Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gullstandarden
er et blandingssystem mellom bruk av
bankkreditt
og
gull
som penger. Gullstandarden oppstod med de første bankene og var vanlig inntil den ble avskaffet av de fleste nasjoner pa begynnelsen av 1900-tallet. Under en gullstandard bestar pengemengden hovedsakelig av bankkreditt som er mer praktisk for handel med store beløp, men bankenes reserver bestar av gull, ikke lan fra sentralbanken. Reservene er begrenset til hvor mye gull som finnes, men utover det kan pengemengden øke og minke i forhold til reservene.
Gullstandarden var bakgrunnen for produksjonen av
sedler
. Siden en mynt var sin verdi i
gull
skulle sedlene fungere som et verdipapir som viste at eieren av seddelen hadde rett til a ga inn i den utstedende bank og ta ut den mengden gull som seddelen viste.
Gullstandarden tillot pengemengden a vokse seg ca. 10 ganger sa stor som nar kun gull var penger gjennom
fraksjonsreservesystemet
. Store kostnader i forbindelse med
første verdenskrig
gjorde at flere land trakk seg fra gullstandarden og lot sentralbanken lane bankene reserver i stedet i form av sentralbanksedler. Under
den store depresjonen
da pengemengden sank med ⅓ pa slutten av 1920-arene, sløyfet de fleste andre land ogsa gullstandarden.
I 1717 introduserte Sir
Isaac Newton
som leder av
Royal Mint
et nytt forholdstall mellom gull og sølv som gjorde at
Storbritannia
etter hvert i praksis gikk over fra
sølvstandard
til gullstandard, og den ble formelt innført i 1817.
Pa samme tid sørget revolusjoner i
Latin-Amerika
for a bryte tilgangen til spanske realer som ble produsert i Potosi,
Mexico
og
Lima
. Den britiske gullstandarden ble først utvidet til enkelte britiske kolonier i Øst-Asia og det sørlige Afrika, men ikke til britisk
India
, Sørøst-Asia eller de nordamerikanske koloniene.
Britisk Nord-Amerika
, som bl.a. omfattet dagens
Canada
, tok i bruk gullstandarden i 1853, og
Newfoundland-kolonien
tok den i bruk i 1865.
Etter første verdenskrig ble gullstandarden gjeninnført i Storbritannia i 1925.
Den ble opphevet igjen 20. september 1931.
Norge gikk over fra
sølvstandard
til gullstandard 1. januar 1874, samtidig med Sverige og Danmark. Mellom 4. august 1914 og 8. mars 1916 var Norges Banks plikt til a innløse sedler i gull suspendert.
Gullinnløsningsplikten ble pa ny suspendert 19. mars 1920 etter at Sverige to dager tidligere hadde vedtatt det samme.
Denne suspensjonen varte til 1. mai 1928.
Norge og Sverige avskaffet gullstandarden i 27. september 1931 etter at Storbritannia hadde gjort det samme en uke tidligere.
Danmark fulgte etter den 29. september.
[8]
I USA ble gullstandarden formelt innført i 1900, selv om den de facto da allerede hadde blitt praktisert en tid.
USA avskaffet gullstandarden i 1933 for egne borgere og deretter gjorde eierskap av gull ulovlig og deretter devaluerte
Franklin D. Roosevelt
dollaren med 40 %, men beholdt en internasjonal gullstandard frem til
15. august
1971
. Det betydde at mens en vanlig borger ikke kunne ga til sentralbanken og kreve gull fra
Federal Reserve
, sa kunne andre sentralbanker frem til 1971 gjøre det. Dollaren oppnade med det en posisjon som valuta for internasjonal handel siden dollarens verdi var sikret i gull.