Galei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Modell av galei fra antikken
Modell av fransk galei

Galei er en skipstype som har sin opprinnelse i oldtidens Roma og Karthago , et krigsskip som ble rodd av slaver. For a kunne forflyttes over lengre strekninger, ble galeier rigget med to master og latinerseil, men de ble alltid rodd i kamp.

Galeien [ rediger | rediger kilde ]

Skipstypen kom etterhvert i bruk i en rekke middelhavsland. Det er bygd galeier med opptil tre dekk for roere, 500 totalt. Pa de største arene var det fire roere pa hver. Fartøystypen var i bruk frem til slutten av 1700-tallet .

I vare farvann var galei et langt, smalt, lettgaende seil- og rofartøy med stor besetning, de hadde gjerne 18 til 26 arer. De nordiske galeiene var bestykket med 1 til 4 kraftige kanoner i stevnen og mindre sideskyts. Galeiene var lite sjødyktige. I Norge var galei et fellesnavn for bl.a kanonsjalupper , kanonjoller og skjærbater .

Galeienes ankomst til Danmark-Norge [ rediger | rediger kilde ]

Fellesbetegnelsen galei pa rofartøy for militær hensikt som ment en rekke skipstyper i de norske farvannene kom til Norge i midten av 1500-tallet.

Galeibyggingen av større rofartøyer som betegnes som galei var kjent siden 1566 , kan ha vært inspirert av de engelske rofartøyer som betegnes som galleass , fullriggede, smalt og lavbordet krigsskip. I 1555 ble en bark bygget pa samme mate ved a ha 40 til 60 arer med et dekk over. Bestykningen var deretter satt pa det øverste dekket som med de engelske galleasser. Galeier fram til cirka 1600 besto av ulike skipstyper som en bark, en jakt/jagt, en pinke, en dobbelt pinke eller en rorsjagt (kjent siden 1550).

Frederik II ansatte en skipsbygger ved navn Hugo Beda i 1573 som dro til Norge der han fikk en gard med eiendommer pa livstid uten avgift. Etter a ha slatt seg ned fikk han ordre for a bygge 3 nye galeier. Skipsbyggerens opprinnelse er ikke kjent, men kan være fransk dersom han var kjent med galeibygging. De tre galeier ble en suksess, 10 andre var bygget i løpet av 1570-arene. I 1576 var 18 galeier bygget i Danmark-Norge. Trønderne bygget en galei og en bark i desember 1579 . En skipsbygger var sendt til Bahuslen av kongen for a fullført byggingen av en galei i 1581 . En annen galei ble ogsa bygget samme ar i Akershus len.

I 1576 var et storskip, ≪Hercules≫ pa 200 lester utrangert. Det ble ombygget til en galei som kunne ha en tung bestykning pa 16 store kanoner opptil 24 punds kaliber. De større galeier fram til midten av 1600-tallet var egentlige smale orlogsfartøyer med full rigg fremfor gruntgaende, raske rofartøyer, mer lik galeas enn galei. De mindre galeier hadde latinerseil. En utgiftspost over proviant bevart fra mai 1576 for ≪Danske Galej≫ antyder et samlet mannskap pa 160 mann inkludert roere.

Christian IVs galeier [ rediger | rediger kilde ]

Christian IV hadde egne galeieskadrer i den dansk-norske fellesflaten som i ettertiden var navngitt som ≪David≫, ≪Salomon≫, ≪Jacob≫, ≪Blaa Mynde≫ f.eks og noe mer broket utfra hvilken skipstype det var tale om. ≪David≫ sjøsatt i 1580 hadde et deplasement pa 200 tonn og et mannskap pa 52 mann med 24 skyts ombord, hadde tre master med under- og mersseil og kunne og drives frem med arer. Mesteparten av galeiene var bygget i Norge ved Christian IVs kroning i aret 1596 .

Betegnelsen jagt som var anvendt for de mindre rofartøyer i dansk tjeneste, var ogsa brukt om en typisk galei som ≪Pønitens≫ sjøsatt i 1602 pa 100 tonn i deplasement med en bestykning pa 10 skyts.

Fra midten av 1500-tallet var franske skipsbyggere hyret for galeibygging i Danmark-Norge. Fra 1600 finnes det bevarte konstruksjonstegninger av galeier av middelhavstype som kan ha vært disse som betegnes som jagter. I 1597 ble skotske skipsbyggere hyret for a bygge galeier, den første var David Balfour som skulle bygge storskipet Tre Kroner . Balfour bygget en galei pa 40 alen i kjøllengde med 24 arer pa hver side, senere to mindre galeier med 17 arer pa hver side.

En lettere type med latinerseil og stevnarmering beregnet for lokalforsvar og seilas i indre farvann var oppført som en del av det norske sjøforsvaret fra midten av 1500-tallet, men de var dyre a bygge og utruste. Under Kalmarkrigen uttrykket nordmenn flere ganger ønske om a fa bygge de mer robuste skjærbater overfor kongen fremfor galeier som var vanskelig a bygge med liten ekspertise fra før.

Dette var noe rettet opp omkring 1618 da galeibyggingen var gjenopptatt og et stort antall var bygget. Dette skulle vise seg a være et hell for forsvaret av de danske øyene under keiserkrigen 1625-29. Etter at de keiserlige styrker hadde tatt halvøya Jylland høsten 1627 matte kongen gjøre bruk av sin flate for a hindret de keiserlige fra a komme seg over til øyene. Med en aggressiv bruk av de mindre fartøyer medregnet galeiene klarte danskene a forsvare sitt farvann, a rette angrep pa keiserlige holdepunkter og a avverge forsøk pa a organisere en sjøstyrke. Ved arsskiftet 1628/29 var det tilsammen 21 galeier under det danske flagget, størstedelen var bygget i Norge.

Først i 1632 beordret Christian IV alle norskbyggede galeier nedsendt, de erstattes av skjærbater som roersjagter . I arene framover besluttet man at de gjenværende galeiene skulle selges. Det skyldes mangel pa penger til a ha disse i krigsberedskap. To nye galeier, ≪Højenhald≫ og ≪Ørnen≫ var bygget omkring 1636. De var egentlig mindre orlogsfartøyer, mer som fregatter med arer i tillegg. Skip med tungt artilleri var na foretrukket. Flere skip som fikk tilleggsnavn galej som ≪Samsons Galej≫ kunne mer betegnes som mindre, fullriggede fartøyer med arer i tillegg.

Cort Adeler [ rediger | rediger kilde ]

Den norskfødte sjøoffiseren Cort Adeler hadde bakgrunn i venetiansk tjeneste fra 1641 og hadde deltatt i krigene mot tyrkerne i Det osmanske riket hvor galeien var fremdeles dominerende i sjøstridighetene. Han la sitt elsk pa den sedvanlige galeien av middelhavstype som bygges i tyrkisk fasong med apent fribord, tung stevnarmering med overbygg og hytte ovenpa akterenden. Denne skipstypen var slankere, gruntgaende med stor besetning av roere som ble arrangert i samme fasong som pa middelhavsgaleier.

Som generaladmiral for den dansk-norske fellesflaten i 1663 startet Adeler en massiv opprustning med nybygging og oppkjøp av mange krigsskip. Det var bare fire jagter tilbake aret før. Etter a ha vært i Nederland kom han til Bergen i mars 1664 hvor han oppførte et verft for bygging av galeier. I juli, fa maneder senere, ble den første galeien ved navn ≪Friderich≫ ferdigstilt etter a ha vært ført fra Nederland. Som den tyrkiske galei nr. 1 var denne modellen for tre andre galeier som ble bygget i 1666 i København .

Den voldsomme nysatsingen pa galeier som en midlertidig avløsning av skjærbater skyldes de nye forhold etter Karl Gustav-krigene , svensk herredømme over vestkysten mellom Falsterbo i sør og Halden i nord med mye skjærgardsfarvann som ble oppfattet som en ny trussel pa sjøsiden mot Danmark-Norge. Med den nye skipstypen kunne ogsa sterkere krigsskip i skjærgarden angripes fordi den sterke stevnarmeringen kunne ha større stykkvekt enn tidligere, delvis beskyttet av en lukket bakk med dobbelt frontvegg som kunne beskytte roere mot beskytning forfra.

De nye galeier etter tyrkiske mønster som Adeler innførte, var en suksess pa de fleste omrader. De kunne ha en fast besetning pa bare 20 mann i tillegg til de mange roere som kunne besta av soldater eller sjømenn fra kystbefolkningen, dermed avlastet de de større orlogsfartøyene. Ikke lenge etterpa innførte Sverige den nye skipstypen som motsvar mot de dansk-norske galeier som hadde vist seg formidable som et kraftig vapen i skjærgardskrig. Gyldenløvefeiden 1675-79 sa ikke mye strid mellom galeier og fiendtlige skip, men de var meget anvendelige til støtte for de norske styrker i Bahuslen .

Tordenskjolds galeier [ rediger | rediger kilde ]

Adeler hadde ved sin død i 1675 bygget 8 større galeier med en lengde pa mellom 70 og 104 fot samt et mindre antall mindre galeier ogsa betegnet som halvgalei, noe større enn en skjærbat. Behov for et stort mannskap av roere som matte underholdes tvang fram en begrensning pa antall galeier som i 1697 var pa 6 stykker som matte i opplag nar det ikke var krigsberedskap.

Dette antallet var noe øket under den store nordiske krigen da det var oppstatt et behov for gruntgaende krigsfartøyer som kunne støtte stykkprammer og for a angripe mal i kysttrakter ved Rugen som pa den svenske vestkysten. Galeiene under denne krigen var i hovedsak bemannet med nordmenn. Under slaget i Dynekilen hadde Tordenskjold med seg tre galeier, ≪Louise≫, ≪Prins Christian≫ og ≪Charlotte Amalie≫ som var meget viktig for a kunne slepe stykkprammene. Galeiene deltok i kampene under den berømte sjøhelten i arene 1716 til 1719 med stor heder.

De siste galeier i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Etter den store nordiske krigens slutt fortsatte galeitjenesten i det norske forsvaret som del av den dansk-norske fellesflaten, men nedrustingen i arene framover førte til et synlig forfall som ble aktualisert i 1740-arene. Da hadde svenskene startet en ny militær opprustning med en atskilt skjærgardsflate som kunne bli et alvorlig problem for forsvaret av Norge. En egen flotilje forutbestemt for Norge med base i Stavern ble planlagt. Den skulle besta av 8 galeier, 1 fregattgalei, 1 brigantingalei, 6 skjærbater, 6 dobbelte sjalupper, 2 stykkprammer, 1 hukkert og 1 galiot.

Fredriksvern Verft ble anlagt fra 1750 til 1767 med tilsammen ti galeiskur og seks skjærbatskur langs sjøen og ble basen for den nye flotiljen, den sakalte Fredriksvernflotiljen . Det første fartøyet som var bygget var ≪Moss≫ pa 40 arer som ble sjøsatt i 1762 . Fram til 1767 var 11 galeier bygget, en med 40 arer, 8 med 32 arer og 2 med 24 arer. Den største av disse galeiene hadde en besetning pa 189 mann, det var to mann pa hvert par arer. Den vanlige galeien i 1760-arene var opptil 120 fot lang, 20 fot bred og 6 fot dypgaende og hadde to master med latinerseil.

Galeiene var mobilisert for krig flere ganger uten a ha sett strid, men bare to ganger var de norske galeier i krigsoppdrag, under Tyttebærkrigen og i 1801 . Arene mellom 1801 og 1807 var en fredelig tid som sa mye nedrustning. Tiden for tanker om en fornyelse av flotiljen var ankommet. Mobiliseringen i 1801 hadde vist at galeiene var lite brukbare med altfor stor behov for mannskap. De mindre, billigere kanonsjaluppene kunne ha tyngre skyts med seg, slik at disse kunne erstatte de større og mer krevende galeiene.

I 1807 var bare to galeier tilbake, resten var solgt. De ble raskt utrangert da større kanonsjalupper for de tyngre sjøartilleristykker med en lengde pa 70 fot ble bygget for et mer effektiv forsvar med halvparten av en galeis besetning.

I Norge eksisterer fortsatt minner om bygging av denne battypen i form av galeiskurene ved Fredriksvern Verft i Stavern anlagt mellom 1750 og 1758 .

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Galei&oldid=24361350 ≫