Grotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirkhelleren pa Træna hvor de forhistoriske menneskene fant ly for vær og vind for 6000 ar siden i Norge.
Acsibi grotte, Argentina .

En grotte , i et videre begrep ogsa kalt hule , er et naturlig hulrom under bakkeniva eller i naturlige bergarter over bakken, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn. Noen vitenskapsfolk har satt som betingelse at en hule ma være stor nok til at deler av den ikke blir opplyst av dagslys, men de fleste anser at begrepet dekker ogsa mindre hulrom som klippehulrom, ly under berg og andre ganger og rom i fjell . En annen betingelse er at hulrommet skal være dypere enn det er høyt, i motsatt fall er det en heller .

Speleologi er den vitenskapelige utforskningen og studiet av alle former for huler og speleolog er den som arbeider med grotteforskning. Utforsking av grotter som fritidsaktivitet kalles gjerne grotting .

I Norge [ rediger | rediger kilde ]

I Norge finnes de største og mest imponerende grottene i spesielt Nordland , men ogsa i Troms og Nord-Trøndelag . Bare i sentrum av Nordland finnes det over 200 grotter pa kysten og i innlandet.

Norges lengste grotte er Tjoarvekrajgge som ble malt over 25 km i 2013 . [1] Svarthammarhola ved Fauske ligger sa bortgjemt at den regnes som en biologisk tidsmaskin . Omtrent 300 meter inne finnes en isbre . Ingen andre steder i Nord-Europa kjenner man til at det finnes permanent is i en hule. Breen er 750 ar gammel, og organismene der er tilpasset et liv i bekmørke og med liten tilgang til næring. Evolusjon under sa ekstreme forhold har skapt mikrober med unike egenskaper som forskerne haper kan bli til hjelp i kampen mot sykdomsbakterier som har utviklet resistens mot antibiotika . I Svarthammarhola er det funnet hittil ukjente stammer av gruppen Planctomycetes . [2]

Grotter var sannsynligvis de aller første boliger som ga de forhistoriske menneskene tak over hodet og ly for naturkreftene. Grotter har derfor vært viktige for menneskehetens utvikling. Et eksempel er Kirkhelleren pa Træna .

Kalksteinsgrotter [ rediger | rediger kilde ]

De aller fleste grotter ligger i fjell som bestar av kalkstein eller dolomitt og blir dannet ved at det trenger seg vann inn gjennom sprekker og som over tid løser opp (≪ korroderer ≫) og fører med seg deler av svake og vannløslige bergarter. Grotter blir forarsaket av vannets kjemiske virkning pa stein og far ulik form og størrelse, lengde, høyde og retning alt etter hva fjellet bestar av, og hvor vannet finner vegen. I de senere ar har det dessuten blitt klart at ogsa mikroorganismer er sterkt delaktige i dannelsen av kalksteinsgrotter, ettersom de, som livet generelt, har en stor innflytelse pa jordens overflategeologi. Ofte har vannet formet store rom i fjellet, noen sa store at de blir kalt for ≪ katedraler ≫.

Kalsteinsgrotter finnes i alle land som har større kalksteinsomrader. Bunnen pa de fleste har et lag med rødbrun, leiraktig jord, sakalt grotteleire. Mange grotter inneholder bein fra utdøde dyrearter og stundom ogsa etterlevninger etter forhistoriske mennesker.

I noen grotter finnes ogsa dryppsteinsdannelser som mange betrakter som vakre.

Et eksempel pa en imponerende kalksteinsgrotte i Norge er Grønligrotta i Mo i Rana i Nordland .

Korrosjonsgrotter [ rediger | rediger kilde ]

Hullet i Torghatten

Et annet type grotte er de som kalles for korrosjonsgrotter eller utløsningsgrotter ved at de finnes i bratte, klippaktige kystpartier og dannes av sjøvannets voldsomme og mekaniske kraft, enten fra flo og fjære , eller ved storm, gjennom mange ar. Vannet bryter ned og fører med seg ogsa harde bergarter som har sprekker. Disse erosjonsgrotter, strandgrotter eller havgrotter har ofte en nisjeformet utseende, men kan ogsa stundom strekke seg langt inn i berget.

Et norsk eksempel er den mektige Kirkhelleren pa Træna i Nordland. Kirkhelleren er en katedral akustisk sett, og her holdes det konserter under Trænafestivalen . Viktigere er det at her fant man ogsa den første bosetningen i Norge ly for rundt 6000 ar siden.

Et annet norsk eksempel er hulrommet som gar gjennom Torghatten i Nordland. Dette hullet, som er 160 m langt, 35 m høyt, og 20 m bredt, ble skapt i istiden .

Rasgrotter [ rediger | rediger kilde ]

Det kan ogsa oppsta grotter, skjønt mer sjelden, i forbindelse med jordskjelv , forskyvelser, ras og andre bevegelser i berg og fjell. Slike grotter blir kalt for dislokaliseringsgrotter, men er sjelden dype.

Naturlige grotter i Norge (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

Naturlige grotter Sverige (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

Naturlige grotter i verden [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Worlds Longest Caves≫ . 11.12.2013. Arkivert fra originalen 8. juni 2019 . Besøkt 6. februar 2009 .  
  2. ^ [1] Guri Oppegard: ≪Mikrobejakten≫, A-magasinet 8. februar 2019

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grotte&oldid=23731904 ≫