Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Frederik von Krogh
(født 7. oktober 1732 i
Trondheim
, død
3. august
1818
i Trondheim) var en norsk
offiser
.
Han var sønn av generalløytnant
Georg Frederik von Krogh
, inntradte
1749
som
fenrik
i
1. vesterlenske Infanteriregiment
, og ble overført
1750
til Grenaderkorpset i
København
, hvor han
1752
ble
sekondløytnant
og
hoffjunker
. Aret etter vendte han tilbake til vesterlenske regiment som
kaptein
og kompanisjef, og begynnelsen var dermed gjort til hans hurtige avansement. Dette skyldes dels slektskap og hoffgunst, men von Krogh var ogsa sin egen lykkes smed. Han hadde gode evner og anlegg for tjenesten, og var fra første stund av besjelet av en glødende interesse for a lære den a kjenne. Dette førte til at han ved
syvarskrigens
utbrudd søkte og fikk ansettelse i den
prøyssiske
hær som
volontær
. Han gjorde seg bemerket hos
Fredrik den store
og fikk tillatelse til a gjøre hele felttoget
1757
i hans generalstab. Under retretten etter
slaget ved Kolin
, da han ble saret, red han ved siden av kongen da denne ledsaget av fa ryttere matte bane seg vei gjennom en
flokk
pandurer
, som forfulgte dem. Etter at sarene var leget, fikk han ansettelse i feltmarskalk
Keiths
korps.
Han synes a være vendt tilbake til Norge om høsten
1758
, deltok i troppesamlingen i
Holsten
samme ar og ble utnevnt til
generaladjutant
hos
Frederik V
.
1760
ble han kun 28 ar gammel forfremmet til
oberst
og sjef for
1. throndhjemske Infanteriregiment
. I spissen for denne avdeling innfant han seg
1762
i
Mecklenburg
, da hæren under
Saint-Germain
skulle ta opp kampen mot
russerne
.
1768
ble von Krogh kammerherre,
1772
generalmajor av infanteriet og kommanderende general nordenfjells,
1774
hvit ridder
,
1781
generalløytnant.
Etter regjeringsskiftet i
1784
stod von Krogh fremdeles i høy gunst.
Kronprinsen
, som hadde lært ham a kjenne under det korte
felttoget 1788
, lot ham samme ar utnevne til kommandant i Trondheim,
1793
til general av infanteriet,
1801
til ridder av
Elefantordenen
. Han var en av de generalene som bade kronprinsen og kongen betrodde seg til og spurte om rad, og enna 80 ar gammel brevvekslet han med kongen. Han fikk avskjed med full gasje
1. januar
1814
. Etter Norges adskillelse hedret den svenske regjering ham med
Serafimerordenen
den 8. september
1815
.
[3]
Von Krogh eide flere garder, og var den første som dyrket
poteter
i Norge. Han var gift to ganger; første gang
11. desember
1760
med Elisabeth Schøller (
1744
–
63
), annen gang
26. mars
1765
med Margrethe Lerche (
1733
–
1807
). Han var far til
Georg Frederik von Krogh
- Anker, Carl Johan
(1885)
Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske arme ansatte generalspersoner : 1628-1885