En
glødelampe
er en
lampe
som sender ut
lys
ved at
strøm
sendes i gjennom en tynn
leder
. Lederen vil begynne a gløde pa grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den
elektriske kretsen
er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetraden øker nar den begynner a gløde. Glødetraden er som regel laget av metallet
wolfram
.
Glødetraden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er
tømt for luft
slik at glødetraden ikke
oksiderer
og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle
inerte gasser
, ofte
halogen
, i lyspærer.
En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Ideen bak et ikke-brennende filament kom fra
Carl Auer von Welsbach
, som utviklet ideen fra
glødenettet
i
gasslamper
. I 1854 lagde
Heinrich Gobel
≪den første glødetradlampen med trad av forkullet bambusfiber. Joseph Wilson Swan var den første som laget en teknisk brukbar lampe som ble fremstilt fabrikkmessig≫.
[1]
Amerikaneren
Thomas Edison
var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.
I Norge begynte man a produsere lyspærer i 1916, da det ble etablert en fabrikk i Drammen. Denne ble i 1919 overtatt av den tyske lyspæreprodusenten
Osram
. Økt etterspørsel etter lyspærer i mellomkrigstiden førte til at to nye lyspærefabrikker ble etablert i 1932. Norske Philips startet en i Brenneriveien i Oslo, mens
Norsk Elektrisk Glødelampefabrikk
≪Noreg≫ ble etablert i Arendal.
Nar en glødelampe lyser opp, gar ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruk av glødelamper har fatt mye kritikk pa grunn av lav energieffektivitet, og flere land har bestemt seg for a forby bruken av glødelamper fra 2010 (
Australia
og
New Zealand
), og 2012 (
Canada
og enkelte stater i
USA
).
EU
innførte forbud mot matte glødelamper og klare glødelamper over 100 W i 2009, forbud mot glødelamper pa 75 W i 2010 og forbud mot glødelamper pa 60 W i 2011. EU innførte forbud mot alle glødelamper i 2012, skjerpede krav til lavenergilamper og LED-lamper i 2013, retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til a gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018.
[2]
[3]
Norge følger EUs regelverk.
[4]
Halogenlampe
- og sparepærer som
lysrør
og
lysdioder
(LED) er alternativer til glødelampen, med lysdioden som den mest energieffektive i denne sammenheng.
I den senere tid har
LED
-teknologien kommet opp som en mulig arvtaker til glødepæren i fremtiden. Pa enkelte omrader er den allerede standard. LED har den fordelen at den bruker under 20% av energien til glødepæren for samme lysmengden. I tillegg forskes det pa utvikling av lyspærer som bruker sakalt
feltemisjon
.
Overskuddsenergi fra glødelamper er i praksis varme, noe kjølige land som Norge trenger store deler av aret. Tidligere var det ikke store miljøgevinsten a bytte ut glødelamper med mer effektiv belysning, men med moderne varmepumpeteknologi, som mange bygninger etterhvert drar nytte av, er det stor gevinst a skifte til dagens energieffektive LED-pærer. En varmepumpe utnytter tilført energi mye bedre enn en tradisjonell varmeovn, som en lyspære best kan sammenlignes med. Ved a skifte til LED-pærer i utendørsbelysning, hvor overskuddsvarme overhodet ikke har noen praktisk nytte, vil gevinsten være enda større.
- Halogenlampe
, halogenlampe er en glødelampe hvor kapselen er fylt med en halogengass.
- Lysdiode
, lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys nar en likerettet spenning paføres.
- Lysrør
, Lysrør lyser ved a ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
- Lampe
- Normalpæren