Giacomo Antonio Domenico Michele Secondo Maria Puccini
(født
22. desember
1858
i
Lucca
,
Storhertugdømmet Toscana
, død
29. november
1924
i
Brussel
,
Belgia
) var en italiensk
komponist
hvis
La boheme
,
Tosca
og
Madama Butterfly
er blant verdens mest oppførte
operaer
.
[9]
Operaariene ≪O mio babbino caro≫ fra
Gianni Schicchi
og ≪
Nessun dorma
≫ fra
Turandot
har blitt en del av moderne kultur. Puccini var en av de fa operakomponistene som med hell brukte bade tyske og italienske operateknikker. Han anses som en etterfølger av
Giuseppe Verdi
.
Puccini ble født i Lucca i
Toscana
i Italia inn i en familie med fem generasjoner av musikkhistorie bak seg. Hans far døde da han var fem ar gammel, og han ble sendt hjemmefra for a studere med sin onkel Fortunato Magi, som betraktet ham for a være en svak og udisiplinert student. Senere tok han posisjonen som kirke
organist
og kormester i Lucca, men det var ikke før han sa en fremføring av Verdis
Aida
at han ble inspirert til a ville bli en operakomponist. Sammen med sin venn, gikk han tre mil for a se fremføringen i
Pisa
.
I 1880, med hjelp av en slektning og en bevilgning, ble Puccini innskrevet i konservatoriet i
Milano
for a studere komposisjon med
Amilcare Ponchielli
og
Antonio Bazzini
. I det samme aret, da han var 21, komponerte han
Messa
, som markerer kulminasjonen av hans families lange forbindelse med kirkemusikk i hans innfødte Lucca. Skjønt Puccini selv riktignok titulerte arbeidet
Messa
, som henviser til den katolske messe, er verket i dag populært kjent som
Messa di Gloria
, et navn som teknisk sett henviser til bare de første to bønnene av messen,
Kyrie
og
Gloria
, mens
Credo
,
Sanctus
og
Agnus Dei
er unnlatt. Puccinis verk er en messe som henviser til den katolske messe.
Verket foregriper Puccinis karriere som operakomponist ved a gi glimt av den dramatiske kraften som han snart skulle slippe løs pa scenen; de mektige ariene for tenor og bass-solister er utvilsomt mer operapregede enn hans vanlige kirkemusikk, og
Messa
s instrumentering og dramatiske kraft, sammenlignes interessant nok med Verdis
Requiem
.
Mens Puccini studerte ved konservatoriet, ervervet han en
libretto
fra
Ferdinando Fontana
og deltok i en konkurranse for en
enakters
opera i 1882. Selv om han ikke vant, ble
Le Villi
senere arrangert i 1884 i Teatro dal Verme, noe som førte til at
Giulio Ricordi
fikk øynene opp for den, sjefen for
G. Ricordi & Co.
musikkforleggere, som bestilte en annen opera,
Edgar
i 1889. Puccini og Fontano skulle bli venner gjennom et helt liv.
Fra 1891 av, tilbrakte Puccini mye av sin tid i Torre del Lago, et lite landsbysamfunn omkring 25 km fra Lucca beliggende mellom det tyrrhenske hav og Massaciuccoli-sjøen, rett syd for
Viareggio
. Mens han leide et hus her, tilbrakte han tiden ved a jakte, og besøkte Lucca jevnlig. Innen 1900 hadde han ervervet land og bygde en villa ved sjøen, na kjent som Villa Museo Puccini. Han bodde her helt til 1921, da forurensningen fra torv i sjøen tvang ham til a flytte til Viareggio, noen fa kilometer nordover. Etter hans død ble et
mausoleum
bygget i Villa Puccini, der komponisten er begravet i et
kapell
, sammen med hans kone og sønn som døde senere.
Villa Museo Puccini er eid av hans barnebarn, Simonetta Puccini, og apen for offentligheten.
Manon Lescaut
(1893), hans tredje opera, var i begynnelsen en stor suksess. Den innledet det bemerkelsesverdige forholdet til librettistene
Luigi Illica
og
Giuseppe Giacosa
, som samarbeidet med ham pa hans neste tre operaer, som kom til a bli hans tre mest berømte og mest fremførte operaer. Disse var:
- La boheme
(1896) er ansett som en av hans beste verker sa vel som en av de mest romantiske operaene som noensinne er komponert. Sannsynligvis er det dagens mest populære opera.
- Tosca
(1900) var sannsynligvis Puccinis første
verisme
, den realistiske fremstillingen av mange aspekter av det virkelige liv, inkludert vold. Operaen er i alminnelighet vurdert som svært viktig i operahistorien pa grunn av dens betydningsfulle særpreg.
- Madama Butterfly
(1904) var i begynnelsen mottatt med stor fiendtlighet (og var stort sett orkestrert av hans rivaler), men, etter litt omarbeiding, ble den enda en av hans mest suksessfulle operaer.
Etter 1904 komponerte han sjeldnere. Puccini hadde en lidenskap for a kjøre raske biler, og ble nesten drept i en stor ulykke i 1903. I 1906 døde Giacosa.
I 1909 ble det
skandale
etter at Puccinis kone, Elvira, urettmessig anklaget
hushjelpen
Doria Manfredi for a ha et forhold til Puccini, og kastet henne ut av huset med trusler om a drepe henne. Piken skammet seg slik over anklagene at hun begikk et pinefullt
selvmord
ved a drikke gift. Familien sørget for en
obduksjon
, og denne viste at Doria døde som
jomfru
.
[10]
Etter dette stevnet Manfrediene Elvira for retten for
ærekrenkelse
. Hun ble idømt fem maneder og fem dagers fengselsstraff, og Puccini matte kjøpe henne fri ved a betale Manfrediene 12.000 lire. Senere fremkom det at det var Dorias kusine Giulia som hadde en affære med Puccini, og Doria tjente som budbringer dem imellom. Affæren fortsatte i lang tid, og i juni 1923 fikk paret en sønn, Alfredo Manfredi. Hver helg avla Puccini dem et hemmelig besøk, og sørget for et generøst manedlig underhold; men etter hans død opphørte dette. Alfredo visste godt at Puccini var faren hans, selv om komponisten ble omtalt som ≪en nær venn av familien≫. Selv døde Alfredo i fattigdom i 1998.
[11]
I 1912 døde Puccinis forlegger Giulio Ricordi, og det avsluttet en produktiv periode i Puccinis karriere. Likevel fullførte han
La fanciulla del West
i 1910 og ferdiggjorde manuskriptet til
La rondine
i 1917, et stykke han omarbeidet fra en operette han forsøkte a komponere, for senere a finne ut at hans stil og talent var uforenlig med genren.
I 1918 hadde
Il Trittico
premiere i
New York
. Dette verket bestar av tre enakters operaer: en skrekkinngytende episode (
Il Tabarro
), i stilen til den parisiske
Grand Guignol
, en sentimental
tragedie
(
Suor Angelica
), og
komedien
(
Gianni Schicchi
). En av de tre,
Gianni Schicchi
, har forblitt den mest populære, og inneholder den populære arien
O mio babbino caro
.
- Le Villi
, 1884.
- Edgar
, 1889.
- Manon Lescaut
, 1893.
- La boheme
, 1896.
- Tosca
, 1900.
- Madama Butterfly
, 1904.
- La fanciulla del West
, 1910.
- La rondine
, 1917.
- Il Trittico
:
Il Tabarro
,
Suor Angelica
,
Gianni Schicchi
, 1918.
- Turandot
, uferdig i 1924 da komponisten døde, men hadde en premiere i 1926 i en versjon som ble fullført av
Franco Alfano
.
(med datoer av premierer og fremførelsessted)
- Messa
(feilaktig kjent som
Messa di Gloria
, messe, Lucca, 1880)
- Preludio Sinfonico in A-dur
(Milano, 1882)
- Capriccio Sinfonico
(Milano, 1883)
- Le Villi
(31. mai 1884, Teatro dal Verme, Milano)
- Le Villi
[revisjon] (26. desember 1884,
Teatro Regio di Torino
)
- Edgar
(21. april 1889,
Teatro alla Scala
, Milano ? 4 akter)
- Crisantemi
(Strykekvartett, 1890, "Alla memoria di Amadeo di Savoia Duca d'Aosta")
- Edgar
[revisjon] (5. september 1891,
Teatro del Giglio
, Lucca ? 4 akter)
- Minuetto n.1
(Strykekvartett, utgitt omkring 1892, "A.S.A.R. Vittoria Augusta di Borbone, Principessa di Capua")
- Minuetto n.2
(Strykekvartett, utgitt omkring 1892, "All'esimio violinista prof. Augusto Michelangeli")
- Minuetto n.3
(Strykekvartett, utgitt omkring 1892, "All'amico maestro Carlo Carignani")
- Edgar
[2. revisjon] (28. februar 1892,
Teatro Comunale, Ferrara
? 3 akter)
- Manon Lescaut
(1. februar 1893,
Teatro Regio di Torino
)
- La boheme
(1. februar 1896, Teatro Regio, Torino)
- Tosca
(14. januar 1900,
Teatro Costanzi
, Roma)
- Madama Butterfly
(17. februar 1904, Teatro alla Scala, Milano)
- Madama Butterfly
[revisjon] (28. mai 1904,
Teatro Grande
,
Brescia
)
- Edgar
[3. revisjon] (8. juni 1905,
Teatro Colon
,
Buenos Aires
? 3 akter)
- Madama Butterfly
[2. revisjon] (10. juli 1905,
Royal Opera House
,
Covent Garden
,
London
)
- Madama Butterfly
[3. revisjon] (28. desember 1905,
Opera comique
,
Paris
)
- La fanciulla del West
(10. desember 1910,
Metropolitan Opera
, New York)
- La rondine
(27. mars 1917,
Opera de Monte-Carlo
,
Monte Carlo
)
- Il trittico
(14. desember 1918, Metropolitan Opera, New York):
- Il tabarro
- Suor Angelica
- Gianni Schicchi
- Turandot
(25. april 1926, Teatro alla Scala, Milano)
Festival Puccini
; den arlige festivalen for Puccinis operaer i Torre del Lago.
Puccini: en biografi
(William Weaver, Mary Jane Phillips-Matz), Northeastern University Press [2002]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
Archivio Storico Ricordi
, Archivio Storico Ricordi person-ID
2
, besøkt 3. desember 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
51003
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Пуччини Джакомо
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Musicalics
, Musicalics komponist-ID
81109
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Dizionario Biografico degli Italiani
,
www.treccani.it
, besøkt 27. oktober 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Ifølge OPERA America er de ≪hyppigst oppførte operaene≫ i 2005/2006-sesongen ≪Madama Butterfly≫, ≪Tosca≫ og ≪La Boheme≫ sammen med ≪Tryllefløyten≫, ≪Figaros bryllup≫, ≪Carmen≫, ≪Barbereren i Sevilla≫, ≪La traviata≫, ≪Rigoletto≫, og ≪Don Giovanni≫ ?
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
1. oktober 2006
. Besøkt 23. april 2007
.
En annen undersøkelse i 1995 viser ≪Tosca≫ som nummer 1 og ≪La boheme≫ som nr. 2 ? (
http://opera.stanford.edu/misc/Dornic_survey.html
)
- ^
≪Doria Manfredi≫,
Britannica
- ^
Javier Espinoza: ≪Revealed: the identity of Puccini's secret lover≫,
the Guardian
30. september 2007
|
---|
Komponister
| Tidligromantikk
(1820-1848)
| |
---|
Høyromantikk
(1848-1890)
| |
---|
Senromantikk
(1890-1910)
| |
---|
|
---|
Begrep
| |
---|
Relatert
| |
---|