Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En
geostasjonær bane
eller
geostasjonær jordbane (GEO)
er en sirkulær
bane
ca. 35 786 km direkte over jordas
ekvator
. Ethvert objekt i banen roterer om jorda i samme retning som jordas egen rotasjon om sin akse og har en
omløpstid
som tilsvarer
jordrotasjonen
(23 timer, 56 minutter og 4,1 sekunder, eller ett
siderisk døgn
). Sett fra jordoverflata vil en
satellitt
i geostasjonær bane synes a sta stille pa samme punkt pa himmelen.
Geostasjonære baner er nyttige fordi de plasserer satellitten stasjonært med hensyn til et fast punkt pa den roterende jorda. Man kan da rette en
antenne
i en bestemt retning for a fa kontakt med satellitten.
Geostasjonær bane er et spesialtilfelle av
geosynkron bane
. En satellitt i geosynkron bane vil ha omløpstid pa nøyaktig ett
(siderisk) døgn
, men banen er
elliptisk
, ikke nødvendigvis sirkulær. Banen er heller ikke nødvendigvis i jordens
ekvatorialplan
.
Den britiske
science fiction
-forfatteren
Arthur C. Clarke
gjorde ideen om
kommunikasjonssatellitter
i geostasjonær bane allment kjent gjennom sin detaljerte beskrivelse i artikkelen "Extra-Terrestrial Relays - Can Rocket Stations Give Worldwide Radio Coverage?"
[1]
, publisert i elektronikkmagasinet
Wireless World
i 1945.
[2]
Dette gjør at geostasjonær bane av og til omtales som ≪Clarke-banen≫ (engelsk: "The Clarke Orbit" eller "The Clarke Belt").
[3]