Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grantgaselle
(Gazella granti eller Nanger granti) er med sin mankehøyde pa 82 cm og en gjennomsnittlig vekt pa 80 kg en av de større artene i slekten Gazelle. Den er oppkalt etter den
skotske
naturforskeren James Augustus Grant (1827-1892).
Gaselle er helt rødbrun pa toppen og hvit pa magen. Det er to hvite streker i ansiktet som gar fra hvert øye til nesen. Hornene ligner en langstrakt S og snur seg rundt aksen, men det er forskjeller mellom de forskjellige underartene. Individene nar en kroppslengde (hode og torso) pa 140?166 cm og en halelengde pa 20?28 cm. Hunnene med sine 38?67 kg er betydelig lettere enn hanner, som nar 60-81,5 kg. I tillegg er hunnens horn smalere. Det er en kjertel nær øynene, men kjertelvæsken brukes ikke til a markere territorium. Den dominerende hannen markerer i stedet med urin og avføring.
Arten lever i Øst-Afrika. Omradet strekker seg fra Tanzania, Kenya og Uganda nord til Etiopia og Somalia. Habitatet bestar av halvørkener og savanner med sprette trær. I fjellomrader er denne gasellen 2500 meter over havet.
Grantgasellen unngar omrader med langt gress. Den lever av løv og gress. Hun gaseller bor i flokker med rundt 30 personer ledet av en han. I tillegg er det ungkarsflokker. Grantgaseller danner ofte blandede flokker med andre planteetere. Hunnen er gravid i ca 6 maneder, og da blir det vanligvis født en unge. Den veier 5?7 kg ved fødselen. Væskebehovet dekkes av mat, og arten finnes derfor ogsa i regioner som ikke har vassdrag eller dammer.
[1]
[2]
[3]
