Høyresiden
er en vid samlebetegnelse for
politiske partier
,
ideologier
og sympatier som anser
sosial lagdeling
eller
sosial ulikhet
som uunngaelig, normalt eller ønskelig.
[1]
[2]
[3]
Høyresiden er typisk opptatt av individuell
frihet
og
konservatisme
, bevaringen av tradisjonelle institusjoner og verdier.
I norsk politikk regnes
Høyre
og
Fremskrittspartiet
som høyresiden.
[4]
I
USA
er
det republikanske partiet
det dominerende politiske partiet pa deres høyreside. Det republikanske partiet eller GOP (The Grand Old Party) star for en fri markedsøkonomi, et sterkt militære og bevaringen av tradisjonelle verdier og institusjoner. Den amerikanske høyresiden regnes som lenger til høyre enn den norske. Amerikansk politikk er ogsa betraktelig mer
polarisert
enn den norske og mangler et politisk sentrum.
[5]
Den første kjente inndelingen i en politisk høyre- og venstreside finnes i det første franske
parlamentet
etter
den franske revolusjonen
. Der ble de mest
radikale
, en gruppe som for eksempel ville innføre
allmenn stemmerett
for menn, plassert til venstre for talerstolen, mens de
konservative
, som ønsket a bremse den
revolusjonære
utviklingen, plasserte til høyre for talerstolen.
[6]
Denne plasseringen dannet grunnlaget for inndeling i en
politisk høyre- og venstreside
.
[
trenger referanse
]
Etter at denne inndelingen ble malen i europeisk politikk, dukket ogsa det mer uklare uttrykket ≪sentrum≫ opp.
Globalt er det
den internasjonale demokratiske union
som samler de konservative eller moderate politiske partiene.
[
trenger referanse
]
Fremveksten av systemkritiske partier i det 21. arhundret har ført mange konservative partier i Europa mot høyre.
[7]
I
Storbritannia
er
det konservative partiet
fremtredende pa høyresiden. Det konservative partiet regnes som opphavet til alle de konservative partiene i
Vesten
. Storbritannia har et mer lagdelt samfunn enn Norge og dette reflekteres i politikken til det konservative partiet.
[
trenger referanse
]
Det andre og mindre fremtredende partiet pa høyresiden i britisk politikk er
UKIP
og er i likhet med Fremskrittspartiet et systemkritisk parti.
I
Tyskland
er
CDU
det største partiet pa høyresiden.
I
Sverige
er
Moderaterna
det dominerende partiet pa høyresiden. Moderaterna er et typisk konservativt parti i likhet med det norske Høyre. Begge partiene er ideologisk
liberalkonservative
. Det finnes ogsa et annet parti i form av
Sverigedemokraterna
som er sterkt systemkritisk men ulikt UKIP og Fremskrittspartiet, for en sterk velferdsstat. De systemkritiske partiene pa høyresiden i
Europa
er typisk kritiske til
EU
og
innvandring
. I EU sa er det
det europeiske folkepartiet
som er det største politiske partiet pa høyresiden.
Høyresiden i Norge har sin rot i etableringen av
Høyre
i 1884. Viktige hendelser for norsk høyreside er motstanden mot
Arbeiderpartiet
etter 1918, høyrebølgen fra 1978 til 1986 og fremveksten av
Fremskrittspartiet
siden 1973. I 2013 dannet Fremskrittspartiet og Høyre
regjering under Erna Solberg
. Fremskrittspartiet ble dermed samarbeidspartner med Høyre etter a ha motsatt seg partiet i flere tiar. Denne regjeringen ble fornyet og utvidet i 2017 med
Venstre
. Det
liberale
Venstre regnes vanligvis ikke med til høyresiden i
norsk politikk
, men tilhører
sentrum
. Høyre og Fremskrittspartiet er ulike politiske partier, men har visse fellestrekk. Begge partiene er for en fri
markedsøkonomi
og lavere
skatter
.
[8]
[9]
I norsk og europeisk politikk er
blatt
mye brukt som
symbolfarge
av
konservative
og
liberalister
pa høyresiden, ofte i motsetning til rødt som i lang tid har kjennetegnet
sosisldemokrater
,
sosialister
,
kommunister
og
marxister
. For eksempel forestiller logoen til det norske partiet
Høyre
et stilisert blatt, flagrende banner. Bruken av blatt skal ha røtter tilbake til plasseringen av liberale og konservative politikere pa hver side av
Den franske trikoloren
i det franske parlamentet før ar 1800.
[
trenger referanse
]
Blatt har dessuten psykologisk en beroligende effekt, mens rødt er en signalfarge som har en oppildnende effekt.
En annen
politisk farge
som ogsa har blitt brukt, er
hvit
(fra det franske kongebanneret).
[
trenger referanse
]
For eksempel ble den prominente konservative tyske lederen
Otto von Bismarck
i sin tid kalt en ≪hvit revolusjonær≫
[
trenger referanse
]
og den
monarkistiske
siden i borgerkrigene i
Russland
og
Finland
ble kalt ≪
de hvite
≫.
[
trenger referanse
]
I
amerikansk politikk
blir
Det republikanske partiet
kjennetegnet med en elefant-figur, og
Demokratene
med et esel, etter en politisk karikaturtegning publisert i
Harpers Magazine
i 1874
[10]
Republikanernes røde symbolfarge skal ha blitt endelig etablert under det langdragne presidentvalget i ar 2000, etter at nasjonalfargene rødt og blatt tidligere hadde variert som markørfarge pa politiske kart i TV-sendinger.
[11]
Fra da av ble det ogsa vanlig a snakke om ≪røde og bla stater≫ etter hvilket av de to partiene som fikk flertall i de ulike amerikanske delstatene.
Høyresiden, særlig
nasjonalkonservative
bevegelser, assosierer seg gjerne med nasjonale symboler som
farger
og
flagg
slik som da logoen til
det britiske konservative partiet
var dekket av et
britisk flagg
.
[
trenger referanse
]
I Israel er blatt nasjonalfarge og de høyreorienterte, nasjonalistiskde nybyggerne pa Vestbredden bruker fargen i sin politiske kamp.
[
trenger referanse
]