Halldis Neegaard Østbye
, ogsa skrevet
Halldis Neegard Østbye
, (født
Neegaard
23. mai
1896
i
Stor-Elvdal
, død
19. oktober
1983
i
Asker
) var en norsk skiløper,
antisemitt
og
nasjonalsosialist
. Østbye var før og delvis under
den annen verdenskrig
fremtredende i
Nasjonal Samling
(NS). Hun var ogsa første formann i
Damenes skiklubb
som hun var med a stifte i 1931 sammen med
Bitten Eriksen
.
Halldis Neegaard ble født pa storgarden Neegard i
Stor-Elvdal
i en søskenflokk pa ti. Moren tok i 1910 med seg de yngste barna og flyttet til Oslo. Faren dro litt senere til
Canada
. Halldis ble plassert hos slektninger i Alesund, men forlot disse etter en stund og reiste da til moren og bestemoren i Oslo. I Oslo var hun aktiv i
Bondeungdomslaget
.
[1]
Etter a ha fullført
handelsgymnasium
, gikk Østbye inn i arbeidslivet som
kontorist
. Fra 1924 og til 1927 arbeidet hun som
sekretær
i finansbladet
Økonomisk Revy
.
Hun var aktiv i skiidretten og ble en padriver for at
kvinner fikk konkurrere
. Etter et opphold i
Sveits
ble hun interessert i
alpinsport
og søkte a fremme denne for kvinner i Norge. I 1931 var hun blant initiativtagerne til
Damenes skiklubb
[2]
og ble valgt til foreningens første leder.
[3]
Hun gikk inn for at kvinner skulle bruke bukser fordi det ga bedre prestasjoner. Hun representerte Norge i konkurranser internasjonalt.
[1]
I 1927 giftet hun seg med skiprodusenten
Peter Østbye
.
[1]
Om vinteren bodde de i huset pa
Lillevann
, mens somrene ble tilbrakt i
Petershall
ved
Oslofjorden
. Dit dro nevøene Odd og Gunnar i sommerferien, og etter morens død flyttet de til ekteparet Østbye som ikke hadde egne barn.
[4]
Det er innlysende at nar landets egne borgere blir utsuget, utpint, fladd, hanet og sett ned pa av et fremmed innvandrerfolk, som tar landet i besiddelse pa en sa utfordrende mate som det er jødens vis, sa kommer til slutt en utladning. Vi opplever blodige progromer. Dette kan selvsagt heller ikke tenkes som en løsning av jødeproblemet.
Halldis N. Østbye (under psevdonymet
Irene Sverd
) i
Jødeproblemet - og dets løsning
(1938)
[5]
Vidkun Quisling
(med filthatt i midten), leder i
Nasjonal Samling
(NS), med Neegaard Østbye pa sin høyre side og hennes ektemann
Peter Østbye
pa sin venstre. Neegard Østbye ble med i NS i stiftelsesaret 1933, samarbeidet tett med Quisling 1935?40 og skrev bøker om ham pa norsk og tysk. Ekteparet ble dømt for
landssvik
etter
krigen
. Foto fra 1930-arene.
Østbye meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1933. Etter kort tid tilhørte hun partiets indre krets og ble partileder
Vidkun Quislings
fortrolige.
[2]
Østbye betraktet Quisling som Norges redningsmann i kampen mot
kommunister
og jøder.
[1]
Østbye og ektemannen ble omgangsvenner av Quisling og hans kone Maria. Hun disponerte bil som Quisling benyttet under
valgkampen i 1933
. Samtidig var hun Quislings sekretær.
[1]
I 1934 ble Østbye propagandaleder i
NS Kvinneorganisasjon
. I 1935 ble hun utnevnt til leder for NS' presse- og propagandakontor i Oslo. Østbye skrev i 1938
Jødeproblemet og dets løsning
,
[5]
under
pseudonymet
Irene Sverd
, der hun hevdet at løsningen pa ≪jødeproblemet≫ for Norges del var a nekte jøder adgang til riket, forbud mot blandingsekteskap og ≪utskillelse av alle skadelige jødiske elementer≫. Boken kom i ny utgave i 1942 og i 1943. Østbye bidro til a gjøre Nasjonal Samling
antisemittisk
.
[6]
[7]
Hun var NS-ledelsens
feminist
, lojal mot Quisling fra 1933, men forbitret over a være avstengt fra sentrale posisjoner fordi hun var kvinne;
[8]
kvinnehirdens
anfører og
redaktør
for
partiavisen
Fritt Folk
, men som kvinne ekskludert fra viktige verv ved krigsutbruddet.
[9]
Fra venstre Quisling, NS'
kulturminister
Rolf J. Fuglesang
, Halldis Neegard Østbye og
Maria Quisling
pa
Gimle
, Quislings residens pa Bygdøy utenfor Oslo 1941?1945.
Foto: Riksarkivet, ukjent ar
Neegard Østbye var sentral i Nasjonal Samling frem til 1940, men beholdt ikke samme posisjon under okkupasjonen.
[1]
I løpet av arene 1940?1942 ble Østbye fratatt alle verv. Hun mistet stillingen som
redaktør
i
Fritt Folk
og vervet som leder av Kvinnehirden.
Gulbrand Lunde
overtok i mai 1940 propagandaavdelingen. Vinteren 1944 kom Østbye tilbake i en formell posisjon som leder for nyopprettede
Antikommunistisk Institutt
(AKI), som ble lagt under
Kulturdepartementet
. Østbye ledet studiesirkler og holdt taler, og skrev propagandaskriftene.
[
trenger referanse
]
Da
Adolf Hitlers
død ble kjent skrev hun i
Aftenposten
(3. mai 1945) at Hitler som Jesus døde som martyr.
[1]
Det er uklart hvorfor hun mistet posisjon i begynnelsen av okkupasjonen. En forklaring er at hun var kvinne, en annen forklaring er at hun var for radikal for NS blant annet med sin intense antisemittisme.
[1]
Østbye var aktiv som skribent. Hun skrev
Boken om Quisling, Englands stemme, Quislingsaken
og
sitatsamlingen
Quisling har sagt
i fire bind. Dessuten pabegynte hun Nasjonal Samlings historie, som kom ut med ett bind før krigen sluttet. I 1941 ga hun ut propagandaskriftet
Jødenes krig.
I mars 1942 arrangerte hun ogsa den
antikommunistiske
utstillingen
Bolsjevismen i praksis
.
Ett av hennes rad til Quisling var at man fikk ga forsiktig frem for a løse ≪jødespørsmalet≫. Slike ≪tiltak≫ matte gjennomføres ≪mest mulig i stillhet, og
etappevis
≫, mente hun, liksom man ≪ikke skal mishandle en slatt fiende, men at han om nødvendig skal skytes raskt og nadeløst≫. Om det som foregikk pa
østfronten
: ≪Den maten jødene blir behandlet pa i
Russland
er delvis av den art, at jeg synes den nordiske rase nedverdiger seg selv ved det.≫ Østbye var opptatt av at ≪en viss menneskelighet bør der vises nar dette kan skje uten skade for vart folk≫.
[10]
Et tiltak mente Østbye likevel hastet,
arierloven
(som ikke ble noe av), slik at ≪all videre raseblanding kan bli stanset≫ i likhet med ≪den jødiske innflytelse ved a sjalte jødene ut av offentlige stillinger≫.
[11]
Det er uklart hva som var opphavet til jødehatet hos Østbye. En mulig forklaring er vonde opplevelser i barndommen og dyrkingen av ≪det rene≫, hun ville rense verden
[1]
Halldis Neegard Østbye og hennes mann Peter Østbye ble etter den tyske kapitulasjonen etterlyst og de forsøke (sammen med fostersønnen som var
frontkjemper
) a skjule seg pa hytta i
Rendalen
. Da Peter Østbye ble syk reiste han ned i bygda for a fa hjelp, der ble han gjenkjent, lokket i en felle og avhørt.
[1]
De ble tatt av
hjemmestyrker
i
Rendalen
15. mai 1945.
[12]
De oppholdt seg i en hytte i nærheten av Neegard der hun kom fra og mannskapet skjøt med automatvapen mot hytteveggen for a fa dem til a komme ut og overgi seg. Fostersønnen ble ansett som farlig og hjemmestyrkene løsnet derfor skudd.
[13]
I desember 1948 kom saken hennes opp for
Oslo byrett
.
[14]
Særlig oppmerksomhet ble rettet mot brevet hun 7. oktober 1942 skrev til Quisling om tiltak mot jødene i Norge
[15]
(de
norske jødene ble deportert til Auschwitz
noen uker senere pa høsten). I brevet gikk hun inn for at jødeproblemet matte løses uten sentimentalitet og pa samme mate som dyr matte de ifølge Østbye drepes raskt og smertefritt. I rettssaken hevdet hun at brevet ble misforstatt og at det gjaldt jødiske partisaner, mens jøder generelt skulle deporteres til egen stat - domstolen avviste dette som bortforklaringer.
[1]
Hun ble 22. desember 1948 dømt til syv ars
tvangsarbeid
. Dommen kom pa bakgrunn av verv i partiet, utfall mot jødene og tilfeller av
angiveri
.
[2]
[16]
Før hun ble innkalt til soning, hadde hun skiftet navn og reist utenlands med falskt pass.
[2]
Planen var a dra til
Canada
, men hun havnet i
Spania
via
Tanger
og
Irland
, der planene ble endret, og familien dro i stedet hjem til Norge.
[2]
Ønsket var a starte et nytt liv i Spania sammen med mannen og
fostersønnen
. Fostersønnen ble alvorlig syk, sa de reiste tilbake til Norge.
[1]
Hun ble tiltalt for a ha rømt med falskt
pass
og fikk fem maneders betinget fengsel.
[17]
Østbye begynte soning av
landssvikdommen
. Hun slapp ut av fengselet i 1953
[2]
etter
benadning
. Hun holdt fast ved sitt verdenssyn frem til sin død pa
psykiatrisk sykehus
i 1983.
[18]
Østbyes skifabrikk gikk konkurs og han hadde en erstatningskrav pa seg slik at familien var økonomisk ruinert.
[1]
Kilden Teater
i
Kristiansand
satte i 2017 opp en forestilling om Østbyes liv.
[19]
Neegaard Østbyes
Jødenes krig
, utgitt 1941. Forsida viser
Roosevelt
,
Stalin
og
Churchill
som
allierte
representanter for ≪
jødemakten
≫ skyldige i
verdenskrigen
? og
Capitol Hill
,
Bebudelseskatedralen
og
Tower of London
med
davidstjerner
og
rød stjerne
.
- Jødeproblemet - og dets løsning
,
Eget forlag
, 1938
[5]
- Boken om Vidkun Quisling
, H. N. Østbye, red.
Blix forlag
, 1940
- Quisling har sagt -. 1 : Citater fra taler og avisartikler
, H. N. Østbye, red.
Stenersens forlag
, 1940
- Englands stemme
, Blix, 1941
- Jødenes krig
,
Kamban forlag
, 1941
- Quislingsaken : dokumentasjon og referater fra sakens behandling i Stortinget 1932
, H. N. Østbye, red. Blix, 1941
- Det nye Norge : tilegnet Vidkun Quisling. D. 1
, H. N. Østbye, red. Blix, 1941
- Quisling har sagt -. 2 : Ti ars kamp mot katastrofepolitikken
, H. N. Østbye, red. Stenersen, 1941
- Quisling har sagt -. 3 : For Norges frihet og selvstendighet : artikler og taler 9. april 1940 - 23. juni 1941
, H. N. Østbye, red. Stenersen, 1941
- Ogsa vi nar det blir krevet ... : Innlegg fra norske kvinner om den nasjonale, moralske og politiske gjenfødelse i Norges skjebnetime
, propagandaskrift, medvirkende. Blix, 1942
- Quisling har sagt -. 4 : Mot nytt land : artikler og taler av Vidkun Quisling 1941-1943
, H. N. Østbye, red. Blix, 1944
- Hvorfor krigen matte komme
, propagandaskrift, 1944 (
Særtrykk av artikkel i "Det nye Norge": De overstatlige krefters angrep pa Europa
)
- ^
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
l
m
Hagen, Trond Ivan (3. juli 2021).
≪Halldis Neegard Østbye fra Stor-Elvdal var jødehater og Quislings høyre hand≫
.
NRK
. Besøkt 4. juli 2021
.
- ^
a
b
c
d
e
f
Halldis Nergard: ≪Skipioner og Quisling-beundrer≫,
Ukeadressa
, magasinbilag til
Adresseavisen
29. juli 2011, side 28?31.
- ^
≪≪Damenes Skiklubb≫ stiftet igaraftes. Med 50 Oslo-damer som medlemmer. Fru Peter Østbye valgt til første formann≫,
Aftenposten
, aftennummeret 17. november 1931, side 6.
- ^
[1]
Ivo de Figueiredo
:
Historiens blindspor - Halldis Neegaard Østbye
- ^
a
b
c
Jødeproblemet - og dets løsning
, (Eget forlag, 1. opplag 1938)
- ^
Hans Fredrik Dahl
,
Bernt Hagtvet
og
Guri Hjeltnes
:
Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933?1945
, Oslo: Pax, 1990, side 72?73. ≪Antisemittismen, som fikk en drivende talsmann i den sentrale partiorganisasjonen gjennom Halldis Neegard Østbye, Walter Fursts etterfølger som propagandaleder, slo ut i full blomst.≫ (side 72), ≪Mer enn noen annen person i NS bidro fru Halldis Neegard Østbye (partiets propagandasjef) til a gi partiet preg av en rasistisk organisasjon.≫ (side 73).
- ^
Halldis Neegaard Østbye,
Jødeproblemet og dets løsning
, 2. utgave , 1939, side 8
- ^
P.H. Midtgaard: NS-ledelsens feminist
- ^
Fratatt NS-verv fordi hun var kvinne
- ^
Øystein Sørensen
: ≪NS-regimet og jødene≫,
Historie og moral
(s. 74-76), Dreyers forlag,
ISBN 978-82-8265-533-0
- ^
Øystein Sørensen: ≪NS-regimet og jødene≫,
Historie og moral
(s. 77)
- ^
≪Peter Østbye og Haldis Neegaard-Østbye arrestert≫,
Aftenposten
, aftenutgaven 16. mai 1945, side 1.
- ^
Hagen, Trond Ivan (3. juli 2021).
≪Halldis Neegard Østbye fra Stor-Elvdal var jødehater og Quislings høyre hand.≫
.
NRK
. Besøkt 20. mai 2023
.
- ^
≪Haldis Neegaard Østbye forlangte radikal og usentimental forfølgelse av jødene. Iherdig nazist-propagandist for retten i dag≫,
Aftenposten
, aftennummeret 20. desember 1948, side 1.
- ^
Brevet er tilgjengelig fra
Telemark Museums
nettutstilling om Vidkun Quisling
Arkivert
24. april 2012 hos
Wayback Machine
., der det er tatt opp som del av tema
jødehat/antisemittisme i Nasjonal Samling
Arkivert
18. juni 2008 hos
Wayback Machine
.. Brevet kan
leses her
Arkivert
13. oktober 2007 hos
Wayback Machine
..
- ^
≪Haldis Neegaard Østbye dømt til 7 ars tvangsarbeid≫,
Aftenposten
, morgenutgaven 23. desember 1948, side 2.
- ^
≪Haldis Neegard Østbye i byretten. Tiltalt for passforfalskning≫,
Aftenposten
, aftennummeret 4. november 1952, side 2.
- ^
Østbye fastholdt sitt verdenssyn
- ^
Østbyes liv som teaterstykke