Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glukose
, ogsa kalt
druesukker
, er et
karbohydrat
med den kjemiske formelen C
6
H
12
O
6
.
[1]
Glukose er den forbindelsen
plantene
fremstiller i
fotosyntesen
. Glukose spiller i tillegg en viktig rolle under
celleandingen
. Glukose er et
monosakkarid
(mono = en),
[1]
og er den mest utbredte
sukkerarten
i
planteriket
. Glukose og
fruktose
er byggesteiner i
sukrose
(sakkarose), som er et
disakkarid
(di = to). Sukrose er det
sukkeret
vi bruker mest i dagliglivet og kalles ogsa for bordsukker. Glukose finnes i fri tilstand i honning, grønnsaker og frukt.
[2]
Glukose inngar videre som byggestein i sammensatte sukkerarter og i
polysakkarider
som
cellulose
og
stivelse
.
Alle karbohydrater, unntatt
kostfiber
(
cellulose
), blir omdannet til glukose i
kroppen
. Menneskekroppen kan kun ta opp monosakkarider (glukose, fruktose eller
galaktose
). Denne prosessen begynner allerede i
munnen
og fortsetter i
tynntarmen
. Nar karbohydratene er brutt ned gar de med blodet til
leveren
og omdannes der til glukose. Derfra gar glukosen ut i blodbanen, og føres rundt til alle
cellene
ved hjelp av blodarene, og fraktes sa inn i cellene ved hjelp av
hormonet
insulin
. Noe av glukosen blir lagret i lever og
muskler
som stoffet
glykogen
, og er en reservekilde nar vi trenger det.
Bindingene mellom sukkerenhetene (monomerene) i sammensatte sukkerarter bestemmer om kroppen klarer a dele dem opp til monomerer, for sa a ta dem opp. Som regel klarer kroppen a bryte alle alfa-bindinger, men ingen beta-bindinger. Stivelse inneholder bare alfa-bindinger og kan derfor brukes til energi. Cellulose er lange glukosekjeder med beta(1,4)-bindinger imellom seg, og kan derfor ikke nedbrytes og absorberes. Fiber fungerer derfor ikke som et sukker for oss, men det har andre effekter som bl.a. økt
peristaltiske bevegelser
i tarmene.
Et unntak fra regelen er
laktose
som bestar av glukose og galaktose bundet sammen med en beta (1,4)-binding, men som nesten alle
barn
og de fleste voksne i
Europa
,
Midtøsten
og
India
likevel kan spalte via
enzymet
laktase
. Voksne personer som helt eller delvis mangler dette enzymet far det som kalles
laktoseintoleranse
. I ur-amerikanske (99 %), østasiatiske (>90 %) og afrikanske folkeslag (20 % - 90 %) er forekomsten av laktoseintoleranse generelt høyere enn i europeiske folkeslag (2 % - 20 %).