HTML

HyperText Markup Language ( HTML , hypertekstmarkeringssprak ) er et markeringssprak for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser . HTML benyttes til a strukturere informasjon – angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og sa videre – og kan, i en viss grad, brukes til a beskrive utseende og semantikk i et dokument. HTMLs grammatiske struktur er HTML DTD som ble skapt ved a gjøre bruk av SGML syntaks , som er en internasjonal standard for tekstformatering ( ISO 8879 ).

HTML ble opprinnelig definert i 1989 av Tim Berners-Lee og Robert Caillau . Det to utgangspunkt i SGML , som er en syntaks for tekstformatering ( ISO 8879 ). Senere har HTML løsrevet seg fra SGML og siden 2010 er det dialekten HTML5 som har dominert i bruk pa nettet. Denne vedlikeholdes av World Wide Web Consortium (W3C).

XHTML er en annen HTML-dialekt som er basert pa XML .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Konseptet bak hypertekst stammer helt fra middelalderen , da det ble utviklet et system for kryssreferanser. Hypertekst refererer i dag ikke overraskende til lenker, men ≪hyper≫ omfatter ogsa at man kan legge inn ≪lenker≫ til filer med grafikk og bilder som nettleseren laster inn i dokumentet som om det var en integrert del. I 1940-arene skrev Vannevar Bush artikkelen As We May Think , der han beskrev et datamaskin -drevet hypertekstsystem han kalte memex . Det var starten. Utover 1960-tallet , da datamaskiner begynte a bli vanligere, ble det gjort flere forsøk pa a lage et slikt system som var praktisk a bruke. Første gang et slikt system ble laget, slik vi kjenner det, var i 1989 , da HTML ble utviklet primært for a utveksle informasjon ved CERN . Systemet ble etter hvert populært rundt om pa andre universiteter, og resten er historie.

Teknikk [ rediger | rediger kilde ]

HTML utveksles mellom maskiner gjennom et sett datamaskininstruksjoner kalt HyperText Transfer Protocol , HTTP. HTTP kan sammenliknes med sosiale regler (hva vi skal si nar) pa samme mate som HTML kan sammenliknes med et sprak (hvordan vi sier det vi sier).

HTML-spesifikasjonen utvikles i offentlige fora ved World Wide Web Consortium (W3C), en medlemsorganisasjon som har som mal a jobbe for et samlet Internett. Organisasjonen bestar av representanter fra forskjellige selskaper, som alle publiserer innhold (f.eks. nettsider) eller utvikler programvare som brukes pa Internett, slik som nettlesere og vevtjenere . Av norske medlemmer kan Opera Software og NRK nevnes. Spesifikasjonen for HTML legges ut i flere skisser (drafts) før den endelig vedtas. Denne prosessen tar gjerne langt over et ar, og diskuteres grundig (og ofte høylytt) av alle interesserte i mellomtiden.

Et HTML-dokument bestar av en rekke elementer , avgrenset av tagger , med forskjellige betydninger. Ved a ≪tagge≫ informasjonen man vil publisere, far man et HTML-dokument som kan legges ut pa Internett (en nettside) og leses av en nettleser, som tolker de ulike elementene. Dokumentet vises sa formatert i henhold til elementenes betydning. Elementene kan ogsa hjelpe f.eks. søkemotorer med a forsta hvilken del av dokumentet som er tittelen, hva som er sitater osv.

De fleste HTML-dokumenter inneholder blant annet:

<html>
<head>
    <title></title>
</head>
<body>

</body>
</html>

Det er ogsa vanlig at <head></head>-seksjonen inneholder metadata. Innholdet i slike metatagger er i hovedsak innhold som skal fanges opp av søkemotorer. Et element apnes med en starttagg, <element>, og lukkes med en sluttagg, </element>. Man trenger ikke a lukke samtlige elementer, da de fleste nettlesere forstar hvor de fleste lukkes likevel. Det er likevel sterkt anbefalt av W3C a lukke elementene, da dette gjør arbeidet med a tolke dokumentet enklere bade for mennesker og programmer. XHTML -standarden sier at man ma lukke alle elementer. Et element kan ha forskjellige attributter som beskriver enkelte egenskaper ved det. Pa mange av elementene er det med attributter mulig a angi bakgrunn, farge o.l., men siden HTML-standarden i utgangspunktet ikke tok høyde for visuelle uttrykk, har man utviklet et nytt sprak for dette, kalt Cascading Style Sheets , som apner for mer fleksible visuelle uttrykk.

Vanlige elementer med forklaringer [ rediger | rediger kilde ]

h1 (Header 1) ? Overskriften pa dokumentet
h2 ? h6 (Header 2 ? Header 6) ? Underoverskrifter (angir underseksjoner), oftest i mindre skrift jo høyere tall
b (Bold) ? Gir fet skrift, men ingen viktighetshentydning
em (Emphasis) ? Indikerer vektlagt tekst, vises normalt i kursiv
i (Italics) ? Gir kursiv tekst
a (Anchor) ? En lenke til en annen ressurs pa nettet (nettside, e-postadresse, nyhetsgruppe etc.)
p (Paragraph) ? Et avsnitt, vises som regel med en blank linje over og under
table (Table) ? Lager en tabell
ul (Unordered List) ? Punktliste
ol (Ordered List) ? Nummerert liste
br (Break) ? Linjeskift
div (Division) ? Som avsnitt, med linjeskift foran og bak, men normalt uten blank linje over og under, ofte brukt som skille for egne CSS-definisjoner eller med id-er som Javascript-programkode skal gjøre operasjoner pa
span (Span) ? Som div men normalt uten linjeskift foran og bak
pre (Preformatted) ? vises normalt i en skrifttype der alle bokstaver og tegn er like brede og der linjeskift i HTML-en tas hensyn til, ofte brukt i egenoppsatte "tabulerte" tabeller uten bruk av <table>
strong (Strong) ? Indikerer viktig tekst, vises vanligvis i fete typer
form (Form) ? Benyttes for skjemaer rundt input-skjemaelementer, skrivefelt, tekstredigeringsomrader, nedtrekksmenyer, knapper, avkryssningsbokser, flervalgsruter og lignende med elementene input , select og textarea .

Nettleserne har standardinnstillinger for hvordan disse elementene vises frem, bl.a. for skriftstyper , skriftsstørrelser, størrelse pa mellomrom, farger osv. Overstyring for a bestemme egne innstillinger for HTML-dokumentet skjer normalt vha CSS .

Versjoner [ rediger | rediger kilde ]

HTML 1.0 [ rediger | rediger kilde ]

Dette er den versjonen av HTML som Tim Berners-Lee og Robert Caillau utviklet i 1991 . Denne versjonen inneholdt bare grunnleggende elementer for tekststrukturering. De fleste av disse er i dag utgatt eller har blitt forandret.

HTML 2.0 [ rediger | rediger kilde ]

Dette er HTML 1.0 med noen fa ekstra elementer.

HTML + [ rediger | rediger kilde ]

Etter HTML 2.0 kom det mange forskjellige miljøer med egne versjoner av HTML, noe som førte til vanskeligheter med a lese dokumentene med mindre man hadde de rette programmene. HTML + var ment a være en fornyelse og forbedring av HTML-spraket som alle kunne lese. Det ble laget støtte for tabeller, og strukturen i dokumentet ble formalisert. Det var pa dette stadiet at dokumentene begynte a se ut som beskrevet ovenfor. HTML + ble foreslatt av Dave Ragget i 1993 , men ble aldri tatt opp som formell standard.

HTML 3.2 [ rediger | rediger kilde ]

Ingen av nettleserprodusentene implementerte alt av HTML 3.0 eller HTML +, sa man hoppet rett pa versjon 3.2 som bare tok opp i seg de viktigste delene av det de forskjellige produsentene allerede hadde laget, HTML 3.0 og HTML +. Mange elementer ble dermed ofret. HTML 3.2 er i all hovedsak grunnlaget for HTML slik vi kjenner det i dag.

XHTML 1.0 [ rediger | rediger kilde ]

I all hovedsak HTML 4, men med strengere syntaktiske regler (lukke alle elementer etc.). Ordet er en sammenføyning av HTML og XML . Grunnen til at man vil ha reglene sa strenge er blant annet at utbredelsen av sakalte WYSIWYG -programmer, som har gjort det lettere a lage internettsider, har ført til mer rot og flere sider som ikke følger standardene. En annen grunn er at sider som følger de rigide, men ryddige reglene blir lettere a lese for sma datamaskiner, som for eksempel PDA -er og Mobiltelefoner .

HTML5 [ rediger | rediger kilde ]

HTML5 er lansert og tok over for HTML4 i oktober 2014. Et av hovedmalene til HTML5 er a minimere behovet for a matte installere eksterne programvarer ("plugins", webapplikasjoner ) som Adobe Flash , QuickTime og Silverlight da lyd, video, vektorgrafikk og interaksjon er mer støttet direkte i nettleseren. HTML5 med Javascript støtter ogsa bedre geolokasjon og lokasjonsbaserte tjenester , i tillegg til nyere apne formater som skalerbar vektorgrafikk . HTML5 ble godkjent som en W3C Recommendation 28. oktober 2014. ^[1]