 1156 ble den gjenoppbygd med den mer bærekraftige høyde av 60 m.

I 1089 bygde Su Shi et 2,8 km langt dike over Xihu -sjøen, som Qingkeiseren Qianlong senere ansa som særlig attraktiv tidlig pa morgenen om varen. Innsjøen er kunstig, og er pa de fleste sidene omgitt av høyder. Baoshi-pagoden ligger pa toppen av en av høydene mot nord.

Yue-Wang Miao ≪Kong Yues Tempel≫ nær Xihu ble opprinnelig bygd i 1221 til minne om general Yue Fei , som mistet livet pa grunn av politisk forfølgelse.

Den venetianske reisende Marco Polo (1254-1324) besøkte Hangzh?u sent pa 1200-tallet og beskrev byen som den ≪udiskutabelt fineste og edleste i hele verden≫. Odoricus av Pordenone (ca. 1286-1331) kom ogsa dit - han kalte byen Camsay og priste dens skjønnhet og rikdom. Ogsa den arabiske reisende Ibn Battutah ( 1304 )-( 1368 | 69 ) har etterlatt seg detaljerte skildringer. Kinesere, mongoler, nestorianske kristne og buddhister fra mange land bodde sammen i harmoni i Hangzh?u.

Ogsa etter at de mongolske keiserne erobret det sørlige Song og gjorde Beijing (da kalt Khanbalik) til sin hovedstad i 1279 , forble Hangzh?u et viktig senter for handel og industri. Byen var havneby frem til midten av Ming-dynastiet men da var havnen sa mudret opp av sedimenter fra elven at den ikke lenger kunne benyttes. Skipshandelen flyttet gradvis over først til Ningbo i øst og deretter til Shanghai i nord.

Byen forble et fremragende kulturelt senter helt til 1861 ? 1863 , da den ble herjet og ødelagt under det blodige Taipingopprøret . Først inntok Taipingopprørerne byen, og deretter ble den gjenerobret av keiserlige styrker. I alt ble 600 000 av byens innbyggere slaktet ned, og de øvrige skal ha blitt spredt for alle vinder, begatt selvmord eller dødd av sult og epidemier. Gjenoppbygningen av byen tok lang tid, og den ble aldri den samme. Under 1911-revolusjonen mot Qing-dynastiet ble byen inntatt av Chiang Kai-shek . Under annen verdenskrig var den okkupert av japanerne . Den ble ikke særlig rammet av den kinesiske borgerkrig 1946 ? 1949 . Kommunistene erobret byen den 3. mai 1949 .

Administrasjon [ rediger | rediger kilde ]

Som administrativ enhet pa underprovinsniva omfatter Hangzh?u 13 byer, fylker og distrikter:

• Byer pa fylkesniva : Jiande
• Fylker : Tonglu , Chun'an
• Distrikter: Fuyang , Lin'an , Shangcheng , Xiacheng , Xihu , Gongshu , Jianggan , Binjiang , Xiaoshan , Yuhang .

Økonomi [ rediger | rediger kilde ]

Hangzh?us industrier har tradisjonelt vært tekstiler, silke og maskinvarer, men har senere utviklet elektronisk og annen lettindustri, særlig etter det ble apnere kar for økonomisk virksomhet i 1992 . Turisme er ogsa en blitt en viktig næring for byen.

Te produseres ved Longjing ( ≪dragebrønnen≫ litt utenfor byen) Dette er det eneste stedet i Kina der te fremdeles bakes for hand ? den har ry pa seg for a være Kinas fineste grønne te. Ikke langt unna finnes Hupao, ( ≪ Tigerdrømkilden ≫ ) som regnes for a være det beste vannet for a trekke Longjingte i, og flere tehus ved XiHu henter vann fra Hupao hver dag for dette formalet.

Høyere utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Hangzhou har ogsa en rekke store utdanningsinstitusjoner, og tiltrekker seg studenter fra hele Kina. Tre av de ledende er Hangzhou Normal University , Kinas nasjonale kunstakademi og Zhejianguniversitetet .

Ellers kan nevnes Zhejiang tekniske universitet , Hangzhou Dianzi-universitet , Kina Jiliang-universitet , Zhejiangs høyskole for vitenskap og teknikk Zhejiangs industri- og handelsuniversitet , og Zhejiang Shuren-universitet .

Samferdsel [ rediger | rediger kilde ]

Luftfart [ rediger | rediger kilde ]

Hangzhou Xiaoshan internasjonale lufthavn ligger i bydistriktet Xiaoshan .

Jernbane [ rediger | rediger kilde ]

Shanghai-Hangzhou høyhastighetsjernbane forbinder Hangzhou med Shanghai.

Vei [ rediger | rediger kilde ]

Kinas riksvei 104 løper gjennom storbyen. Den begynner i Beijing , løper sørover via Dezhou og sa til Jinan , Xuzhou , Nanjing , Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou .

Kinas riksvei 320 gar ogsa gjennom omradet. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma . Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang , Guiyang , Kunming og Dali .

Kinas riksvei 329 begynner i Hangzhou og gar østover via Shaoxing og Ningbo til Putuo pa Zhoushanøyene .

Metro [ rediger | rediger kilde ]

Hangzhou Metro er under bygging, og det er meningen at den vil ha atte linjer nar den er ferdig. Den første linjen skal etter planen apnes 28. desember 2011 .

Severdigheter [ rediger | rediger kilde ]

Kinas nasjonale temuseum ligger i Hangzhou.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Cotterell, Arthur. (2007). The Imperial Capitals of China - An Inside View of the Celestial Empire . London: Pimlico. s. 304 pages. ISBN   978-1-84595-009-5 .  
• Gernet, Jacques. (1962). Daily Life in China on the Eve of the Mongol Invasion, 1250-1276 . Stanford: Stanford University Press. ISBN   0-8047-0720-0 .  

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Offisielt nettsted
• (en) Hangzhou ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) 杭州 ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons