Geovitenskap
eller
geofag
er en gren av
planetologien
som omfatter
vitenskapen
rettet mot
jordkloden
som helhet. Dette omfavner i hovedsak
disiplinene
geologi
,
geokjemi
,
geomorfologi
,
glasiologi
,
hydrologi
,
meteorologi
,
geofysikk
,
geografi
og
geodesi
, der de fleste disiplinene er tverrvitenskapelige. Her star fagene
fysikk
,
kjemi
,
biologi
,
kronologi
og
matematikk
sentralt i fortielsen av
tellus
.
- Hovedartikkel:
Jordens alder
Moderne
geologer
regner
jordkloden
som 4,54 milliarder ar gammel (± 1%). Dette har man funnet ut gjennom
radiometrisk datering
av bergarter pa
manen
. Grunnen til at man ikke kan finne sa gamle bergarter pa jorden er fordi
temperaturen
var for varm til at
halveringstiden
kunne starte, i tillegg til det faktum at ingen kontinenter er eldre en fire milliarder ar, og ingen havbunn eldre enn 200 millioner ar.
- Hovedartikkel:
Platetektonikk
Geovitenskapen er med pa a forklare gjennom blant annet
platetektonikk
hvordan
geologiske
fenomener som
fjelldannelse
,
vulkaner
og
jordskjelv
oppstar og utvikler seg i
jordskorpen
. Under jordens
litosfære
ligger
mantelen
, der er bergartene varme og i mer eller mindre flytende form avhengig av avstanden fra kjernen. Denne massen av flytende stein kaller man
magma
. Magmaen far i likhet med luften i
atmosfæren
,
høytrykk
og
lavtrykk
, noe som skaper strømmninger og bevegelse i jordens indre. Disse strømmningene har ekstreme krefter og er grunnlaget for platetektonikken. Ny jordskorpe blir dannet ved
havbunnsspredninger
som
Den midtatlantiske ryggen
, mens gammel jordskorpe blir presset under en
subduksjonssone
. Dette er ogsa omradet hvor bergarter blir omdannet, kjent som det
geologiske kretsløpet
.
- Hovedartikkel:
Jordskjelv
Jordskjelv skapes fordi
kontinentalplatene
beveger pa seg mot hverandre, eller pa langs av hverandre som ved
San Andreas-forkastningen
slik at man far en gnisning. Kontinentalplatene beveger seg fra 50 til 100
mm
per ar. Men det er ekstreme mengder med
masse
som gjør at rykningen kan bli veldig merkbar.
- Hovedartikkel:
Vulkaner
Vulkaner skapes vanligvis der to kontinentalplater møtes enten ved en spredning eller ved en subduksjon.
Riftdalen
er et godt eksempel pa et spredningssted. Her gar to kontinetalplater fra hverandre, og magmaen presses opp til overflaten. Pa
Jan Mayen
og
Island
har det samme skjedd, bare her var det midthavsryggen i Atlanterhavet som var arsaken. Man kan ogsa fa vulkansk aktivitet ved subduksjonssoner i
Andesfjellene
som man finner i
Ecuador
. Det finnes ogsa sakalte ≪
hot-spot-vulkaner
≫ som blir skapt midt oppa en kontinentalplate.
Hawaii
er et eksempel pa en slik vulkan. Ved en slik vulkan er det rett og slett bare en are eller strømmning med magma som sliter seg opp gjennom berggrunnen.
- Hovedartikkel:
Jordens atmosfære
Atmosfæren
omkranser jordkloden og strekker seg fra
troposfæren
til
eksosfæren
opptil tusen
km
over jordskorpa eller havoverflaten. Atmosfæren bestar av
nitrogen
(78,1
%
) og
oksygen
(20,9 %), med mindre mengder
argon
(0,9 %),
karbondioksid
(0,038 %, økende),
vanndamp
, og andre gasser. Det
magnetiske feltet
laget av
mantelen
skaper
Magnetosfæren
som beskytter jordens atmosfære fra
solvinder
. Mens
drivhusgasser
som
vanndamp
,
karbondioksid
bidrar til at vi har
drivhuseffekten
.
- Hovedartikkel:
Kvartærgeologi
Kvartærgeologien
star for det meste av dannelsen til store landskapsformer i Norge og norden. Etter ca. 40 istidsperioder har skapelsen av
U-daler
,
fjorder
og landformer som
Jutulhogget
i
Rondane
, blitt de synlige bevisene for at ekstreme krefter har vært i bevegelse. Vi kan ogsa finne moreneformer sa langt sør som til
Polen
. Svært mye er usikkert innen kvartærgeologien, og en av diskusjonene gar pa nar kvartær startet. Mens en annen diskusjon gar pa om isdekket i Norge strakte seg sammenhengende over
Nordsjøen
til De britiske øyer, eller ikke.
Geovitenskap blir vanligvis delt inn i de tre sfærene
litosfære
,
hydrosfære
og
atmosfære
. Disse inneholder
bergarter
,
vann
og
luft
. Noen regner
kryosfæren
og
pedosfære
som en egne sfærer.
Disiplin
|
Underdisipliner
|
Geologi
|
Økonomisk geologi
,
ingeniørgeologi
,
miljøgeologi
,
historisk geologi
,
kvartærgeologi
,
planetarisk geologi
,
sedimentologi
,
strukturgeologi
,
vulkanologi
,
klimatologi
,
hydrogeologi
,
Paleontologi
,
Palynologi
,
Mikropalynologi
|
Naturgeografi
|
Fysisk geografi
,
biologisk geografi
,
klimatologi
,
biogeografi
|
Geokjemi
|
Isotopgeokjemi
,
kosmokjemi
,
biogeokjemi
organisk geokjemi
|
Geomorfologi
|
|
Geofysikk
|
Geokronologi
,
gravimetri
,
geodesi
,
seismologi
,
geodynamikk
|
Glasiologi
|
|
Mineralogi
|
Krystallografi
,
gemmologi
,
optisk mineralogi
|
Petrologi
|
|
Speleologi
|
|