Generalguvernør er en betegnelse for den fremste tjenestemann i et territorium.

Betegnelsen ble tidligere brukt i britiske kolonier. Den benyttes fortsatt om kronens øverste representant i samvelderikene , landene som deler statsoverhode med Storbritannia. I disse landene utøver generalguvernøren monarkens fullmakter og plikter som statsoverhode. ^[1]

Tittelen er historisk ogsa benyttet i Sverige , der den første generalguvernør over Finland ble utpekt i 1594. Det ble ogsa utnevnt generalguvernører i andre svenske besittelser, Estland , Livland og Pommern . Tidvis kunne tittelen ogsa benyttes i det egentlige Sverige. I Finland ble tittelen videreført etter at landet ble avstatt til Russland . I 1814 var Hans Henrik von Essen tiltenkt rollen som generalguvernør i Norge , men ble i stedet formelt kalt stattholder . ^[2]

Betegnelsen generalguvernør er ogsa benyttet for den øverste administrative og eller militære leder for belgiske , danske , franske , nederlandske , portugisiske og spanske kolonier.

Etter at USA overtok Filippinene fra Spania i 1898 ble landet i arene 1905 til 1935 styrt av en generalguvernør. Japans øverste leder pa Taiwan fra 1895 til 1945 og i Korea fra 1910 til 1945 var ogsa generalguvernør. Etter at Tyskland okkuperte deler av Polen i 1939 ble Generalguvernementet etablert, med en generalguvernør i spissen.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]