≪Giftgass≫ omdirigeres hit. For a lese om
giftgasser i første verdenskrig
, se det.
Kjemisk krigføring
er
krigføring
og
militære
operasjoner hvor man bruker
kjemiske
gifter
for a
drepe
og sare
fienden
, eller pa annen mate setter fienden ut av funksjon.
Kjemisk krigføring skiller seg fra bruken av
konvensjonelle vapen
og
atomvapen
ved at den ødeleggende virkningen ikke baserer seg pa
eksplosiv
kraft
. Bruken av levende
organismer
, som
miltbrann
, betraktes ikke som kjemisk, men som
biologisk krigføring
. Bruken av giftige stoffer (
toksiner
) som produseres av levende organismer, som f.eks.
saxitoxin
og
botulinum toxin
, regnes derimot som kjemiske vapen.
Kjemiske vapen klassifiseres av
FN
som
masseødeleggelsesvapen
, og bade produksjon og lagring er forbudt i henhold til
Kjemivapenkonvensjonen
fra
1993
.
Kjemikalier som brukes i krig/
terror
, kalles kjemiske stridsmidler. De er ofte i
gassform
ved romtemperatur, eller er en væske som fordamper lett.
Kjemiske stridsmidler klassifiseres etter hvilke effekter de har pa mennesker.
Nervegasser
er kanskje den mest kjente gruppen av kjemiske stridsmidler, og de absolutt farligste. Dette er forbindelser som virker inn pa
nervesystemet
vart, ved at det binder seg til
acetylcholinesterase
og hemmer dette
enzymet
. Dette fører til at
neurotransmittoren
acetylcholin ikke brytes ned, og
synapsen
far en stadig strøm av impulser. Pasienten far pusteproblemer,
kramper
, brekninger o.l. Forbindelser som hører til denne gruppen, er
tabun
(GA),
sarin
(GB),
soman
(GD) og
VX
.
Hudstridsmidler er varige, væskeformige stridsmidler som angriper
huden
. Forbindelser er
sennepsgass
(HD) og
lewisite
, som er mindre giftige enn nervegassene. Hudskadene vil i starten ligne pa brannsar, og etterhvert kan det oppsta blemmer.
Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom
andedrettet
. De kan i store konsentrasjoner gi skader pa
lunger
og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er
fosgen
,
defosgen
og
klorpikrin
.
Blodgasser
som blir tatt opp i kroppen virker pa
cellenes
evne til a ta opp og omsette
oksygen
. De to viktigste forbindelsene er
blasyre
og
klorcyan
.
De to siste gruppene er irriterende gasser som
CS-gass
og ulike
psykokjemiske
forbindelser.
Kriger hvor kjemiske vapen har blitt brukt
[
rediger
|
rediger kilde
]
- Persernes
beleiring av byen
Dura Europos
. Dette kan være de første tegn pa bruk av kjemisk krigføring, og kan spores tilbake til ar 256. Under en utgravning i omradet er det fremkommet tegn pa at perserne brukte giftgass i løpet av beleiringen. Perserne bygget tunneler under bymuren, for slik a komme inn ≪bakveien≫. Romerne bygget ≪kontratunneler≫ for a møtekomme dette fremslaget. Perserne oppdaget romernes tunneler, og etter gjennomslag til en slik tunnel tente de bal som de sa kastet kjemikalier pa. Røyken, som utviklet svoveldioksid og oljeholdig damp, drev inn i romernes tunnel og romerne som pustet den inn ble raskt bevisstløse og led en smertefull død i løpet av fa minutter. Minst 20 romerske soldater omkom av giftgassen.
[1]
- Første verdenskrig
(
1914
–
1918
) hadde
bruk
i stor skala
- Den italiensk-etiopiske krigen
(
1935
–
1936
) sa bruk av sennepsgass av italienske styrker
- Andre verdenskrig
(1939?1945) gjorde bruk av giftgass som
karbonmonoksid
og
Zyklon B
til utryddelse av mennesker. Tabun ble regnet som det siste ≪
mirakelvapen
≫ i
Wehrmachts
arsenal. Ingen av datidens gassmasker virket mot denne lukt- og fargeløse nervegassen, som var testet ut pa
sovjetiske
krigsfanger
i Wehrmacht-laboratoriet i
Spandau
. Depotene rommet 12 000 tonn Tabun ved krigens slutt.
Wilhelm Keitel
beordret all Tabun fraktet til sentrum av riket med lastebiler, uten hensyn til den overhengende risikoen for at et flyangrep ville utløse en katastrofe. Men denne transporten ble aldri noe av, da de allierte rykket frem sa raskt at Keitels ordre ikke kunne utføres.
[2]
- Vietnamkrigen
(
1959
–
1975
) USA brukte plantvernmiddelet
Agent Orange
for a fjerne vegetasjon under Vietnamkrigen.
- Iran-Irak-krigen
(
1980
–
1988
) sa bruk av nervegass
- Anfal-kampanjen
mot
kurdiske
opprørere i Irak
1982
–
1988
; utstrakt bruk av flere kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen.
- Borgerkrigen i Syria
: Angrep med blant annet nervegass mot forsteder til Damaskus.
- ^
Historie (Illustrert Vitenskap)
nr. 6/2009
- ^
Guido Knopp:
Hitlers krigere
(s.124), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008,
ISBN 978-82-92870-06-8