Gjødsel (gjøde, norrønt g?ða , ≪gjøre god≫) ^[1] er materiale som tilføres planter med det til hensikt a tilføre næring. ^[2] Gjødsel tilføres som oftest via jordsmonnet for opptak via planterøttene, eller ved sprøytning, hvor opptaket skjer gjennom plantens blader . Gjødsel kan være organisk (bestaende av organisk materiale, det vil si karbonbasert ), eller ikke-organisk (bestaende av enkle ikke-organiske kjemiske forbindelser). ^[3]

Gjødsel kan være naturlig forekommende forbindelser som torv eller mineralavleiringer , eller fremstilt ved naturlige prosesser som kompostering ^[4] eller kjemiske prosesser som Haber-Bosch-prosessen ). ^[5] Gjødsel inneholder vanligvis hovednæringsstoffer ( nitrogen , kalium og fosfor ), sekundære plantenæringsstoffer ( kalsium , svovel og magnesium ) og sporstoffer (mikronæringsstoffer; bor , klor , kobber , jern , molybden og sink ). Planter kan bare ta opp næring i form av enkle uorganiske forbindelser, ioner . ^[6]

Historisk sett kom gjødsling fra naturlige eller organiske kilder: kompost , husdyrgjødsel, menneskelig gjødsel, høstede mineraler, vekstskifte og biprodukter fra menneskelig naturindustri (som fiskeavfall eller blodmel fra dyreslakt). ^[7] Fra 1800-tallet, etter innovasjoner innen planteernæring, utviklet det seg imidlertid en landbruksindustri rundt syntetisk skapt gjødsel. ^[8] Denne overgangen var viktig for a omforme det globale matsystemet, noe som muliggjorde industrielt jordbruk i større skala med store avlinger. ^{[9] [10]}

I siste halvdel av 1900-tallet har økt bruk av nitrogengjødsel (800 % økning mellom 1961 og 2019) ^[11] vært en avgjørende komponent i den økte produktiviteten til konvensjonelle matsystemer (mer enn 30 % per innbygger) som en del av den sakalte ≪ grønne revolusjonen ≫. ^{[12] [13]} Bruken av kunstig og industrielt anvendt gjødsel har ført til en rekke miljøpavirkninger, skapt vannforurensning og eutrofiering forarsaket av ernæringsmessig avrenning, karbon og andre utslipp fra gjødselproduksjon og gruvedrift, og forurensning og forurensning av jord. Ulike typer bærekraftig landbrukspraksis kan implementeres for a redusere miljøpavirkningen av bruk av gjødsel sammen med andre miljøpavirkninger fra landbruket.

Makro- og mikronæringsstoffer [ rediger | rediger kilde ]

Plantenæringsstoffer kan deles inn i makro og mikronæringsstoffer med bakgrunn i den relative mengden som finnes av hvert enkelt stoff i planten. Det er vanlig a regne med seks makronæringsstoffer som igjen deles inn i primære og sekundære makronæringsstoffer. Nitrogen, kalium og fosfor er de primære makronæringsstoffer som planter trenger i relativt store mengder og som oftest er de viktigste næringsstoffene i gjødsel. De sekundære makroplantenæringsstoffene kalsium, magnesium og svovel trengs i mindre mengder og vil, avhengig av jordart , ikke være like nødvendig a tilføre med gjødsel. Det finnes mange mikronæringsstoffer som jern, bor, magnesium, kobber, molybden, sink, klor med flere. Disse trengs i alt fra sma til svært sma mengder i planten, men er viktige for at planten skal utvikle seg normalt.

Uorganisk gjødsel (mineralgjødsel) [ rediger | rediger kilde ]

Uorganisk gjødsel forbindes ofte med kunstig fremstilt gjødsel ( kunstgjødsel ), men finnes ogsa naturlig i form av for eksempel Chilesalpeter , steinmel , kalk og rafosfat . Naturlig forekommende mineralgjødsel er ofte lite løselige i vann og ma forvitres for at næringen skal bli tilgjengelig for planten. Denne prosessen gar svært sakte og bare sma mengder næring frigjøres.

Kunstig mineralgjødsel er syntetisk fremstilt med formal a tilføre en ønsket blanding av lett tilgjengelige næringsstoffer til plantene. De vanligste mineralgjødslene bestar primært av en blanding av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Sammensetningen av en NPK-gjødsel angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 21 ? 4 ? 10 bestar dermed av 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium. Utover NPK tilsettes ogsa svovel, bor og andre næringsstoffer i enkelte gjødselslag.

Organisk gjødsel [ rediger | rediger kilde ]

Ofte er denne kalt møkk , gylle eller hevd : Avføring og urin fra dyr og mennesker. Kompost regnes ogsa med. Til hagebruk selges forskjellige tørrblandinger, gjerne med torvstrø som basis, mens gardbrukere sprer husdyrgjødsel direkte fra møkkakjelleren .

Næringsinnholdet i husdyrgjødsel er som følgende: ^[14]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Mjærum, Jon; Skøien, Svein (1989). K. K. Heje Handbok for landbruket 1989 (norsk) (97 utg.). P. F. Steensballes forlag A/S. ISBN   82-7004-309-5 .  

• Skøien, Svein (1989). Jordkultur (1 utg.). Landbruksforlaget. ISBN   82-529-1359-8 .  

• Klingberg, Helge; Prestvik, Olav (1989). Naturgeografi (2 utg.). Landbruksforlaget. ISBN   82-529-1037-8 .  

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Kunstgjødsel
• Kompostering
• Naturgjødsel
• Gjødsling av skog, se bestandspleie

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Fertilizers ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons

• Nitrogen for Feeding Our Food, Its Earthly Origin, Haber Process
• International Fertilizer Industry Association (IFA)