Elsertifikater , ogsa kalt grønne sertifikater , er en norsk-svensk, markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi . ^[1] Hensikten er a bidra til a øke fornybar kraftproduksjon. ^[2] I Norge tradte ordningen i kraft 1. januar 2012 da Elsertifikatloven begynte a gjelde, og gjelder i dag for produksjonsanlegg som ble godkjent i ordningen ^[3] og satt i drift innen 31. desember 2021 ^[4] . Utbetalingene fra støtteordningen har planlagt avslutning i 2035. ^[1] Ordningen blir administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat . ^[5]

Ordningen palegger strømleverandører a kjøpe elsertifikater i trad med en arlig, prosentvis kvote. Kvoten var pa sitt høyeste i 2022 med 20,8 %. ^[6] Hvert pafølgende ar etter dette skal kvoten være lavere enn aret før, frem til kvoten er pa under 1 % i avslutningsaret 2035. ^[6] Disse sertifikatene blir utstedt av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har rettskraftige konsesjoner pa a bygge fornybar energi. Slik blir det skapt en etterspørsel for fornybar energi i strømmarkedet. De nye kraftverkene far tildelt ett elsertifikat per megawattime elektrisitet de produserer i 15 ar. ^[1]

I EUs fornybardirektiv ble det gitt palegg om at medlemslandene matte øke sin andel av fornybar energiproduksjon. ^[7] Dette gjaldt ogsa Norge gjennom EØS -avtalen. Direktivet apnet for felles gjennomføring, og Norge valgte a koble seg pa Sveriges system, som hadde en ordning med elsertifikater siden 1. mai 2003.

Malsetning og felles gjennomføring [ rediger | rediger kilde ]

I avtalen med Sverige ble det satt en malsetning om a bygge ut tilsammen 28,4 TWh innen 2020, hvor Norge hadde ansvaret for a finansiere nesten halvparten. Det ble derimot ikke satt begrensninger pa hvor produksjonen skulle bygges ut. ^[8] Inntil 2015 gikk det meste av godtgjørelsen for sertifikater til svenske anlegg. ^[9] Per april 2016 var 13,1 TWh bygd i Sverige og 2,4 TWh i Norge, totalt 15,5 TWh. ^[10]

Grønne sertifikater var omdiskutert. Blant annet ble det hevdet at resultatet ville bli et kraftoverskudd som ville bli eksportert til Tyskland og Storbritannia. ^[11] Regjeringen ønsket i 2016 a fastholde systemet til 2021, for deretter la markedet bestemme priser. ^[12] Prisen var til a begynne med 20 øre/kWh, men falt til 14 øre i 2015, og videre til 5 øre i 2016/2017. ^{[13] [14]} Sverige planla a fortsette til 2030, med et mal om 18 TWh utbygd kapasitet. ^[15]

Teknologinøytralitet [ rediger | rediger kilde ]

Ordningen er teknologinøytral. ^[16] Det vil si at den ikke skiller pa ulike produksjonsteknikker, sa lenge den ikke slipper ut klimagasser. Det betød at for eksempel vindkraft , bioenergi og vannkraft er støtteberettiget, mens produksjon basert pa olje og gass ikke er det. Atomkraft var ikke støtteberettiget, siden det ikke er en fornybar energikilde. Hva som bygges ut, pavirkes av blant annet lønnsomhet.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Energi i Norge

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• ≪Grønne sertifikater: Vinnere og tapere≫ , nyhetsartikkel fra forskning.no
• ≪Strømprisen vil synke≫ , nyhetsartikkel fra forskning.no