Glødelampe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glødelampe med klar glasskuppel, glødetrad av wolfram og Edisonsokkel med gjenger.
En glødelampe bestar av:
1. Glasskuppel , 2. Inertgass , 3. Wolframtrad, 4. Elektrisk leder , 5. Leder, 6. Støttetrad, 7. Glasstøtte, 8. Leder, 9. Gjenger, 10. Isolering , 11. Elektrisk kontakt

En glødelampe er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder . Lederen vil begynne a gløde pa grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den elektriske kretsen er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetraden øker nar den begynner a gløde. Glødetraden er som regel laget av metallet wolfram .

Glødetraden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er tømt for luft slik at glødetraden ikke oksiderer og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle inerte gasser , ofte halogen , i lyspærer.

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Ideen bak et ikke-brennende filament kom fra Carl Auer von Welsbach , som utviklet ideen fra glødenettet i gasslamper . I 1854 lagde Heinrich Gobel ≪den første glødetradlampen med trad av forkullet bambusfiber. Joseph Wilson Swan var den første som laget en teknisk brukbar lampe som ble fremstilt fabrikkmessig≫. [1] Amerikaneren Thomas Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.

I Norge begynte man a produsere lyspærer i 1916, da det ble etablert en fabrikk i Drammen. Denne ble i 1919 overtatt av den tyske lyspæreprodusenten Osram . Økt etterspørsel etter lyspærer i mellomkrigstiden førte til at to nye lyspærefabrikker ble etablert i 1932. Norske Philips startet en i Brenneriveien i Oslo, mens Norsk Elektrisk Glødelampefabrikk ≪Noreg≫ ble etablert i Arendal.

Miljøtiltak for glødelamper [ rediger | rediger kilde ]

Nar en glødelampe lyser opp, gar ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruk av glødelamper har fatt mye kritikk pa grunn av lav energieffektivitet, og flere land har bestemt seg for a forby bruken av glødelamper fra 2010 ( Australia og New Zealand ), og 2012 ( Canada og enkelte stater i USA ). EU innførte forbud mot matte glødelamper og klare glødelamper over 100 W i 2009, forbud mot glødelamper pa 75 W i 2010 og forbud mot glødelamper pa 60 W i 2011. EU innførte forbud mot alle glødelamper i 2012, skjerpede krav til lavenergilamper og LED-lamper i 2013, retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til a gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018. [2] [3] Norge følger EUs regelverk. [4]

Halogenlampe - og sparepærer som lysrør og lysdioder (LED) er alternativer til glødelampen, med lysdioden som den mest energieffektive i denne sammenheng.

I den senere tid har LED -teknologien kommet opp som en mulig arvtaker til glødepæren i fremtiden. Pa enkelte omrader er den allerede standard. LED har den fordelen at den bruker under 20% av energien til glødepæren for samme lysmengden. I tillegg forskes det pa utvikling av lyspærer som bruker sakalt feltemisjon .

Overskuddsenergi fra glødelamper er i praksis varme, noe kjølige land som Norge trenger store deler av aret. Tidligere var det ikke store miljøgevinsten a bytte ut glødelamper med mer effektiv belysning, men med moderne varmepumpeteknologi, som mange bygninger etterhvert drar nytte av, er det stor gevinst a skifte til dagens energieffektive LED-pærer. En varmepumpe utnytter tilført energi mye bedre enn en tradisjonell varmeovn, som en lyspære best kan sammenlignes med. Ved a skifte til LED-pærer i utendørsbelysning, hvor overskuddsvarme overhodet ikke har noen praktisk nytte, vil gevinsten være enda større.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

  • Halogenlampe , halogenlampe er en glødelampe hvor kapselen er fylt med en halogengass.
  • Lysdiode , lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys nar en likerettet spenning paføres.
  • Lysrør , Lysrør lyser ved a ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
  • Lampe
  • Normalpæren

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪+Utvikling av lyspæren≫ , Store norske leksikon .
  2. ^ ≪Utfasing av tradisjonelle lyspærer≫ . europalov . Besøkt 13. mai 2019 .  
  3. ^ ≪The light bulb phase out schedule / Lighting Advice - Lyco≫ . www.lyco.co.uk . Arkivert fra originalen 27. oktober 2017 . Besøkt 30. april 2018 .  
  4. ^ ≪Visse typer halogenpærer fases ut fra 1. september 2018≫ . NVE . Besøkt 13. mai 2019 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]